- Den svenske kirken har klart utviklet seg i en liberal retning etter at kirke og stat ble skilt, sier stiftsbiskop i Uppsala, Ragnar Persenius, til Fritanke.no. Ett eksempel på dette er den nye velsignelsesakten for homofile par, understreker han.

Tekst: Even Gran
Publisert: 12.2.2007

Norske statskirketilhengeres mest brukte argument er at statlig kirkestyring er nødvendig for å sikre en fortsatt liberal utvikling og hindre at "mørkemennene tar over".

Erfaringene med statskirkeoppløsningen i Sverige, som trådte i kraft i januar 2000, tyder på at den norske bekymringene for "mørkemennene" er overdrevne.

En av tingene som har skjedd i Svenska kyrkan etter skillet er at man har innført en ny velsignelsesakt for homofile par. Til sammenligning har den norske statsstyrte kirken ennå ikke greid å blir enige om å akseptere homofile prester.

Biskop i Uppsala, Ragnar Persenius, sier til Fritanke.no at den svenske kirken har gått i en klar liberal retning etter at statskirkeordningen ble opphevet. Liberaliseringen har også gitt seg utslag på andre måter.

- Kirken har også blitt tydeligere i samfunnsdebatten, spesielt når det gjelder flyktningeproblematikk, sier Persenius.

- I hvilken grad har denne utviklingen noe med opphevelsen av statskirkeordningen å gjøre?

- Liberaliseringen ville ha skjedd uansett, uavhengig av statskirkeordningen. Sterkere støtte til en liberalteologisk forståelse av kristendommen er en generell utvikling i tiden, sier Persenius.

Økonomisk incentiv for å melde seg ut
Jan Madestam er sogneprest i den svenske Margaretakyrkan i Oslo. Han støtter biskop Persenius i at utviklingen Svenska kyrkan ville ha skjedd uansett forhold til staten.

- De endrede relasjonene mellom staten og kirken i Sverige, har ikke spilt noen rolle for utviklingen internt i kirken, sier han.

- I lys av dette, hva mener du om de norske statskirketilhengerne som advarer mot økt fare for at "mørkemennene tar over" hvis statskirkeordningen oppheves?

- Jeg har bodd for kort tid i Norge til å mene noe om det. Det kan tenkes forholdene er annerledes her enn i Sverige.

Madestam peker ellers på et annet forhold som har vært mye diskutert etter forholdet mellom stat og kirke ble endret i 2000. Siden den gang har nemlig Svenska kyrkan mistet rundt én prosent av sine medlemmer årlig, noe som ofte trekkes fram av norske statskirketilhengere for å vise "hvordan det kan gå".

Madestam understreker at det er store forskjeller på de to nabolandene med hensyn til dette.

- Vi har en annen ordning i Sverige. Der sparer man medlemsavgiften i kirken hvis man melder seg ut. Dermed finnes et økonomisk incentiv til å gå ut av kirken, noe som ikke er aktuelt i Norge så vidt jeg vet, sier den svenske sognepresten.