- Hvorfor skal man bli humanist? lurte teologen Morten Holmquist da Humanist forlag inviterte til frokostmøte i forbindelse med lanseringen av boka Verdier og verdighet: Tanker om et humanistisk livssyn.

Tekst: Helene Lindqvist
Publisert 3.10.2007

Fjorten norske humanister har levert bidrag til antologien Verdier og verdighet: Tanker om et humanistisk livssyn som ifølge debattleder og redaktør Didrik Søderlind hadde "Humanistisk Hakkespettbok" som arbeidstittel.

Boka har som hensikt å vise humanismens mangfold snarere enn å være en "humanistisk bibel". Bidragsyterne har alle hatt ulike innfallsvinkler inn til begrepet humanisme, og er slett ikke enige om alt. Politikk, religion, kultur, filosofi, vitenskap, tro og tvil er alle stikkord som kan gi en pekepinn om hva boka tar for seg.

- Hvordan kan man egentlig presentere et livssyn som det humanistiske, som ikke har noen fasit? Det finnes ikke ett humanistisk livssyn, og mangfoldet innen humanismen gjør meg glad, sa Arnfinn Pettersen i et innlegg før paneldiskusjonen satte i gang.

Eksisterer Det humanistiske livssyn?

- Det humanistiske livssyn finnes, og jeg tilhører det selv, sa HEFs tidligere generalsekretær Lars Gule. Han vedgikk at det i visse sammenhenger må poengteres at humanismen finnes i mange ulike varianter, og at den kjennetegnes av sitt mangfold. Men man trenger som regel ikke være mer nyansert enn situasjonen og konteksten krever, så ofte passer det best å si det humanistisk livssyn, mente han.

- En definisjon er nemlig verken gal eller sann, men snarere hensiktsmessig eller uhensiktsmessig, understreket Gule.

Teologen Oddbjørn Leirvik var glad for at flere av bokas bidragsytere anerkjenner at det også finnes religiøse varianter av humanismen. Han sa seg enig med artikkelforfatter Kjartan Selnes som skriver at det går et skille mellom et humanistisk livssyn og humanistiske verdier. For å illustrere verdiaspektet trakk Leirvik også fram Even Grans kapittel, hvor blant annet en Frp-politiker med humanistisk livssyn (Peter N. Myhre) er intervjuet.

- Etter min mening foregår verdikampen i norsk politikk mellom Frp og alle de andre partiene. Det er et direkte motsetningsforhold mellom HEFs verdier og konsekvensene av mye av Frps politikk, hevdet teologen.

Da brøt debattleder Søderlind inn, og sa at han personlig har minst like store problemer med ytterste venstre fløy når det gjelder praktiseringen av de humanistiske verdiene.
Gule var enig i at dette er en viktig diskusjon, men støttet Leirvik.

- I praktisk politikk er det mye viktigere å gjøre opprør mot Frp, enn med RVs manglende oppgjør med Pol Pot, sa han.

Skille mellom religion og humanisme?

- Forskjellene mellom kristendom og humanisme handler ikke om etikken, sa Gule, men gjorde et unntak for abortspørsmålet. Å knytte det humanistiske og det teosentriske sammen hevdet han er selvmotsigende.

Morten Holmquist fra Menighetsfakultetet sa seg enig.

- Man kan være enig om mye, men til syvende og sist er det en forskjell på humanisme og religion, sa Holmquist, som syns det er viktig at kirken er tydelig på hva den står for, for eksempel i møte med konfirmanter.

- Det er blitt en trend å fokusere på likhetene, men de overordnede strukturene i kristendom og humanisme er ulike, sa styremedlem i HEF, Sara Azmeh Rasmussen.

- Man kan ikke bare være snille med hverandre og samarbeide, sa hun videre, og påpekte at humanismen så vel som religionene trenger kritikk for å utvikle seg. Rasmussen var dessuten opptatt av viktigheten av å trekke humanismedebatten ut av det forholdsvis sekulære Norge.

Religionskritikk
Shoaib Mohammad Sultan, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, roste samarbeidet mellom ulike religioner og livssyn gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Han understreket også at han er positiv til religionskritikk, så lenge den finner sted i ryddige former.

- De siste årene er det kommet en flom av såkalte islamkritiske bøker. Disse har ikke kommet med relevant kritikk, men har i stedet virket hetsende og mobbende, sa Sultan. Som en mer positiv islam-bok fra de siste årene trakk han fram Lars Gules bok Islam og det moderne.

- Selv om jeg er uenig i mye av det som står i den, synes jeg boka er god, skarp, og respektfull, sa Sultan.

De store spørsmål

Debattleder Søderlind poengterte spøkefullt at det meste av kritikk som finnes av det humanistiske livssyn ligger på nivå med den usaklige islam-kritikken Sultan trakk fram.

Statsviteren Bernt Hagtvet var klar på hva han mener er det humanistiske livssynets største svakhet.

- Det gir ingen svar på de "store spørsmålene", noe som gjør at humanister får ekstra store problemer under kriser, mente han.

Filosofen Kaia Melsom understreket det ville være galt om humanismen ga svar på slikt.

- Kjernen i en rasjonell holdning er at konfrontasjon driver vår kunnskap videre. Vi humanister kan ikke være skråsikre, ettersom vi mener at kunnskap kommer fra mennesket. Mennesket har ingen absolutt viten, konstaterte hun.