FNs generalforsamling ligger an til å vedta en uttalelse som fordømmer "nedsettende uttalelser om religion". Norge har stemt imot.

FN-resolusjon mot religionskritikk blir trolig vedtatt

Det ligger an til at en resolusjon mot "nedsettende uttalelser om religion" kan bli vedtatt av FNs generalforsamling. De muslimske landene med allierte veier tyngst.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.11.2009 kl 15:51

I forbindelse med FN-konferansen mot rasisme i vår (Durban II), var det i utgangspunktet foreslått en tekst til sluttdokument som fordømte "nedsettende utsagn om religion" (defamation of religion). Dette forslaget ble stoppet.

Nå er et nytt forslag på gang som søker å gjøre det samme, nemlig å hindre det man anser som "nedsettende" omtale av religion. Det er en landene Syria, Hviterussland og Venezuela som står bak forslaget.

- Vi ser med stor bekymring på nedsettende utsagn om religion som spesielt rammer de muslimske minoritetene i kjølvannet av de tragiske hendelsene 11. september 2001. Vi uttrykker også bekymring for at islam ofte og på misvisende måte blir forbundet med menneskerettighetsbrudd og terror, heter det blant annet i uttalelsen. Se hele uttalelsen her.

Vedtas trolig i FNs generalforsamling

Sist torsdag ble forslaget behandlet av en forberedende komite til FNs generalforsamling (Den sosiale, kulturelle og humanitære komiteen, SOCHUM).

Forslaget ble vedtatt med 81 stemmer for. 55 land stemte mot, mens 43 land avholdt seg fra å stemme.

Alle de muslimske landene stemte for, sammen med blant annet Russland, Cuba og Thailand. Alle de vesteuropeiske landene, inkludert Norge, stemte mot, sammen med blant andre USA og Canada (se boks nederst).

Det er ventet at FNs generalforsamling vil vedta resolusjonen med samme stemmetall som saken fikk i den forberedende komiteen. Fordelingen av land er den samme i de to organene.

Sterke reaksjoner

Det har ikke uventet kommet sterke reaksjoner mot forslaget.

- Slike resolusjoner gjør det enklere for enkeltnasjoner å innføre lover mot blasfemi og "fornærmelser mot religiøse følelser", som igjen blir misbrukt for å hindre fredlige uttrykk for uenighet rundt politikk og religion, heter det i en uttalelse fra organisasjonen UN Watch, som er signert av en lang rekke organisasjoner.

Uttalelsen peker også på at allerede eksisterende internasjonale lover tar seg av dette på en tilfredsstillende måte, uten at ytringsfriheten blir truet.

En del av en kampanje

- Vi skal ikke bare tenke på hvilke følger dette kan få for vestlige forfattere og karikaturtegnere, men heller tenke på den skremmende og tiltagende aksept for middelalderske blasfemilover som dette innebærer, sier Hilel Neuer, leder av UN Watch.

Han ser dette som en del av de muslimske landenes kampanje for å få stoppet kritikk av islam.

Jacob Mchangama, som er sjefsjurist for den liberale danske tenketanken Cepos, sier til Kristeligt Dagblad at resolusjonen ikke har noen juridisk vekt, men at den kan ha en smitteeffekt som kan ende opp i at ytringfriheten blir svekket mange steder.

- Land som ønsker å begrense ytringsfriheten kan vise til at FNs generalforsamling har vedtatt denne resolusjonen, sier Mchangama.

- Vi er alle blasfemiske

Den internasjonale humanistunionen IHEU er ikke overraskende sterkt kritisk til forslaget.

- Vi er alle blasfemiske i forhold til en eller annen religion. Enten du kritiserer at religiøse ledere misbruker sin makt, forteller en vits om religion eller ganske enkelt sier hvor du står livssynsmessig, så vil du fornærme en eller annens religiøse følelser, sier Matt Cherry, leder av IHEUs FN-delegasjon.

Han mener at det FN nå er i ferd med å vedta, vil gi store religioner et rettsvern til å straffe de som "våger å være uenige med dem".

