Forrige uke ble tre kvinner og seks barn fra en isolert religiøs bosetting i Sonora i Nord-Mexico brutalt drept mens de kjørte i tre separate biler. Saken har fått stor internasjonal oppmerksomhet både fordi alle var amerikanske statsborgere og på grunn av brutaliteten i selve handlingen. Blant de drepte var et par tvillinger på bare åtte måneder som var brent til det ugjenkjennelige da den ene bilen tok fyr i bombardementet fra det som antas å være et narkokartell.

Fremdeles leter familie og myndigheter etter svar på hva som egentlig skjedde og hvorfor.

Men hvem er egentlig disse amerikanerne som lever spredt i egne, små landsbyer i Nord-Mexico, midt i det verste narkokartellområdet? Hva gjør de der?

Historien

Historien til de små samfunnene av amerikanere i Nord-Mexico startet allerede på slutten av 1800-tallet. Gjennom det meste av dette århundret praktiserte Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, bedre kjent som mormonene, doktrinen om at flergifte var veien til frelse i etterlivet. Denne særegne varianten av kristendom var fra starten av kontroversiell. Især var det praksisen med polygami man reagerte på. I 1890 snudde kirken og erstattet polygami med monogami. Men innen den tid var over ett tusen mormoner dømt og fengslet for polygamirelaterte forbrytelser, og så å si all eiendom tilhørende kirken beslaglagt av staten.

Mange mormoner hadde også flyktet til Mexico, hvor de fant et fristed hvor de kunne praktisere religionen sin slik den opprinnelig var, inkludert polygami. Og siden den tid har mormoner i og utenfor Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige levd i egne bosettinger i distriktene som grenser mot USA.

Uavhengige fundamentalister

Kvinnene og barna som ble drept i massakren denne uken var ikke medlemmer av noen kirke, men definerte seg som fundamentalistiske mormoner. De regnes til det som ofte kalles uavhengige fundamentalistiske mormoner. Fundamentalistiske mormoner er i utgangspunktet kjent for å være en retning innen mormonismen hvor man har beholdt polygamiet. Innenfor denne mormonske avleggeren finner vi både strenge samfunn med diktatoriske ledere og en stor gruppe av enkeltfamilier som lever etter den mormonske læren, men ikke er organisert i noen kirke.

Blant amerikansk-meksikanske fundamentalister har det imidlertid blitt stadig mindre vanlig med flerkoneri, og de fleste lever i dag i vanlige familieenheter, men omgitt av trosfrender i landsbyene. De er tospråklige og har ofte dobbelt statsborgerskap. De fleste er også i slekt med hverandre, på grunn av opprinnelsen med polygami og senere hyppige giftermål mellom beboerne i de ulike bosettingene. Familiene er også generelt store, med mange barn. Derfor var det hele 14 barn med i de tre bilene som kjørte ut fra La Mora tidlig denne morgenen. Åtte overlevde, mange med skuddskader.

Smuglerrute

Området bilene kjørte gjennom er en hovedrute for kartellene, som smugler narkotika nordover til USA, og våpen tilbake den andre veien.

De siste årene har situasjonen blitt stadig mer tilspisset mellom ulike narkokartell, som kjemper om å kontrollere de lukrative smuglerrutene. Meksikansk politi og militære har mer eller mindre gitt opp kontrollen over området.

På grunn av den farlige situasjonen kjører innbyggerne i fjellandsbyene bare langs de farlige veiene i dagslys. Og helst flere sammen. Det har vært en i hovedsak fredelig eksistens midt i et lovløst område. Men også med tegn til økt press fra kartellene, som har trappet opp krigen seg imellom, og dermed kontrollen med alle som befinner seg innenfor områdene de herjer i.

Tilfeldige ofre?

Av de tre kvinnene som ble drept, var en på vei for å flytte til USA sammen med ektemannen sin. En annen skulle feire bryllupsdagen sammen med mannen sin. Og den tredje skulle være gjest i et bryllup. Bilene befant seg flere kilometer fra hverandre da de ble angrepet.

Alle sider synes være enige om at det er et narkokartell som står bak massakren. Men der stopper også enigheten.

For mens myndighetene går ut fra en teori om at kvinnene og barna med et uhell kom i kryssilden fra narkokrigen og ble drept ved et feiltak, hevder flere av slektningene til de drepte at de faktisk var målet.

Det kan synes som det er et visst hold i denne teorien. De overlevende barna har vitnet om at en av mødrene gikk ut av bilen og holdt hendene i været mens hun ropte at det kun var kvinner og barn i bilen. Bilene var også langt fra hverandre da de ble angrepet.

Men hvorfor skulle et narkokartell være ute etter å henrette kvinner og barn fra en religiøs bosetting sysselsatt med jordbruk?

Kidnapping og antikarttellaktivisme

Kartellene har tidligere angrepet fundamentalistiske mormoner i området. I 2009 ble en 16-åring fra nabostaten Chihuahua, Eric LeBaron, kidnappet av et narkokartell med krav om løsepenger på én million dollar. Colonia LeBaron, hvor ungdommen bodde, er et relativt rikt samfunn hvor innbyggerne lever på eksport av jordbruksprodukter. Det gjorde dem utsatt for en slik kidnapping, som er en strategi narkokarteller stadig benytter.

Men samfunnet i LeBaron nektet å betale. Isteden gikk folk fra de ulike koloniene sammen for å kreve at myndighetene tok grep overfor kartellene. Tenåringen ble senere løslatt uten at noen penger ble utvekslet.

Hevndrap

Men å stå imot narkobaronene skulle komme til å koste liv. Som hevn for aktivismen mot narkovolden ble Erics eldre bror, Benjamin LeBaron, og svogeren Luis Widmar, henrettet i førstnevntes hjem i Colonia LeBaron.

Mange har vist til denne historien for å underbygge at fundamentalistiske mormoner har vært et mål for narkokarteller, fordi de historisk har stått opp mot dem. Båndene mellom de ulike familiene og koloniene av fundamentalistiske mormoner er tette, og minst én av de drepte kvinnene og barna hennes var i familie med LeBaron-ene.

De to ulike koloniene er allikevel ikke det samme, og å angripe kvinner og barn fra La Mora dersom man ønsket å ramme LeBaron-klanen i nabofylket, virker litt søkt.

Eskalerende vold

Om saken noensinne blir løst, er høyst usikkert. Over 33 000 mennesker ble drept i Mexico i fjor, og tallet ligger an til å bli enda høyere i år.

Imens begraver de fundamentalistiske mormonene sine døde, og stadig flere vurderer å forlate Mexico av hensyn til egen og barnas sikkerhet. Med færre praktiserende polygamister blant de troende og dobbelt statsborgerskap står de ikke i fare for å bli utsatt for strafferettslig forfølgelse i USA.

Andre står steilt på at dette er deres hjem, og at de vil fortsette å kjempe for det og mot narkokartellene. Det kan komme til å koste enda flere uskyldige liv.

Øvrig litteratur:

Jacobson, Cardell K. og Lara Burton (red.) 2011: Modern Polygamy in the United States: Historical, Cultural, and Legal Issues. New York: Oxford University Press.

Wright, Lawrence 2002: «Lives of the Saints». I: The New Yorker, 21. januar 2002.