Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Ny undersøkelse hevder at når ytringsfrihet veies opp mot hensynet til vern av utvalgte grupper vektlegger befolkningen vern framfor ytringsfriheten. Men det handler ikke om ytringsfrihet i juridisk forstand.
 Foto: © txakel

Ny undersøkelse hevder at når ytringsfrihet veies opp mot hensynet til vern av utvalgte grupper vektlegger befolkningen vern framfor ytringsfriheten. Men det handler ikke om ytringsfrihet i juridisk forstand. Foto: © txakel

– Rapporten blander jus og moral

Fritt Ord-støttet forskningsprosjekt har minimal verdi som mål på ytringsfrihetens status, mener seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i Human-Etisk Forbund.

Publisert:

Sist oppdatert: 04.09.2014 kl 10:09

Onsdag ble rapporten: Ytringsfrihet i Norge: Holdninger og erfaringer i befolkningen presentert hos Fritt Ord. Den er et resultat av forskningsprosjektet Status for ytringsfriheten i Norge, som er et samarbeide mellom Institutt for samfunnsforskning (IFS) og Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved Universitetet i Oslo, Fafo, TNS Gallup, jurist Jon Wessel-Aas, med prosjektstøtte fra Fritt Ord.

Undersøkelsen er en todelt monitorundersøkelse der de både har hatt et etnisk norsk og et ikke-vestlig utvalg.

I rapporten kommer det blant annet frem:

  • Når ytringsfrihet veies opp mot hensynet til vern av utvalgte grupper (som barn og unge, de som utsettes for rasisme eller de som tilhører en bestemt religion), vektlegger befolkningen vern framfor ytringsfriheten.
  • Menn og personer under førti år vektlegger gjennomgående ytringsfriheten mer enn andre hensyn
  • Det er stort sammenfall mellom holdninger i befolkningsundersøkelsen og i minoritetsundersøkelsen.

Ytringskultur – ikke ytringsfrihet

Seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i Human-Etisk Forbund var til stede da funnene ble presentert. Han stiller seg meget skeptisk til en undersøkelse som etter hans syn blander jus og moral, og at det ikke finnes grunnlag for å hevde at folk vektlegger vern fremfor ytringsfrihet.

– Dette fremstår ikke som en rapport om ytringsfrihet. Det de snakker om er ytringskultur i bred forstand, i form av hva det er akseptabelt å snakke om rundt middagsbordet, blant kollegaer osv. Men det er et annet spørsmål. Det handler om den allmenne kulturen for meningsutvekslinger i samfunnet, sier Pettersen.

Han understreker at han snakker på bakgrunn av det som ble presentert på seminaret og i en artikkel i Aftenposten, og ikke selve rapporten.

– En del av det de legger frem er for så vidt interessant, men det handler om ikke ytringsfrihet i juridisk forstand. Jeg er åpen for at det er andre måter å definere ytringsfrihet på, men skal man fravike en juridisk forståelse, bør det gjøres svært tydelig.

Ulne formuleringer

I tillegg til uklarheten rundt selve ytringsfrihetsbegrepet oppfatter han spørsmålsformuleringene som ulne og svært åpne for tolkninger både av respondenter og forskere i etterkant.

Det han derimot synes er av verdi i undersøkelsen er hva den sier om aksept for ulike ytringer i samfunnet, og hvordan dette fordeler på seg på kjønn. Samtidig peker han på hvordan det stereotypt kan leses som kvinner er mer beskyttende enn menn, sett opp mot spørsmålsstillingen.

– Det virker som problemstillingene gjennomgående er formulert som ytringsfriheten satt opp mot det å være snill mot noen. De er gjennomgående stilt i sjangeren: «Vil du ha ytringsfrihet eller vil du at lille Petter ikke skal bli mobbet?», «Vil du ha ytringsfrihet eller vil du ha rasisme i samfunnet?»…

En av få ting som forbauset ham med funnene var hvor liten forskjell det var mellom holdningene til etniske nordmenn og ikke-vestlige innvandrer. Men han tror det kan skyldes en svarprosent på 15 prosent og et utvalg hvor det er overrepresentasjon av informanter med røtter i tidligere Øst-Europa. En skjevhet forskerne også var åpne om.

Ingen juridisk definisjon

Etter presentasjonen mener han at den viktigste lærdommen er at den viser behovet for en undersøkelse som ser på befolkningens faktiske forhold til ytringsfriheten. Forstått som hvor grensene går for hva som juridisk kan sies.

Forskningsleder Bernard Enjolras ved ISF er ikke enig i at undersøkelsen blander jus og moral. Først og fremst fordi han mener det er moralen, forstått som verdier, normer og holdninger de har vektlagt. Samtidig hevder han at jus kan forstås som moral satt i system og at «undersøkelsen gjør det mulig å måle i hvilken grad jusen (når det gjelder ytringsfrihet) får støtte i befolkning enten ved at opinionen er samstemt med lovgivning og trekker de sammen grensene for ytringsfrihet som loven, eller ved at den avviker.

Han påpeker videre at det ikke er hvordan ytringsfrihet er regulert etter loven de har undersøkt.

– Rapporten fokuserer på befolkningens holdninger og erfaringer og ikke om hvordan folk forstår eller har kunnskap om lovgivning relativt til ytringsfrihet (og dens regulering). Vi undersøker befolkningens verdier, normer, sosiale praksiser og erfaringer – ikke hvordan ytringsfriheten er regulert, sier Enjorals.

Han forklarer ellers at undersøkelsen har fulgt denne definisjonen av ytringsfrihet:

«Begrepet «ytring» forstås i denne sammenhengen som en handling som sikter mot å formidle en idé eller holdning gjennom kommunikasjonsmidler som kan være verbale eller ikke-verbale, muntlige eller skriftlige, publiserte eller upubliserte. Med begrepet «ytringsfrihet» menes et bredt spektrum av prinsipper som garanterer frihet til å tro, til å utrykke seg og til å publisere.»

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.