IHEU lanserte i forrige uke en rapport kalt "Speaking Freely About Religion: Religious Freedom, Defamation and Blasphemy".

I rapporten hevdes det at begrepet "nedsettende uttalelser om religion" har sitt opphav i Pakistans blasfemilover, og at de islamske landene i FN (gjennom organisasjonen OIC) kjører en kampanje for å få FN til å innføre tilsvarende bestemmelser.

Rapporten konkluderer med følgende:

  • Konseptet "nedsettende uttalelser om religion" har ingen hjemmel i folkeretten.

  • Å forby "nedsettende uttalelser om religion" er et angrep på menneskets religions- og ytringsfrihet

  • Resolusjoner mot "nedsettende uttalelser om religion" blir det samme som lover mot blasfemi, med det samme potensialet for krenkelser av menneskerettighetene.

  • De forholdene som resolusjonen prøver å gjøre noe med, er det mye enklere å håndtere ved en mer enhetlig håndheving av eksisterende FN-regler mot intoleranse og diskriminering.

Les hele IHEU-rapporten her (pdf)

Slik stemte landene:

FOR resolusjonen:

Afghanistan, Algerie, Angola, Aserbaijan, Bahrain, Bangladesh, Barbados, Hviterussland, Benin, Bhutan, Bolivia, Bosnia Herzegovina, Brunei, Kambodsja, Kina, Komorene, Republikken Kongo, Elfenbenskysten, Cuba, Nord-Korea, Djibouti, Dominica, Den Dominikanske republikken, Egypt, El Salvador, Eritrea, Etiopia, Gambia, Guinea, Guinea-Bissau, Guyana, Honduras, Indonesia, Iran, Irak, Jordan, Kasakstan, Kuwait, Kirgisistan, Laos, Libanon, Libya, Malaysia, Maldivene, Mali, Mauritania, Marokko, Mosambik, Myanmar, Nicaragua, Niger, Nigeria, Oman, Pakistan, Filippinene, Qatar, Russland, Saint Vincent og Grenadinene, Saudi Arabia, Senegal, Sierra Leone, Singapore, Somalia, Sør-Afrika, Sudan, Surinam, Swaziland, Syria, Tadjikistan, Thailand, Togo, Tunis, Tyrkia, Turkmenistan, Uganda, Forenede Arabiske Emirater, Usbekistan, Venezuela, Vietnam, Jemen, Zimbabwe.

MOT resolusjonen:

Andorra, Australia, Østerrike, Belgia, Bulgaria, Canada, Chile, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Georgia, Tyskland, Hellas, Ungarn, Island, Irland, Israel, Italia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Mexico, Mikronesia, Monaco, Montenegro, Nederland, New Zealand, Norge, Palau, Panama, Polen, Portugal, Sør-Korea, Moldova, Romania, Samoa, San Marino, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Sveits, Makedonia, Ukraina, Storbritannia, USA, Uruguay, Vanuatu.

Avholdende:

Albania, Argentina, Armenia, Bahamas, Belize, Botswana, Brasil, Burkina Faso, Burundi, Kamerun, Kapp Verde, Colombia, Costa Rica, Den demokratiske republikken Kongo, Ecuador, Fiji, Ghana, Grenada, Guatemala, India, Jamaica, Japan, Kenya, Lesotho, Madagaskar, Malawi, Mauritius, Mongolia, Namibia, Nepal, Papua Ny-Guinea, Paraguay, Peru, Rwanda, Saint Lucia, Solomonøyene, Sri Lanka, Øst-Timor, Tonga, Trinidad og Tobago, Tuvalu, Tanzania, Zambia.

Fraværende:
Antigua og Barbuda, Den sentralafrikanske republikken, Tsjad, Ekvatorial-Guinea, Gabon, Haiti, Kiribati, Liberia, Marshalløyene, Nauru, Saint Kitts og Nevis, Sao Tome og Principe, Seychellene.

Kilde: http://www.un.org/News/Press/docs/2009/gashc3966.doc.htm

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...