Hva er det egentlig som skjer der ute, på bakken, når landets skoler og barnehager skal hjelpe Den norske kirke med å fylle opp landets gudshus nå i tiden før jul?

Fritanke.no har spurt medlemmer i Human-Etisk Forbund om å sende oss historier fra virkeligheten.

Den lengste svaret kommer fra en mor som fikk beskjed om at datteren kunne vente utenfor kirken mens de andre var inne, fordi de ikke hadde kapasitet til å arrangere noe alternativ. Hun ble også belært om den «kristne kulturarven» og møtte generelt lite forståelse.

Du kan lese morens historie øverst i faktaboksen til høyre. >>

Øving i skoletida

Det er ikke bare skolegudstjenesten som er tema for de beretningene vi har fått. På mange skoler er det vanlig å legge også øving til skolegudstjenesten inn i skoletida. Til tross for at slike øvinger er svært vanlige, har ikke staten så langt forholdt seg til dette prinsipielt.

Det meste tyder imidlertid på at det er fritaksrett fra slike øvinger, og at skolen plikter å arrangere et likeverdig alternativ. Fylkesmannen i Hordaland har nylig presisert overfor Bergen kommune hvilke regler som gjelder.

«Hans lave status i klassen ble ikke bedre»

Flere av innspillene vi har fått handler om øving til skolegudstjeneste. En innsender forteller at klassen til vedkommendes barn (4. trinn) har fått ekstra ansvar for julegudstjenesten og at det derfor følger en del øving med på kjøpet.

Her er noen klipp fra ukeplanen på den aktuelle skolen:

• «Vekelekse: Øv på songane til julegudstenesta som skal vera i kyrkja torsdag 19.desember»
• «4.trinn skal ha ansvaret for julegudstenesta i kyrkja dette året. Det er derfor viktig at dei kan songane godt».

Øving til kirkegang i skoletida finner vi også i denne historien.

• «Klassen til min sønn fikk "ansvaret" for å gjennomføre en gudstjeneste i kirka. De var altså delaktig i å levere innholdet. De øvde i skoletida, og de gjennomførte i skoletida. Vi reserverte oss, men det var trist for sønnen vår fordi så mye foregikk i skoletida. Hans lave status i klassen ble ikke bedre av at han ikke deltok i disse fellesskapsaktivitetene. Klager ble blåst vekk og nærmest ledd av.»

Barn vil være med vennene sine

Presset for å delta i gudstjeneste og andre kirkearrangement kommer ofte fra barna selv, etter at skolen eller barnehagen har skapt en forventning om at «alle skal».

• Sønnen min fikk invitasjon til overnatting i kirken i ranselposten. En slik invitasjon skaper en forventning om deltakelse som aldri ville oppstått hvis det var en invitasjon som kom i min postkasse og som jeg selv kunne tatt stilling til. Slik jeg forsto det da var dette en fast tradisjon, og derfor greit.

Les historien til en forelder som ikke orket å stå imot presset i historie 2 i faktaboksen til høyre. >>

Noen ser seg nødt til å ta seg fri fra jobben for at barnet deres ikke skal føle seg utenfor.

• Jeg har sett meg nødt til å ta fri fra jobben for å ta våre barn ut av barnehagen de dagene det er gudstjenester, slik at ingen skal spørre min datter hvorfor hun ikke er med.

I mange tilfeller er informasjonen mangelfull:

• Jeg har ei datter i barnehage på ett år. 1. desember var de i kirka. Vi fikk ingen oppslag om dette, heller noen lapp. Informasjonen sto kun på nettsidene, som krever at man aktivt skaffer seg informasjonen selv.

Et HEF-medlem i Nord-Trøndelag forteller at hennes barn måtte være igjen på skolen og rydde etter en felles julefest fordi alle de andre barna skulle i kirken.

– Er rydding etter de andre et likeverdig alternativ? spør hun opprørt.

«Krybbevandring»

Et annet fenomen som er i ferd med å bre om seg er såkalte "vandringer" til kirken, i forbindelse med jul (krybbevandring), påske (påskevandring), og pinse (pinsevandring). Dette kommer i tillegg til de vanlige gudstjenestene som mange skoler og barnehager deltar på.

Hensikten med "vandringene" ser ut til å være å få barn til å komme til kirken slik at de kan lære om kristendommens budskap i forbindelse med disse høytidene, gjerne med litt innlagt kos som gløgg og boller og fakkeltog til og fra.

Et søk på ordet på Google gir over 18.000 treff på ordet «Krybbevandring». Mange av treffene er på ukeplaner til barnehager som "vandrer" med barna til den lokale kirken.

– Jeg er grunnleggende skeptisk til denne «krybbevandringen», og vår skole tilbyr alternativ undervisning. Men samtidig får vi vite at "ingen" pleier å be om det, fordi det er en dramatisering - i kirken. Det er flere som ber om fritak fra selve gudstjenesten, skriver en innsender.

*Se Human-Etisk Forbunds spørsmål og svar om jul og julegudstjenester her

• Her er en sjekkliste HEF mener alle rektorer kan henge opp på kontoret