Kirkemøtet vedtok i forrige uke at Kirken fortsatt bør ha ansvaret for all gravferdsforvaltning i Norge. Dermed tvinges alle, uansett livssyn, til å forholde seg til Den norske kirke ved livets slutt. - Jeg tror rett og slett ikke kommunen ville ha gjort en like bra jobb, sier leder i Kirkerådet, Nils Tore Andersen.

Tekst: Even Gran
Publisert: 22.11.2006

Gjønnes-utvalget, som leverte en utredning om statskirkeordningen tidligere i år, vedtok med 17 mot tre stemmer at gravferdsforvaltningen i Norge bør overføres fra de kirkelige fellesrådene til kommunen. Dermed blir den livssynsnøytral.

Det vil ikke Den norske kirke være med på. Det vedtok Kirkemøtet i forrige uke. Kirkens øverste organ synes de kirkelige fellesrådene bør fortsette å administrere gravferder for alle landets innbyggere. Hvis Kirkemøtet får viljen sin, betyr det at muslimer, jøder, hinduer, buddhister, humanister og alle andre fortsatt må forholde seg til Den norske kirke ved livets slutt.

- Kirkemonopol er en ressurs i et flerkulturelt samfunn
I sin begrunnelse for vedtaket sier Kirkemøtet at gravferdsforvaltning og gravferdsseremonier ofte er tett sammenvevd. Kirkemøtet mener at det er vanskelig å skille mellom hva som er tekniske oppgaver knyttet til gravferd på den ene siden, og de religiøse, livssynsmessige, kulturelle og seremonielle oppgavene på den andre.

Kirkemøtet understreker videre at de kirkelige fellesrådene i kommunene har utviklet mye kompetanse når det gjelder gravferd.

- Fellesrådenes livssynsmessige forankring må ikke anses som et handikap, men som en ressurs, ikke minst i en tid med et livssynsmessig mangfold, heter det i Kirkemøtets vedtak.

Kirkemøtet innser at ikke alle innbyggere i Norge tilhører Den norske kirke, men mener dette ikke er noe problem fordi Kirken er flink til å vise hensyn.

- De kirkelige fellesråd har lang erfaring med å legge forholdene til rette både for Den norske kirkes medlemmer og for medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn, heter det i Kirkemøtets vedtak.

Kirkemøtets vedtak ble fattet med 71 mot 15 stemmer.

Støtende og arrogant

- Dette er livssynsmessig støtende og arrogant av Kirken, sier gravferdskonsulent i Human-Etisk Forbund, Vinjar Tufte. Han er skuffet over at Kirken ikke makter å se det prinsipielt problematiske i dagens ordning.

- Jeg skjønner ikke hvordan de kan ha kommet til et slikt standpunkt ut fra deres snakk om nestekjærlighet. Dette rimer kort sagt dårlig med Kirkens verdisyn, poengterer Tufte.

Han mener det er helt feil at at ett spesielt livssyn skal ha et generelt ansvar for vår felles gravferdsforvaltning, i et flerreligiøst samfunn.

- Det er svært lite hensynsfullt av Kirken å tviholde på slik posisjon på vegne av alle andre. Det er rett og slett ikke god oppførsel å karre til seg på den måten, sier Tufte.

Forstander Anne Sender i Det mosaiske trossamfunn i Oslo er enig med Tufte.

- Prinsipielt bør gravferdsforvaltningen utføres av et livssynsnøytralt organ, så jeg er ikke enig i Kirkemøtets vedtak. Men samtidig er vel dette noe som i praksis ikke er noe problem, sier Sender.

Tror ikke kommunen kan levere like god kvalitet

Nyvalgte leder i Kirkerådet, Nils Tore Andersen har forståelse for Tuftes argumenter, men understreker at de kirkelige fellesrådene har gjort en veldig bra jobb så langt, og at få er misfornøyd.

- Human-Etisk Forbund har et godt prinsippielt argument, men her må vi også se på hvordan dette fungerer i praksis. Husk at 95 prosent av befolkningen ønsker en kirkelig gravferd. Dette er langt flere enn det er antall medlemmer i kirken, sier han.

Andersen forsikrer at gravferdsforvaltningen må utføres slik at alle tros- og livssyn føler seg ivaretatt, og poengterer at de kirkelige fellesrådene har en unik kompetanse i så måte. Han er redd for at den kompetansen fellesrådene har i dag, vil gå tapt hvis kommunene tar over.

- Jeg tror rett og slett ikke kommunen ville ha gjort en like bra jobb mange steder fordi de mangler denne kompetansen, sier han.

Andersen understreker likevel at den dagen noen utenfor statskirken kan si at de er misfornøyd med den kirkelige gravferdsforvaltningen, må det taes på alvor.

- Men før det skjer, synes jeg det i praksis fungerer ganske bra, sier han.