Kontakt
Bladet "Vakttårnet" som deles ut på gata av Jehovas vitner i Norge kommer ut på russisk også. Men i Russland er bladet forbudt.
– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.
Even Gran
Publisert: 27.04.2017 kl 14:05
Sist oppdatert: 28.04.2017 kl 10:24
Høyesterett i Russland besluttet i forrige uke at Jehovas Vitner er en «ekstremistisk organisasjon», at de må oppløse seg selv og overlevere alle sine eiendeler til staten.
Russiske myndigheter har tidligere forbudt mange av Jehovas vitners bøker og publikasjoner, samt klassifisert dem som en ekstremistisk organisasjon som ødelegger familier, skaper hat og truer liv.
Dommen i Høyesterett kom etter at det russiske justisdepartementet ba om tillatelse til å stenge Jehovas vitners hovedkvarter i nærheten av St. Petersburg. Det er ca. 175.000 medlemmer av Jehovas vitner i Russland. Høyesterettsdommen kom torsdag i forrige uke etter en seks dager lang rettssak.
Russland fjernet i 2006 kravet om at en gruppe må spre hat og være voldelig for å kunne klassifiseres som ekstremistisk. Ifølge den russiske definisjonen holder det at en gruppe «oppfordrer til religiøs uenighet». Dermed havnet Jehovas vitner i samme kategori som voldelige islamister og nazister.
Nettsiden til Jehovas vitner i Russland har vært blokkert i over to år på grunn av ekstremistanklagene, og en lokal leder ble fengslet i to år for å inneha «ekstremistisk litteratur» i 2010, melder The Independent.
Til tross for at dommen mot Jehovas vitner ble avsagt av Høyesterett, er det en ankemulighet. Ankefristen er 30 dager. Den ønsker selvsagt vitnene å benytte seg av, melder advokaten deres, Sergej Sjerepanov til Interfax.
Går ikke det, vil saken gå videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, sier han.
Der vil de ha gode sjanser. I 2010 ble en lignende dom mot Jehovas Vitner i Russland kjent i strid med menneskerettighetene.
Dommen har ført til skarp kritikk mot Russland fra en rekke internasjonale aktører. OSSE fordømmer Russland for statlig trakassering av Jehovas vitner som har pågått siden 90-tallet med politirazziaer, brannstiftelse, hærverk, tyveri og vilkårlige arrestasjoner.
– Vi er svært skuffet over dommen og bekymret over hvordan dette vil påvirke den religiøse aktiviteten vår. Vi vil selvsagt anke og håper vår rett til å drive fredelig religiøs aktivitet blir gjenopprettet så fort som mulig, sier Jaroslav Sivulski, talsperson for Jehovas vitner i Russland.
Det religiøse livet i Russland er dominert av den russisk-ortodokse kirken. De ser på Jehovas vitner som en «totalitær sekt». Den russisk-ortodokse kirken har betydelig politisk innflytelse og støttes blant annet av president Vladimir Putin. Se tv-innslag om saken på BBC
Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagerer sterkt på at Russland med dette i praksis har forbudt Jehovas vitner.
– Dette er et grovt angrep på religionsfriheten, og et klart brudd på menneskerettighetene. Jehovas vitner har rett til å dyrke og fremme sin tro som de vil, uten statlig innblanding. Jeg håper både for Jehovas vitner og Russlands skyld at saken blir anket og omgjort. Hvis ikke håper jeg de tar saken videre, sier hun.
Mile mener norske myndigheter bør ta opp saken med Russland.
– Ja, dette er så alvorlig at jeg vil anmode Norge om å protestere overfor russiske myndigheter. Vi kan ikke sitte stille og se på at våre russiske naboer krenker religionsfriheten på denne måten, sier hun.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.