God stemning da Humanistisk Ungdom var samlet til landsmøte sist helg. På første rad fra venstre: leder Helene Kleppestø, avtroppende nestleder Anders Garbom Backe, økonomileder Synøve Vang og menig medlem Espen Urkegjerde. Foto: Humanistisk Ungdom

Humanistisk ungdom vil ha raskere sekularisering

Helene Kleppestø (20) ble gjenvalgt som leder på Humanistisk Ungdoms landsmøte sist helg. Organisasjonen ønsker raskere sekularisering av staten, ingen misjonering i skolen og lover ny kampanje på femårsdagen til høsten. (26.4.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Humanistisk Ungdom var samlet til landsmøte sist helg. Der ble Helene Kleppestø (20) gjenvalgt som leder.

Hennes visjoner for kommende periode er fortsatt fokus på utvikling av den snart femårige organisasjonen.

– I kommende periode ønsker jeg å forandre litt på organisasjonsstrukturen for å styrke lokallagene. Lokallagene er grunnmuren i organisasjonen vår og er en viktig prioritering, sier Kleppestø.

Hun ønsker også å styrke arbeidet for å beholde medlemmer mellom 20-25 år.

– Dette er en gruppe som faller fort ut om de ikke har sentrale verv. Vi kommer blant annet til å ha et «18+»-seminar til høsten. Vi kommer selvfølgelig til å fortsette å ta vare på medlemmer mellom 15-20 også.

Hun gleder seg til å ta fatt på arbeidet med et nye sentralstyret:

– Nå har vi et friskt sentralstyre som er full av energi og tar initiativ, så jeg ser frem til enda en periode som leder og gleder meg til å jobbe videre med Humanistisk Ungdom. Humanistisk Ungdom har også store planer for en kampanje som blir lansert på vår 5 årsdag 16 august. Stay tuned!


Det nye sentralstyret i Humanistisk Ungdom består av:

Leder: Helene Kleppestø
Nestleder: Daniel Rømuld
Økonomileder: Synøve Vang
Styremedlem: Anine Humlen, Kristoffer Jonsson, Hulda Gran Elvestad, Arnlaug Skjæveland, Marianne Tofte, Eigil Aandahl

Vara: Lyka Camilla Solhaug, Sean Traynor, Ivan-Louis Miranda Husebø, Mathias Wiik Westberg

Uttalelser vedtatt av Humanistisk Ungdoms landsmøte:

Humanistisk Ungdom ønsker sekularisering av statsapparatet

Humanistisk Ungdom berømmer endringene som fremmer sekulariseringen av det offentlige og Den norske kirkes selvstendighet og demokrati. Likevel er Humanistisk Ungdom bekymret for at endringene går for sakte, og at det etter endringene fortsatt vil være en forskjellsbehandling av tros- og livssynssamfunnene i Norge.

Humanistisk Ungdom og vår moderorganisasjon, Human-Etisk Forbund, har satt fokus på urettferdigheten ved statskirkeordningen så lenge vi har eksistert. Med statskirkeordningen favoriserer staten en bestemt religion og gir den privilegier, og dermed forskjellsbehandles andre tros- og livssynssamfunn. Nå, etter at den evangelisk-lutherske kirke har vært Norges statsreligion siden 1537, har sekulariseringen av statsapparatet endelig satt i gang. Den 21. mai 2012 behandles grunnlovsforslag om ny
organisering mellom staten og Den norske kirke. Endelig beveger vi oss mot likestilling av de forskjellige religioner og livssyn, og nærmer oss likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn i Norge.

Humanistisk Ungdom ønsker også å gratulere Den norske kirke for økt internt demokrati. De får nå velge sine egne ledere og liturgi selv. I tillegg blir det ikke lenger et krav at 50 % av regjerningsmedlemmene må være medlem av Den norske kirke. I tråd med globaliseringen verden over, blir Norge stadig et mer mangfoldig land. Mangfold er
berikende, men man må sikre den enkeltes rett og behov for å beholde sin egenart. For å gjøre dette mener Humanistisk Ungdom at statsapparatet må være og opptre livssynsnøytralt. Det vanligste argumentet for å beholde statskirkeordningen er at vi må ta vare på den lange tradisjonen. Humanistisk Ungdom mener at dette ikke er et holdbart argument, og at tradisjoner som diskriminerer ikke bør ivaretas bare fordi det har
forekommet over lang tid.

