KOMMENTAR: Da jeg fikk barn høsten 2017 var Den norske kirke en av de første som fikk vite om det. Jeg er ikke kirkemedlem og informerte ikke kirken om min datter, men det gjorde Folkeregisteret. Nå ryddes det endelig opp!

Hver natt ble det sendt en fil fra Folkeregisteret til Den norske kirkes medlemsregister med alle endringer i befolkningen i Norge for det siste døgnet: alle dødsfall, alle fødsler, alle navnebytter, alle skilsmisser, alle adresseendringer og så videre.

Full tilgang til Folkeregisteret

Slik har Den norske kirke oppdatert medlemsregisteret sitt i mer enn 20 år, og derfor har du neppe hørt om noen som melder fra til kirken når de flytter. Fordi Folkeregisteret ikke vet hvem av innbyggerne som er kirkemedlemmer, ble like gjerne info om alle innbyggere sendt til kirken, helt uten tanke på ditt og mitt personvern.

Slik var det fordi de fleste ordningene Den norske kirke nyter godt av ble etablert i en tid da tilnærmet alle i Norge var med i den gamle statskirken. Nå, derimot, er mer enn 3 av 10 innbyggere ikke medlem i Den norske kirke.

Min datter ble ikke registrert i kirkens medlemsregister selv om de mottok hennes personinformasjon, men barna til alle de som er kirkemedlemmer ble automatisk registrert som såkalt «tilhørige» i kirkeregisteret frem til 2018. Da ble registreringen av nyfødte avsluttet, men alle de som allerede var registrert ble værende i kirkens register.

Det er disse ca. 119.000 registrerte, udøpte barna som denne uka fikk e-brev fra kirken. Nå ble foreldrene og ungdommene for første gang kontaktet av kirken om denne ordningen, for registreringen har siden 1997 foregått uten foreldrenes viten og vilje.

Brudd på GDPR

Det er bra at kirken endelig kontakter de udøpte barnas foresatte og informerer dem om at de har stått registrert. Men det gjør kirken bare fordi en lovendring tvinger dem til det. Kirken og kirkestatsråd Kjell Ingolf Ropstad har faktisk det siste året lett etter en måte å beholde de tilhørige barna i kirken på, og samtidig starte opp igjen overføringen av nyfødte fra Folkeregisteret til kirkeregisteret. Det har heldigvis både den nye personopplysningsloven fra 2017 og den europeiske personvernforordningen (GDPR) satt en stopper for.

Når den gamle kirkeloven dessuten ved nyttår erstattes av en fersk tros- og livssynslov, er konsekvensen at kirken må slette alle de registrerte barna de ikke har fått samtykke fra foreldrene for.

Har bare fulgt kirkeloven

Kirken skylder på at kirkeloven har pålagt dem å registrere barna, og at de «kirken har fulgt loven». Det er nok bare halve sannheten, og gir stor fallhøyde. Kirken unngår å fortelle at de ikke har fulgt personvernforordningen, som Stortinget har bestemt at står over annen norsk lovgivning. Den har siden juni 2018 pålagt kirken å både informere og innhente samtykke fra registrerte.

Det har ikke kirken gjort, før nå.

Datatilsynet behandler for tiden en klage fra en gruppe foreldre og ungdommer om nettopp dette, og det gjenstår å se hvordan tilsynet konkluderer. Samtidig tilbyr kirken nå en frivillig ordning for registrering av udøpte barn. Hvor mange foreldre som før nyttår benytter seg av denne muligheten vil vise hvor mange som faktisk er interessert i at de udøpte barna deres har en slik tilknytning til kirken.

Stoler ikke kirken på seg selv?

Denne saken har jeg fulgt siden jeg var leder i Humanistisk Ungdom i 2007-2010. Jeg er virkelig glad for at jeg fra nyttår ikke trenger å bruke noe mer tid på dette rotet.

Human-Etisk Forbund er godt fornøyd med denne løsningen. Endelig tas barnas trosfrihet og personvern på alvor. Heretter kan kun aktive valg danne grunnlag for å være tilknyttet et tros- eller livssynssamfunn.

Den norske kirkes representanter har derimot ansett det som «et dramatisk angrep på folkekirken» at registeret deres ikke lengre kan føre opp nyfødte bak ryggen på foreldrene deres. Tenk om kirken heller kunne stole mer på seg selv, og være trygg på at de kirkemedlemmene som ønsker at barna deres skal ha en fast relasjon til kirken, selv bærer dem til dåp?