Innbyggere i Sola kommune protesterer mot kommunestyrets planer om å bygge en ny kirke i kommunesenteret Solakrossen til 90 millioner kroner. De mener kommunen har langt viktigere ting å bruke pengene på. Det er lansert underskriftsaksjon mot planene. Det er et flertall av Høyre, Krf og Venstre som ønsker den nye kirken.

Stavanger lokallag av Human-Etisk Forbund har vært med å betale for en spørreundersøkelse blant innbyggerne i Sola om de ønsker at så mye penger skal brukes til ny kirke eller ikke.

Det reagerer ordfører i Sola, Ole Ueland (H), på:

– Jeg synes det er litt spesielt at trossamfunnet HEF, som Sola også gir tilskudd til, og prøver å tilrettelegge for, med livssynsnøytralt seremonirom, engasjerer seg på denne måten, sier han til Vårt Land.

Sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, kritiserer av samme grunn i dag Human-Etisk Forbund for trangsyn og pietisme på lederplass.

– Det som er det pussige er hvor fort organisasjonen ser rødt hver gang det handler om at den gamle statskirken skal begunstiges. Alt humanistisk storsinn går i glemmeboken og erstattes av trang, til dels aggressiv, pietisme, skriver han.

66 prosent svarte forøvrig i undersøkelsen at de ikke synes kommunen bør bruke penger på ny kirke.

– Det livssynsnøytrale seremonirommet er alt for lite

Human-Etisk Forbund mener normalt at en kommune ikke bør bygge nye kirker før et livssynsnøytralt seremonirom er på plass.

Men her har jo kommunen allerede bygd et slikt seremonirom. Kan det ikke da være ok å bygge en kirke hvis det er behov for det?

Nei, mener Kjetil Nordbø, leder av Stavanger lokallag, som Sola kommune hører til.

– All ære til Sola kommune for at de bygde dette seremonirommet for to år siden. Problemet er at det dessverre er alt for lite. Først var planene at det bare skulle være 25 plasser. Etter påtrykk blant annet fra oss, ble dette økt til 60 plasser, men det er fortsatt for lite, sier han.

Han mener dette er hovedårsaken til at seremonirommet blir lite brukt, som ordfører Ueland påpeker overfor Vårt Land.

– Lokalet kan for noen være uegnet til vielser ettersom det ligger på selve gravlunden. For navnefest og konfirmasjon er det for lite. Det er også for lite for de aller fleste gravferder. En avdød skal ikke ha så stor familie og vennekrets før det kan komme flere enn 60 mennesker i begravelsen, sier han.

– Skal man først bygge, bør det være noe alle kan bruke

Argumentene for å bygge ny kirke handler om at Sola har hatt stor befolkningsvekst. Antallet kirkemedlemmer i kommunen har økt med 13 prosent siden 2000, heter det i Vårt Land.

Kjetil Nordbø synes ikke dette holder, og mener kirken bør venne seg til å arrangere flere seremonier i samme lokale hvis det er for trangt.

– Det er ikke en menneskerett å ha et bygg som er stort nok til alle. Hvis kirken har kapasitetsproblemer, så får de gjøre som vi i Human-Etisk Forbund ofte må gjøre, nemlig å dele opp i enda flere seremonier. Man kan ikke forvente at felleskapets midler skal brukes på å lage store bygg til spesifikke tros- og livssynssamfunn hvor kapasiteten kun nås noen få ganger i året, sier han.

Istedenfor å bygge ny kirke bare for en del av befolkningen, mener han kommunen heller burde bygge noe som alle kan bruke.

– Hvis det virkelig er behov for en ny kirke i Sola, så får heller kommunen bygge et stort seremonirom som er fleksibelt – et rom Den norske kirke kan bruke som kirke, men som også alle vi andre kan bruke, sier han.

Nordbø peker på hvordan pilene peker nedover både når det gjelder medlemskap i Den norske kirke, og hvordan bruken av kirkens seremonier går nevnt nedover.

– Det er derfor lite framtidsrettet å bygge nye kirker i dag når vi ser hvilken vei utviklingen går, mener han.

Taper på å protestere mot ny kirke

Hvis kirken blir bygget, betyr det en ekstra utbetaling til Human-Etisk Forbund på ca. 4500 kroner for hver eneste av de 200 medlemmene forbundet har i Sola, dvs. rundt 90.000 kroner.

Til tross for at forbundet opplagt har en økonomisk fordel av at kirken blir bygget, går de altså imot planene.

– Ja, her mener vi prinsippene og hensynet til hva fellesskapet bør bruke penger på må veie tyngre enn kortsiktige hensyn til Human-Etisk Forbunds økonomi, sier Nordbø.