Dag Hareide kom ut med boka "Hva er humanisme" i dag. Foto: Even Gran

Har skrevet bok om humanisme:

Forstår ikke hvordan humanismen kan være et livssyn

I dag lanserte Dag Hareide boka ”Hva er humanisme”. Kristin Mile synes deler av den er provoserede. Lars Gule kaller den skandaløs.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.10.2011 kl 15:46

I morges lanserte Universitetsforlaget en ny bok i ”Hva er”-serien. Denne gangen er det humanismen som skal til pers.

Forfatter Dag Hareide er rektor på Nansenskolen på Lillehammer. Skolen har undertittelen ”Norsk humanistisk akademi”. Det er et historisk motsetningsforhold mellom Nansenskolen og Human-Etisk Forbund når det gjelder hvordan begrepet humanisme skal forstås. Denne uenigheten slo ikke overraskende ut under dagens boklansering også.

– Jeg vet at Human-Etisk Forbund ser på humanisme som et livssyn, men jeg forstår ikke hvordan det er mulig. Tanken er forvirrende. Det som er interessant er om du er ateist eller troende, eller om du for eksempel har tro på nyttefilosofi eller pliktetikk. Humanismen gir ikke svar på dette, og da skjønner derfor ikke hvordan humanismen kan fungere som et livssyn, mente Hareide.

Provoserende

Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, åpnet med å skryte av boka. Hun synes Hareide definerer kjerneelementene i humanisme på en god måte, slik at det også passer med hennes livssyn. Likevel synes hun også deler av boka er provoserende.

– Det er provoserende når du skriver at humanismen ikke kan være et livssyn. Det er ikke bare en liten gruppe som ser på humanismen som sitt livvsyn. Vi har undersøkelser som viser at rundt 25 prosent av Norges befolkning føler seg nærmest det humanistiske livssynet slik det er definert av Human-Etisk Forbund. Du kan ikke utdefinere alle disse menneskene og si at de tar feil, mente Mile.

Hun understreket at Human-Etisk Forbund på ingen måte prøver å ta monopol på humanisme-begrepet, men at forbundet gjerne vil ha aksept for at humanisme også er et fullt gangbart livssyn.

– Dette handler om å anerkjenne livssynet til en stor gruppe mennesker i Norge. Ellers må folk selvsagt få bruke begrepet som de vil. Det er også viktig å huske at heller ikke vi i Human-Etisk Forbund er entydige på at ”humanisme” er det beste navnet på livssynet vårt, understreket hun.

Mile kommenterte videre at definisjonen på humanisme neppe blir særlig klarere med denne boka.

Skandaløst

Lars Gule, tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, var tydeligere enn Mile. Han mente det er skandaløst at en slik begrepsdefinerende bok avviser humanisme som livssyn.

– Humanismen er ikke mer uklar som livssyn enn kristendommen, islam og jødedommen. Her synes jeg Hareide roter det til. Et livssyn består av tre deler, et virkelighetssyn, en moral og et menneskesyn. Livsynshumanismen har et klart definert syn på alle disse tre områdene, og det er merkelig at Hareide ikke anerkjenner dette. Det er også skandaløst hvordan boka underkommuniserer det humanistiske opprøret mot religiøs autoritet som kom i opplysningstiden og som fortsatte med moderniseringen og sekulariseringsprosessene. Jeg mener en bok som dette i høyeste grad bør redegjøre for denne meget sentrale historiske motsetningen, konstaterte Gule.

Han slo også fast at ledende internasjonale leksika definerer humanismen som et ikke-religiøst livssyn og at det derfor er grovt av Hareide å utdefinere dette i en slik bok.

Må definere det som skal inn i Grunnloven

Hvis statskirkeforliket blir vedtatt neste år, vil det i fremtiden stå i Grunnlovens paragraf 2 at Norge bygger på ”vår kristne og humanistiske arv”.

På grunn av dette har det oppstått et behov for å få definert det noe ulne begrepet humanisme. Dette er bakgrunnen for at Hareide satte i gang med å skrive "Hva er humanisme". Og som han tidligere har uttalt til Fritanke.no, så kan ikke denne grunnlovsparagrafen vedtas hvis det er Human-Etisk Forbunds forståelse av humanisme som skal legges til grunn.

– Kristendommen har det vært mye snakk om, men humanisme har liksom bare glidd inn. Men når vi har lagt ordet inn i loven, må vi vite hva vi snakker om. Og humanisme handler ikke bare om å være snill, sa Hareide i innledningen.

Hareide definerer humanisme til å være bygget på seks søyler; menneskeverdet, den gylne regel, dannelse, demokrati, den frie kritiske tanke og dialogen. Med dette som utgangspunkt kan man gå i ulike retninger og knytte humanismen til ulike religioner og/eller politiske ideologier, mener han.

– Om du vil kalle deg humanist, vil du fort innse at det neppe er nok om du ønsker å si hva du har som livssyn. (sitat fra boka)

– Om du vil kalle deg humanist, vil du fort innse at det neppe er nok om du ønsker å si hva du har som livssyn. Man er for eksempel kristen humanist eller humanistisk sosialist. Det blir behov for bindestreker både foran og bak for oss alle, skriver Hareide.

Tre innfallsvinkler hvorav en er best

I innledningen sin skisserte Hareide tre ulike innfallsvinkler til begrepet humanisme. For det første har vi humanisme som noe som eksplisitt avviser religion. Den mener Hareide er problematisk blant annet fordi det er mange kristne som har kalt seg humanister. Dette er også en lite samlende måte å definere begrepet på, noe som er et problem hvis begrepet skal inn i Grunnloven, mener han.

For det andre kan man definere humanisme til å være et syn på at mennesket skal være alle tings mål. Også dette synes Hareide er problematisk, fordi natur og dyreliv mister sin egenverdi i et slikt syn.

Den innfalsvinkelen Hareide har valgt, er den som tar utgangspunkt i menneskeverdet, og som utleder en etikk fra dette. Da følger den gylne regel, dannelse, demokrati og de andre tingene automatisk, mener han.

Hareide skriver også om hva humanisme ikke er, i et eget kapittel om antihumanisme. Og selv om han mener religionskritikk er viktig, så har han lite til overs for den nyateistiske religionskritikken fra folk som Sam Harris, Christopher Hitchens, Richard Dawkins og Michel Onfray.

– ”Nyateistene” skiller seg ut ved å gå til et frontalt angrep på religionen i seg selv, og ønske den all mulig tilbakegang, skriver Hareide.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

HEFs generalsekretær Trond Enger holdt appell utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo i dag, til støtte for den dødsdømte Ahmad Al Shamri.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...