Konverterer du til sjamanisme, kan du blant annet lære om runemagi. Foto: Istockphoto

Sjamanistisk forbund i Tromsø godkjent som trossamfunn:

Sjamanismen - vår nye religionskontruksjon

– Den ferske religionen har plukket og mikset sammen elementer fra det internasjonale, åndelige markedet, sier religionshistoriker Asbjørn Dyrendal. – Alle religioner har vært nye en gang, sier kollega Trude Fonneland.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.03.2012 kl 09:56

Styremedlem i Sjamanistisk forbund, Lone Ebeltoft, uttaler til avisa Nordlys at hun ser fram til å bevare og videreføre sjamanistisk tradisjon og praksis. Les saken og se video her.

– Det handler om å forstå og respektere naturen. Sjamanisme er en verdensreligion hvor vi her oppe i nord er opptatt av å bevare den samiske, norrøne og arktiske tradisjonen, sier Ebeltoft, og opplyser at målet nå er å få godkjent en forstander til å utføre seremonier som dåp, ekteskap og begravelse.

Asbjørn Dyrendal påpeker at den moderne, vestlige nysjamanismen har en enkel historie å følge.
– Antropologen Michael Harner startet opp sjamanismen vi her snakker om, ved å syntetiserte elementer fra Mellom- og Sør-Amerika og utviklet dagens praktiske sjamanisme, ut ifra et brukerperspektiv.

Hallusinerte om en kosmisk bevissthet

Ifølge Wikipedia dannet den amerikanske antropologen teorien om sjamanistisk bevissthet etter å ha prøvd hallusinogenet ayahuasca med sjamaner i Peru. Harner hevder denne sjamanistiske bevissthet er et mentalt stadium der man oppnår forhøyet, kosmisk bevissthet.

– Harners tolkning av sjamanisme har spredd seg, og inspirert mange lokale varianter. Sjamanisme er en veldig refleksiv del av det nyreligiøse landskapet, der mange ulike mennesker har blandet inn ulike elementer og praksiser, ut ifra smak og behag. Sjamanisme faller inn under nyhedendom, med blikket mot fremmede kulturer og forgangne tider. I enkelte tilfeller "lånes" det så selektivt at den moderne varianten har lite genuint til felles med den orginale, historiske kulturen, sier Dyrendal.

Trude Fonneland ved Universitetet i Tromsø fullførte i 2010 en doktorgrad om moderne samisk sjamanisme. Hun forteller at sjamanbransjen er i sterk vekst i Norge, og at den samiske fortiden markedsføres aktivt, også av etnisk norske sjamaner. Folk i alle aldre, med helt ulik bakgrunn og av begge kjønn melder seg på sjamankurs, forteller forskeren.

– At sjamanisme nå er anerkjent som egen religion, er et naturlig resultat av de siste årenes utvikling. Sjamanisme fikk sin egen, norske festival i 2010, og det er mange aktive medlemmer i bevegelsen, som avholder kurs og organiserer aktiviteter. Det har vært jobbet en god stund med å få sjamanisme godkjent som religion, og Holistisk forbund har vært en inspirasjonskilde.

Kritikk fra samemiljøer

– Du har tidligere uttalt at bruken av førkristne, samiske tradisjoner har fått kritikk fra samer, som mener at sjamanister stjeler fra en tradisjon som ikke tilhører dem, og at bruker sjamankulturen feil. Er opprettelsen av Sjamanistisk forbund kontroversielt?

– Ja, det vil helt sikkert bli debattert fremover. Det er klassisk at ulike new age-bevegelser anklages for å stjele elementer fra gamle tradisjoner. I samiske miljøer er enkelte positive til den moderne sjamanismen, mens andre er negative. Det kommer også fram på forbundets Facebook-side.

– Hvem er menneskene bak?

– Gjennom Facebook får du et inntrykk av hvem de interesserte er. Det finnes ingen oversikt over hvor mange som utøver sjamanisme, og det finnes mange ulike grunner til å gjøre det.

Sjamanisme som merkevare

– I din avhandling viser du at sjamanisme brukes både som markedsføring av interesser og som identitetsmarkør. Også kulturpolitisk, som i tilknytning til søknaden om OL i Tromsø 2018, blir Nord-Norge solgt inn som ”porten til det magiske Arktis”. Hva er interessefeltet til Sjamanistisk forbund?

– Sjamanistisk Forbunds styre legger vekt på samiske og norrøne tradisjoner, samt inspirasjon fra Michael Harner. Dette er en utvikling man har sett innenfor feltet de siste årene, nemlig at inspirasjonen kommer fra miljøet i USA og får etter hvert en lokal forankring, som i Norge har ført til et fokus på samiske og norrøne tradisjoner.

– Kan sjamanisme brukes som et kynisk innsalgsknep?

– Nyreligiøse grupper anklages ofte for kynisk eller utnyttende praksis, og jeg tror ikke markedet for sjamanisme er mer kynisk enn andre markeder. Men måten miljøet markedsføres på finner gjenklang blant annet i merkevarebygging i turistnæringen, der Nord-Norge markedsføres som “magisk” og “eksotisk”.

Plukk og miks av tradisjoner

Til avisa Nordlys sier Fonneland at behovet for åndelighet blant folk ligger i tiden.

– I et stadig mer individualisert samfunn søker mange etter å frigjøre seg fra dogmer, og folk søker sannhet i seg selv fremfor i institusjonalisert religion.

– Denne ferske religionen er en moderne konstruksjon, der man har skapt en sjamanisme som i praksis aldri har eksistert før, med en plukk-og-miks-holdning fra tidligere tradisjoner. Er det problematisk?

– Religioner har alltid vært nye på et tidspunkt, og alle religioner er i ulik grad i endring. Dette er ikke unikt for sjamanismen, men er en naturlig utvikling for alle religioner. Nyreligiøsitet møter alltid denne kritikken, men også kristendommen ble i sin tid konstruert, påpeker Fonneland.

Her kan du se peruanske sjamaner i aksjon, mens de motarbeider forbannelsen en voodoo-heks kastet over fotballspilleren Cristiano Ronaldo.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...