Humanistisk Ungdom var samlet til landsmøte sist helg. Der ble Helene Kleppestø (20) gjenvalgt som leder.

Hennes visjoner for kommende periode er fortsatt fokus på utvikling av den snart femårige organisasjonen.

– I kommende periode ønsker jeg å forandre litt på organisasjonsstrukturen for å styrke lokallagene. Lokallagene er grunnmuren i organisasjonen vår og er en viktig prioritering, sier Kleppestø.

Hun ønsker også å styrke arbeidet for å beholde medlemmer mellom 20-25 år.

– Dette er en gruppe som faller fort ut om de ikke har sentrale verv. Vi kommer blant annet til å ha et «18+»-seminar til høsten. Vi kommer selvfølgelig til å fortsette å ta vare på medlemmer mellom 15-20 også.

Hun gleder seg til å ta fatt på arbeidet med et nye sentralstyret:

– Nå har vi et friskt sentralstyre som er full av energi og tar initiativ, så jeg ser frem til enda en periode som leder og gleder meg til å jobbe videre med Humanistisk Ungdom. Humanistisk Ungdom har også store planer for en kampanje som blir lansert på vår 5 årsdag 16 august. Stay tuned!

Det nye sentralstyret i Humanistisk Ungdom består av:

Leder: Helene Kleppestø
Nestleder: Daniel Rømuld
Økonomileder: Synøve Vang
Styremedlem: Anine Humlen, Kristoffer Jonsson, Hulda Gran Elvestad, Arnlaug Skjæveland, Marianne Tofte, Eigil Aandahl

Vara: Lyka Camilla Solhaug, Sean Traynor, Ivan-Louis Miranda Husebø, Mathias Wiik Westberg

Uttalelser vedtatt av Humanistisk Ungdoms landsmøte:

Humanistisk Ungdom ønsker sekularisering av statsapparatet

Humanistisk Ungdom berømmer endringene som fremmer sekulariseringen av det offentlige og Den norske kirkes selvstendighet og demokrati. Likevel er Humanistisk Ungdom bekymret for at endringene går for sakte, og at det etter endringene fortsatt vil være en forskjellsbehandling av tros- og livssynssamfunnene i Norge.

Humanistisk Ungdom og vår moderorganisasjon, Human-Etisk Forbund, har satt fokus på urettferdigheten ved statskirkeordningen så lenge vi har eksistert. Med statskirkeordningen favoriserer staten en bestemt religion og gir den privilegier, og dermed forskjellsbehandles andre tros- og livssynssamfunn. Nå, etter at den evangelisk-lutherske kirke har vært Norges statsreligion siden 1537, har sekulariseringen av statsapparatet endelig satt i gang. Den 21. mai 2012 behandles grunnlovsforslag om ny
organisering mellom staten og Den norske kirke. Endelig beveger vi oss mot likestilling av de forskjellige religioner og livssyn, og nærmer oss likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn i Norge.

Humanistisk Ungdom ønsker også å gratulere Den norske kirke for økt internt demokrati. De får nå velge sine egne ledere og liturgi selv. I tillegg blir det ikke lenger et krav at 50 % av regjerningsmedlemmene må være medlem av Den norske kirke. I tråd med globaliseringen verden over, blir Norge stadig et mer mangfoldig land. Mangfold er
berikende, men man må sikre den enkeltes rett og behov for å beholde sin egenart. For å gjøre dette mener Humanistisk Ungdom at statsapparatet må være og opptre livssynsnøytralt. Det vanligste argumentet for å beholde statskirkeordningen er at vi må ta vare på den lange tradisjonen. Humanistisk Ungdom mener at dette ikke er et holdbart argument, og at tradisjoner som diskriminerer ikke bør ivaretas bare fordi det har
forekommet over lang tid.

Humanistisk Ungdom er likevel misfornøyd med at sekulariseringen går alt for sakte. Vi synes det er synd, nå som vi endelig går inn for grunnlovsendringer i 2013, at man ikke går inn for et fullstendig skille mellom stat og kirke. Det er synd at det ikke vises til fellesverdier, men ekskluderende og vage verdier som ”den kristne og humanistiske kulturarv”. Problemet nå er at selv om staten ikke lenger vil ha en statsreligion, vil
den fortsatt ha en statskirke: En folkekirke som vil være nedfelt i grunnloven med den nye formuleringen ”Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten,”.

Det vil fortsatt være uløste problemer, blant annet at kongen og fremtidige regenter ikke vil ha religionsfrihet, at kommunen vil være forpliktet til å bygge og vedlikeholde kirker, samt problemer knyttet til medlemsregisteret med tilhørighetsordningen, osv.
En åpen og inkluderende ”folkekirke” har også sine problematiske sider. Det synes å hentyde at det er norsk å være kristen, noe som er vanskelig for de som føler seg som en del av det norske fellesskapet, men som verken kan identifisere seg med eller ønsker å være en del av en kirke. Fullstendig religionsfrihet innebærer også frihet fra religion.

Når vi snakker om sekularisering av staten og det offentlige er det viktig å presisere forskjellen på statsapparatet - som er de offentlige institusjoner - og det offentlige rom - som omfatter alle private aktører, tros- og livssynssamfunn og uavhengige individer. Det er statsapparatet Humanistisk Ungdom ønsker skal bli livssynsnøytralt. At den luthersk-evangeliske kirke går til den private sfære betyr, som Den norske kirke selv presiserer, ikke at den forsvinner. Humanistisk Ungdom mener at de som ønsker skal ha mulighet til å utfolde sin religiøse tro, og håper også på videre debatt og dialog med kirken og andre tros- og livssynssamfunn i det
offentlige rom.

Livssynsnøytralitet betyr ikke verdinøytralitet. Humanistisk Ungdom mener den norske stat bør bygges på fellesverdier som demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, samt likeverd og solidaritet.

Humanistisk Ungdom ønsker sekulariseringsprosessen som nå er i gang velkommen, men den går dessverre for sakte. Vi mener det er på høy tid å rette opp i de diskriminerende ordningene, og oppfordrer stat og kirke til å skilles fullstendig så fort som mulig.

Grunnskulen - ei misjonsfri sone

Humanistisk Ungdom ynskjer at alle elever i den norske offentlige grunnskule skal kunne
møte kvarandre til ein livssynsnøytral skulekvardag. Slik er det diverre ikkje i dag. Fleire religiøse livssynssamfunn, blant anna Den norske kyrkje, vel å reklamere for sine religiøse aktivitetar i norske skular og delar ut religiøst materiell i skuletida. Vi ynskjer at slik misjon ikkje tek plass i skulen.

Livssynsmyndigheitsalderen i Noreg er 15 år, og elevar i grunnskulen bør difor ikkje utsettast for unødig press og partisk påverknad. Skulen må difor vera basert på eit felles livssynsnøytralt grunnlag. Humanistisk Ungdom meinar at det å utsette elevar for religiøs reklame er eit brot på nettopp dette grunnlaget. Vi ynskjer at elevar skal kunne gå på skulen utan å skulle føle eit religiøst press, av same grunn som vi ynskjer at dei ikkje skal utsettast for eit politisk press. La religion og livssyn vera ein privatsak og la skulen vera for alle, uansett tru eller tvil.

Opplæringslova § 9-6 seiar blant anna at ”Skoleeigaren skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område”. Det er vanskelig å tru at det å misjonere for ein religion ikkje i stor grad er med på å påverke elevane sine holdningar og verdiar. Vi oppfordrar difor alle livssynssamfunn til å ta opplæringslova på ordet og slutte å reklamere på norske grunnskular.

La skulen vera ein misjonsfri sone!