I fjor høst var Fritanke.no på besøk i Stockholm for å sjekke hvordan det går med Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon Humanisterna.
Den store saken viste seg å være hvorvidt Humanisterna skulle fortsette å arrangere humanistiske seremonier, eller om de skulle begynne å rendyrke seg som et slags Amnesty mot undertrykking i religionens navn.
Landskonferanse støttet seremonier
Saken ble først drøftet på en landskonferanse i oktober i fjor høst, rundt en måned etter Fritanke.nos besøk.
Tidligere generalsekretær i Humanisterna, Staffan Gunnarson, forteller at konferansen ble en seier for seremonitilhengerne.
– Vi som ønsker seremonier i Humanisterna vant nok denne debatten. Det var ikke så mange igjen på den andre siden. Etter debatten var det også mange seremonimotstanderne som var enig i at seremonier er strategisk viktig, til tross for de prinsipielle problemene de mener å se, sier han til Fritanke.no.
Gunnarson har vært en sentral pådriver for å sikre seremoniene i Humanisterna.
Seremoniene berget, men må være «normbrytende»
I slutten av april i år, et halvt år senere, ble saken avgjort på Humanisternas landsmøte. Hovedstyret hadde gjort klart et forslag som innebærer en satsing på seremonier. Forslaget om å avvikle seremoniene var dermed lagt dødt fra styrets side (se side 50 her).
Forslaget fikk flertall på landsmøtet, selv om det i noen av spørsmålene ikke var et veldig klart flertall, får vi høre. Resultatet er uansett at det nå er klart for en nysatsing på humanistiske seremonier i Humanisterna.
I saksutredningen anerkjenner styret en del av argumentene som har kommet fram mot å drive med humanistiske seremonier.
– Ett argument er at seremonier kan befeste normer, et annet er at seremonier snakker til følelsene våre, ikke til fornuften, og dermed kan hindre kritisk tenkning, skriver styret i papiret som ble sendt ut til landsmøtedelegatene.
Derfor presiserer styret i saksframlegget at seremonivirksomheten skal være «normbrytende».
– Det er en humanistisk oppgave å utfordre tradisjoner prøve nye ideer og lytte til menneskers behov for nye løsninger, heter det.
De presiserer også at Humanisterna skal hente inn erfaring fra andre land i Europa.
– Seremonier snakker til følelsene våre, ikke til fornuften, og kan dermed hindre kritisk tenkning.
Viktig å anerkjenne innvendingene
Magnus Timmerby, seremoniansvarlig i Humanisternas hovedstyre, tror flertallet på landsmøtet i april skyldes at styret hadde lagt opp til en bred og inkluderende debatt.
– Det var ikke like stort flertall i alle spørsmålene, men jeg tror en viktig faktor for at det likevel gikk seremonienes vei, er at styret inviterte til en bred diskusjon i 2013, innstilte på å støtte seremoniene, men samtidig gjorde oppmerksom på en del av de legitime innvendingene som finnes, sier Timmerby til Fritanke.no.
Han mener det er en viktig humanistisk oppgave å møte moderne menneskers behov for sekulære løsninger.
– Når vi nå skal bygge opp seremonivirksomheten er det viktig at vi henter inn erfaringer fra andre land i Europa og at vi åpner for nye, spennende og normbrytende tradisjoner, sier han.
HEF: – Viktig å støtte hverandre
I forrige uke var Human-Etisk Forbunds generalsekretær Kristin Mile, seremonisjef Yngvild Kvaale og styreleder Tom Hedalen invitert til Stockholm for å drøfte videre samarbeid mellom de to organisasjonene.
De tre HEF-lederne møtte Staffan Gunnarson og andre representanter fra Humanisterna for å finne ut hvordan HEF og Humanisterna kan få til et tettere samarbeid om humanistiske seremonier.
– Samarbeidet er på et veldig tidlig stadium, men det er klart det er viktig at nordiske humanistorganisasjoner har et godt samarbeid og støtter hverandre, sier Kristin Mile til Fritanke.no.
