Kontakt
Nå skal det igjen satses på humanistiske seremonier i Sverige. Bildet er fra en humanistisk "barnvälkomnande". Se opptak av hele seremonien her. Foto: Humanisterna
Er Humanisterna i ferd med å avvikle seremonivirksomheten? Det spurte vi i fjor høst. Nå er seremoniene berget og Human-Etisk Forbund involvert i samarbeid.
Even Gran
Publisert: 10.06.2014 kl 09:43
Sist oppdatert: 10.06.2014 kl 09:44
I fjor høst var Fritanke.no på besøk i Stockholm for å sjekke hvordan det går med Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon Humanisterna.
Den store saken viste seg å være hvorvidt Humanisterna skulle fortsette å arrangere humanistiske seremonier, eller om de skulle begynne å rendyrke seg som et slags Amnesty mot undertrykking i religionens navn.
Les reportasjen her.
Saken ble først drøftet på en landskonferanse i oktober i fjor høst, rundt en måned etter Fritanke.nos besøk.
Tidligere generalsekretær i Humanisterna, Staffan Gunnarson, forteller at konferansen ble en seier for seremonitilhengerne.
– Vi som ønsker seremonier i Humanisterna vant nok denne debatten. Det var ikke så mange igjen på den andre siden. Etter debatten var det også mange seremonimotstanderne som var enig i at seremonier er strategisk viktig, til tross for de prinsipielle problemene de mener å se, sier han til Fritanke.no.
Gunnarson har vært en sentral pådriver for å sikre seremoniene i Humanisterna.
I slutten av april i år, et halvt år senere, ble saken avgjort på Humanisternas landsmøte. Hovedstyret hadde gjort klart et forslag som innebærer en satsing på seremonier. Forslaget om å avvikle seremoniene var dermed lagt dødt fra styrets side (se side 50 her).
Forslaget fikk flertall på landsmøtet, selv om det i noen av spørsmålene ikke var et veldig klart flertall, får vi høre. Resultatet er uansett at det nå er klart for en nysatsing på humanistiske seremonier i Humanisterna.
I saksutredningen anerkjenner styret en del av argumentene som har kommet fram mot å drive med humanistiske seremonier.
– Ett argument er at seremonier kan befeste normer, et annet er at seremonier snakker til følelsene våre, ikke til fornuften, og dermed kan hindre kritisk tenkning, skriver styret i papiret som ble sendt ut til landsmøtedelegatene.
Derfor presiserer styret i saksframlegget at seremonivirksomheten skal være «normbrytende».
– Det er en humanistisk oppgave å utfordre tradisjoner prøve nye ideer og lytte til menneskers behov for nye løsninger, heter det.
De presiserer også at Humanisterna skal hente inn erfaring fra andre land i Europa.
– Seremonier snakker til følelsene våre, ikke til fornuften, og kan dermed hindre kritisk tenkning.
Magnus Timmerby, seremoniansvarlig i Humanisternas hovedstyre, tror flertallet på landsmøtet i april skyldes at styret hadde lagt opp til en bred og inkluderende debatt.
– Det var ikke like stort flertall i alle spørsmålene, men jeg tror en viktig faktor for at det likevel gikk seremonienes vei, er at styret inviterte til en bred diskusjon i 2013, innstilte på å støtte seremoniene, men samtidig gjorde oppmerksom på en del av de legitime innvendingene som finnes, sier Timmerby til Fritanke.no.
Han mener det er en viktig humanistisk oppgave å møte moderne menneskers behov for sekulære løsninger.
– Når vi nå skal bygge opp seremonivirksomheten er det viktig at vi henter inn erfaringer fra andre land i Europa og at vi åpner for nye, spennende og normbrytende tradisjoner, sier han.
I forrige uke var Human-Etisk Forbunds generalsekretær Kristin Mile, seremonisjef Yngvild Kvaale og styreleder Tom Hedalen invitert til Stockholm for å drøfte videre samarbeid mellom de to organisasjonene.
De tre HEF-lederne møtte Staffan Gunnarson og andre representanter fra Humanisterna for å finne ut hvordan HEF og Humanisterna kan få til et tettere samarbeid om humanistiske seremonier.
– Samarbeidet er på et veldig tidlig stadium, men det er klart det er viktig at nordiske humanistorganisasjoner har et godt samarbeid og støtter hverandre, sier Kristin Mile til Fritanke.no.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
