Kontakt
Tema i årets siste papirutgave av Fri tanke er hvordan vi forholder oss til døden. Er det enklere eller vanskeligere å se døden i øyet med et humanistisk livssyn? Journalist og filosof Morten Fastvold reflekterer og har i tillegg snakket med mennesker som samtaler med døende eller deres pårørende. Sykepleier Tor-Arne Henningsen slår fast at «uansett tema er den gode samtalen svært viktig i livets siste fase». Trådene trekkes fra Epikurs hestekur mot dødsangst til den amerikanske psykoanalytikeren Irvin D. Yalom, som mener vi alle har dødsangst i større eller mindre grad.
Hvilken plass skal døden ha i livet? Årets siste papirutgave har dette som tema. I tillegg er vi innom Olaug Nilssens frelse, hjernevask-begrepet, universets betydning for livssyn, og HEFs ryggrad, de frivillige.
Kirsti Bergh
Publisert: 02.12.2009 kl 12:53
Sist oppdatert: 02.12.2009 kl 14:34
Også forfatter Eirik Newth er innom døden i Fri tankes intervju med ham om hans livssyn. Religionenes forestilling om livet etter døden holder ikke, blant annet fordi evig liv etterhvert vil bli uendelig kjedelig, argumenterer Newth. Evigheten kan vi derimot godt forholde oss til, også universets
Denne gang har Fri tanke portrettintervjuet forfatter Olaug Nilssen, som for litt siden kom ut med den uortodokse biografien Nesten frelst av Sigvart Dagsland. Kateketdatter Nilssen har holdt flere taler ved Humanistisk konfirmasjon og sågar giftet seg humanistisk, men innrømmer å lengte tilbake til ungdommens trygge tro. Og i dette intervjuet blir hun nesten overbevist.
Uten de frivillige - tillitsvalgte, kursledere, gravferdstalere, seremoniarrangører m.m. - på lokalplanet i organisasjonen, ville det ikke blitt Humanistisk konfirmasjon, navnefest, vigsel og gravferd eller andre aktiviter. I serien HEFs villige møter vi i dette nummeret Inge Anzjøn, som i sitt 80. år fortsatt er aktiv i Fredrikstad lokallag og Østfold fylkeslag.
Religionskritikere er ofte veldig glade i å kalle religiøse for «hjernevasket». Religionsviter Asbjørn Dyrendal viser i kronikken hvordan begrepet ikke hører hjemme i en vitenskapelig sammenheng. Praksisene man viser til er sosiale alminnelige fenomen som ikke bare finnes i lukkede miljøer. Å kalle det «hjernevask» bidrar bare til å sette et ekstra sykdomsstempel på noe som er et kritikkverdig, men normalt fenomen, når dette opptrer i bestemte sammenhenger.
Les disse og flere saker i pdf-versjon av Fri tanke her.
Fri tanke er medlemsblad for Human-Etisk Forbund og går ut til alle medlemmer.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
