Stortinget har fått seg et eget, livssynsnøytralt "stille rom". Rommet har ingen synlige religiøse symboler. Gravferdsrådgiver i HEF, Vinjar Tufte, er fornøyd med utformingen, men reagerer når rommet blir omtalt som"kapell".

Tekst og foto: Even Gran
Publisert: 18.10.2007

Stortingsprest Per Arne Dahl sier til Fritanke.no at rommet er et stille rom/kapell som skal være åpent for stortingsrepresentanter som har behov for å komme seg unna og puste ut mellom de politiske slagene. Dahl og andre representanter fra Kirken vil også komme innom jevnlig og arrangere andakter og nattverder i rommet, forteller han.

- Hvorfor kaller du rommet et "kapell"?

- Det er fordi vi fra Kirkens side skal bruke det som et kapell. Men ellers framstår som et helt nøytralt rom, svarer Dahl. Han avviser at det finnes noen mobile kors eller andre kristne symboler som vil settes opp under andaktene.

Viktig å holde fast på betegnelsen "stille rom"
Gravferdsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Vinjar Tufte, har i lang tid vært en pådriver for livssynsnøytrale seremonirom. Han synes det stille rommet på Stortinget har blitt veldig fint, men reagerer når det fra kristent hold blir omtalt som et "kapell".

- Rommet seg veldig stilfullt og koselig ut. Det er veldig bra at stortingsrepresentantene våre får et slikt tilbud. Men jeg reagerer når Per Arne Dahl omtaler rommet som et "kapell". Jeg har også sett at den kristne avisa Dagen har omtalt rommet på denne måten.

Tufte håper Stortinget greier å holde på betegnelsen "stille rom".

- Ordbruken "kapell" stenger andre ute. Hvis dette blir det gjengse navnet på rommet, så vil det i praksis stenge mange ute selv om det ikke er noen religiøse symboler der, understreker han.

Gravferdsrådgiveren synes det er greit at Kirken arrangerer andakter og andre religiøse handlinger i rommet så lenge andre også slipper til, men er litt bekymret hvis dette griper om seg.

- Det er viktig at det ikke blir for ofte, og det kan jo bli et problem hvis også andre tros- og livssynsretninger ønsker å bruke rommet. Da blir jo ikke rommet åpent lenger, og litt av vitsen med et "stille rom" faller bort. Et stille rom skal ideelt sett alltid være åpent for ettertanke og refleksjon for de som måtte ha behov for det. For mange arrangementer kan komme i konflikt med dette, understreker Tufte.

Han legger til at hvis det er ett sted det er viktig at man praktiserer likestilling mellom livssyn, så er det i landets nasjonalforsamling.

Tvetydige signaler i mars

Da Vårt Land skrev om planleggingen av Stortingets "stille rom" i mars, kom det litt tvetydige signaler rundt hva dette rommet skulle bli.

- Det skal være nøytralt, men samtidig med en klar retning, sa stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal (KrF).

Stortingets direktør Hans Brattestø bemerket at rommet ikke skal ha et navn eller en utforming som utelukker noen.

- Vi ønsker å inkludere de som har behov for et "stille rom", uansett bakgrunn og livssyn. Vi er bevisste på at mennesker ikke skal støtes bort ved at rommet er for sterkt preget av kristen symbolikk, sa Brattestø til Vårt Land i mars.

Samtidig understreket han at man i andre sammenhenger har erfart at livssynsnøytrale rom har blitt tømt for symbolikk og særpreg, og blitt så "tomme" at ingen har fått eierskap til rommene. Dette var en kommentar også Holten Hjemdal sluttet seg til.