Humanistisk Ungdom er likevel misfornøyd med at sekulariseringen går alt for sakte. Vi synes det er synd, nå som vi endelig går inn for grunnlovsendringer i 2013, at man ikke går inn for et fullstendig skille mellom stat og kirke. Det er synd at det ikke vises til fellesverdier, men ekskluderende og vage verdier som ”den kristne og humanistiske kulturarv”. Problemet nå er at selv om staten ikke lenger vil ha en statsreligion, vil
den fortsatt ha en statskirke: En folkekirke som vil være nedfelt i grunnloven med den nye formuleringen ”Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten,”.

Det vil fortsatt være uløste problemer, blant annet at kongen og fremtidige regenter ikke vil ha religionsfrihet, at kommunen vil være forpliktet til å bygge og vedlikeholde kirker, samt problemer knyttet til medlemsregisteret med tilhørighetsordningen, osv.
En åpen og inkluderende ”folkekirke” har også sine problematiske sider. Det synes å hentyde at det er norsk å være kristen, noe som er vanskelig for de som føler seg som en del av det norske fellesskapet, men som verken kan identifisere seg med eller ønsker å være en del av en kirke. Fullstendig religionsfrihet innebærer også frihet fra religion.

Når vi snakker om sekularisering av staten og det offentlige er det viktig å presisere forskjellen på statsapparatet - som er de offentlige institusjoner - og det offentlige rom - som omfatter alle private aktører, tros- og livssynssamfunn og uavhengige individer. Det er statsapparatet Humanistisk Ungdom ønsker skal bli livssynsnøytralt. At den luthersk-evangeliske kirke går til den private sfære betyr, som Den norske kirke selv presiserer, ikke at den forsvinner. Humanistisk Ungdom mener at de som ønsker skal ha mulighet til å utfolde sin religiøse tro, og håper også på videre debatt og dialog med kirken og andre tros- og livssynssamfunn i det
offentlige rom.

Livssynsnøytralitet betyr ikke verdinøytralitet. Humanistisk Ungdom mener den norske stat bør bygges på fellesverdier som demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, samt likeverd og solidaritet.

Humanistisk Ungdom ønsker sekulariseringsprosessen som nå er i gang velkommen, men den går dessverre for sakte. Vi mener det er på høy tid å rette opp i de diskriminerende ordningene, og oppfordrer stat og kirke til å skilles fullstendig så fort som mulig.


Grunnskulen - ei misjonsfri sone

Humanistisk Ungdom ynskjer at alle elever i den norske offentlige grunnskule skal kunne
møte kvarandre til ein livssynsnøytral skulekvardag. Slik er det diverre ikkje i dag. Fleire religiøse livssynssamfunn, blant anna Den norske kyrkje, vel å reklamere for sine religiøse aktivitetar i norske skular og delar ut religiøst materiell i skuletida. Vi ynskjer at slik misjon ikkje tek plass i skulen.

Livssynsmyndigheitsalderen i Noreg er 15 år, og elevar i grunnskulen bør difor ikkje utsettast for unødig press og partisk påverknad. Skulen må difor vera basert på eit felles livssynsnøytralt grunnlag. Humanistisk Ungdom meinar at det å utsette elevar for religiøs reklame er eit brot på nettopp dette grunnlaget. Vi ynskjer at elevar skal kunne gå på skulen utan å skulle føle eit religiøst press, av same grunn som vi ynskjer at dei ikkje skal utsettast for eit politisk press. La religion og livssyn vera ein privatsak og la skulen vera for alle, uansett tru eller tvil.

Opplæringslova § 9-6 seiar blant anna at ”Skoleeigaren skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område”. Det er vanskelig å tru at det å misjonere for ein religion ikkje i stor grad er med på å påverke elevane sine holdningar og verdiar. Vi oppfordrar difor alle livssynssamfunn til å ta opplæringslova på ordet og slutte å reklamere på norske grunnskular.

La skulen vera ein misjonsfri sone!

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

HEFs generalsekretær Trond Enger holdt appell utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo i dag, til støtte for den dødsdømte Ahmad Al Shamri.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...