Kulturminister Thorild Widvey la tirsdag frem forslag til at hvordan skillet mellom stat og kirke skal bli tydeligere. Foto: Aslaug Olette Klausen

Mot mer skille - men de vanskelige spørsmålene utsettes

Statsråden presenterte i dag et forslag der Kirken blir mer selvstendig. De økonomiske konsekvensene det vil få for både kirken og andre tros- og livssynsamfunn vil først avklares senere.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Kulturminister Thorild Widvey la i dag frem høringsforslag for et tydeligere skille mellom staten og Den norske kirke.

I forslaget ligger det at staten ikke lenger skal være arbeidsgiver for kirkens ansatte, og denne vil bli et selvstendig rettssubjekt. Finansieringen vil fortsatt være stat og kommunes ansvar, gjennom videreføring av paragraf 15 i kirkeloven og et rammetilskudd fastsatt over statsbudsjettet. Tilskuddet skal fortsatt ligge på dagens nivå.

Fortsatt folkekirke

Målsettingene for forvaltningsreformen er å gi kirken selvråderett og legge grunnlaget for en større grad av likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Lovendringene vil kunne tre i kraft fra 2017.

– Det er et viktig mål for regjeringen å beholde folkekirken, det understreker jeg veldig sterkt.

– Endringene vil ikke være så merkbare for kirkens medlemmer, tror jeg. Det er heller ikke et mål. Folk skal ikke kjenne det som kirken blir tatt i fra dem. Snarere tvert i mot skal de i enda sterkere grad kjenne at kirken blir deres. Det er et viktig mål for regjeringen å beholde folkekirken, det understreker jeg veldig sterkt. Med dette skillet fra staten blir det folket sin kirke, sa Widvey på pressekonferansen.

Forslaget er å regne som et første steg, der departementet foreløpig har latt alle vanskelige områder og konsekvensutredninger ligge til fase to. Det er dermed ikke avklart hvordan eierforholdet til Opplysningsvesenets fond vil være. Spørsmålet om fremtidig pensjon for kirkens ansatte er heller ikke besvart, utover at dette vil falle inn under rammetilskuddsordningen.

Ikke tatt stilling til konsekvenser

Hva rammeavtalen med overføringer til kirken vil ha å si for kompensasjonsordningen for andre tros- og livssyn er ikke klart.

– Det er blant annet en del av de tingene vi nå må utrede underveis. Vi har ikke tatt stilling til realitetene i forhold til det. Men det er en av de tingene vi må jobbe med, sa Widvey til Fritanke.no etter presentasjonen.

Widvey forklarer at departementet ikke er ferdige med å vurdere om det foreslåtte rammetilskuddet til Den norske kirke vil få konsekvenser for beregning av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, men at den nye ordningen vil være klar og gjelde fra og med Statbudsjettet for 2017. Statsråden legger til at beregning av tilskudd også vil bli vurdert i arbeidet med en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn.

– Når vil den samlede loven for tros- livssynsamfunn foreligge?

– Vi har ikke bestemt ennå når den vil være ferdig. Men vi er opptatt av å ta ting i riktig rekkefølge her, og synes det er viktig å få denne prosessen i gang. Så skal vi utarbeide forslag og arbeide med det

Human-Etisk Forbund fornøyd

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund sier i en pressemelding at:

– Større frihet for Den norske kirke har alltid vært en av våre hjertesaker. Alle skritt i retning av et skille mellom stat og kirke er gode skritt.

Hun etterlyser likevel flere grep og et høyere tempo for et endelig skille mellom stat og kirke.

– Den norske Kirke er fortsatt utnevnt til å være Norges Folkekirke i Grunnloven. Inntil det endres vil vi ikke oppnå et fullt skille mellom stat og kirke og den norske kirke vil ikke kunne nyte full frihet

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

HEFs generalsekretær Trond Enger holdt appell utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo i dag, til støtte for den dødsdømte Ahmad Al Shamri.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...