Den ny-ateistiske forgrunnsfiguren Daniel C. Dennett har vært på besøk i København. Her slo han et slag for mer religionsundervisning i skolen, skriver Religion.dk.

Tekst: Even Gran
Publisert: 18.5.2007

Den amerikanske filosofiprofessoren Daniel C. Dennett fremstilte ikke religion som et utelukkende ondartet fenomen på et foredrag han holdt ved Københavns Universitet tidligere denne måneden.

- Jeg vil slå et slag for mer religionsundervisning i skolene, for religionenes giftighet er avhengig av at de unge er uopplyste om religion. Hvis vi greier å opplyse dem, vil de være mindre mottakelige for det jeg vil kalle "farlig religion", sa Dennett ifølge nettstedet Religion.dk, som eies av Kristeligt dagblad i Danmark.

Daniel C. Dennett ønsker å bryte ned tabuet som sier at det er forbudt å kritisere folks trosforestillinger. Dette er ett av hovedtemaene i boka hans "Breaking the Spell: Religion as a Natural Phenomenon" som kom ut i fjor.

Tittelen på boka forteller oss at han også er opptatt av at religiøse virkelighetsbeskrivelser må sees som et forsøk på å beskrive den samme virkeligheten som vitenskapen undersøker. Derfor må religionen også kunne kritiseres vitenskapelig. Han er motstander av synet på religion og vitenskap som to "ikke-overlappende sfærer". Det er mange religiøse vitenskapspersoner som står for denne linja. Mest kjent blant disse er er den nå avdøde biologen Stephen Jay Gould.

Begge disse holdningene har Dennett til felles med en annen ledestjerne for den ny-ateistiske bevegelsen, nemlig biologiprofessoren Richard Dawkins. De velger begge å se bort fra den auraen av "respekt" som alltid har omgitt religiøse trosforestillinger, og utsetter dem for helt ordinær vitenskapelig kritikk. Når man behandler religiøse dogmer som ordinære vitenskapelige hypoteser, er det ikke vanskelig for Dennett, Dawkins og andre å finne svakheter ved teoriene. Religionene blir tilsynelatende et lett offer når den tvinges over på vitenskapens arena.

- Religionen er som en ku
På sitt besøk i København snakket Dennett om hvordan fenomenet religion bør forståes. En måte å betrakte fenomenet på, er å se på det som en ku.

- Kua har en evolusjonær historie. Det har religion også. Begge har gått fra en vill og utemmet ur-form til en mer og mer temmet form, hvor den best egnede overlever. Religionene utvikler seg altså i tråd med Darwins utviklingslære, sa Dennett.

Han utdypet med å understreke at både kua og religionene er sluttproduktene fra en lang utviklingshistorie, der dagens versjoner er det ypperste den naturlige seleksjonen har greid å produsere.

- Å studere religion i et slikt perspektiv er akkurat det vi bør gjøre, hvis vi ønsker å bli klokere på hvorfor religion stadig forandrer seg, sa Dennett.

... og som et parasittisk virus

Han sammenlignet også religion med et virus eller parasitt som bruker en vertsorganisme for å spre seg videre.

Dennett fortalte en historie om en parasitt som lever på maur. Parasitten får mauren til å gjøre tilsynelatende meningsløse ting. Noen ganger ser man for eksempel maur kravle opp et strå kun for å ramle ned igjen når den når toppen.

- At dette skjer "til ingen nytte", er bare hvis vi ser det ut fra maurens synspunkt. For maurens tur opp strået har nemlig hjulpet parasitten til å spre sine gener videre til neste generasjon, sa han.

Dennett mente at religion fungerer omtrent på samme måte. Den trenger seg inn, kaprer hjernen og får oss til å gjøre de underligste og mest irrasjonelle ting. Og akkurat som parasitten trenger vertsmekanismen, er også religionen avhengig av vertsmekanismen for å spre seg videre, sa Dennett, tydelig inspirert av Richard Dawkins og hans "meme"-teori. I denne teorien bruker Dawkins begrepsapparatet til genetikken for å analysere kulturtrekk. "Memer" er ifølge Dawkins det kulturelle motsvaret til biologiens gener.

- Religion er som en dårlig vane, og sprer seg som et virus. Nettopp derfor er det viktig å styrke religionsundervisningen. Det blir som en vaksine. Jo mer kunnskap vi får om religionen, jo vanskeligere er det å bli smittet. Og dermed tvinges religionen til å utvikle seg til en mindre skadelig form, for å komme seg forbi det beskyttende laget av kunnskap, mener Dennett.