Kontakt
Etter Norges første ikke-religiøse navnefest på Gjøvik den 6. august 1988 var det fellesfotografering på trappa.
Denne høsten er det 20 år siden noen nybakte foreldre på Gjøvik fant ut at de ville ha en alternativ navnefest for sine barn. - HEF var med, men det kom nok litt overraskende på dem, sier en av initiativtakerne. (10.9.2008)
Even Gran
Publisert: 10.09.2008 kl 13:11
Sist oppdatert: 18.01.2012 kl 15:51
Humanistisk navnefest fyller 20 år denne høsten. Norgeshistoriens første ikke-religiøse navnefest ble holdt i Gjøvik rådhus 6. august 1988. I dag arrangeres det Humanistiske navnefester over hele landet for nær 2000 barn i året.
Tradisjonen ble startet på Gjøvik i 1988 av et vennepar som alle var HEF-medlemmer og nettopp hadde fått barn. De ville gjerne markere sine nyankomne på en alternativ, ikke-religiøs måte. HEF hadde ikke et slikt tilbud, og det var venneparet litt forundet over.
- Ja, vi trodde egentlig HEF hadde et tilbud, men da vi undersøkte fant vi ut at det ikke var tilfellet. Så da måtte vi finne på noe selv, sier Anne Grete Garlimo, en av initiativtakerne.
Ifølge Bjørn Sivesind, en annen av initiativtakerne, var det slett ingen selvfølge at HEF ville ta ansvar for seremonien.
- Jeg tror det kom litt overrumplende på dem. Forbundet stilte seg bak oss, men tok ikke noe praktisk ansvar for gjennomføringen. Det var nok en del skepsis sentralt i forbundet til om dette var noe man burde begynne med, tror han.
Venneparet gikk så ut i lokalavisa og etterlyste andre som ønsket et slikt tilbud. Til slutt var det åtte foreldrepar med hvert sitt barn som stilte til seremoni.
- Vi lånte en sal i Gjøvik rådhus som passet fint for anledningen. HEF hjalp oss blant annet med å få den kjente fysikeren Helmut Ormestad som seremonimester, forteller Sivesind.
Han synes det er morsomt å tenke på at det de to venneparene tok initiativet til i 1988 nå har vokst seg til å bli et nasjonalt tilbud med 2000 navnebarn i året.
Sivesind er ikke selv lenger med i HEF, men kona hans Astrid Råbakk er fortsatt aktiv. Sønnen Andreas Råbakk Sivesind, som var ett av navnefestbarna i 1988, har også engasjert seg. Han var med på å stifte Humanistisk Ungdom på Tjøme i august 2007.
Anne Grete Garlimo forteller at initiativet også ble hilst velkommen av mange kristne menigheter den gangen.
- Det var mange som tok kontakt og sa det var fint at de mange som bare døper barna sine uten verken å tro på Gud eller mene noe særlig med det, nå har fått et alternativ, forteller hun.
20-årsjubileet ble markert på Gjøvik sist lørdag, under en navnefestseremoni i byen. Ett av navnebarna fra 1988, Oda Garlimo Toresen, ble overrakt blomster og generalsekretær Kristin Mile holdt tale.
HEFs seremonisjef Yngvild Kvaale gratulerer Gjøvik og forbundet med jubileet.
- Navnefest er en av de fire pilarene i HEFs seremonitilbud. Det dreier seg om å feire at et barn er født og har fått sitt eget navn og å ønske barnet velkommen til verden. Vi har stor tro på at denne seremonien vil vokse videre, sier hun.
Humanistisk navnefest øker forøvrig jevnt i popularitet. Mens tallet på navnebarn lå på drøye 1000 i året på starten av 90-tallet, har dette nærmest fordoblet seg fram til 2007. Den sterkeste økningen har vært fra 2002 og fram til i dag.
Se programmet for seremonien samt en rekke avisutklipp fra 1988 (pdf, 1,8Mb)
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.