Kontakt
Dekanus på Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Trygve Wyller, mener Human-Etisk Forbund bør ta inn over seg postmodernismens innsikter. Foto: Arnfinn Pettersen
– Fransk postmodernisme er løsningen for HEF, mener teologi-dekanus Trygve Wyller. Han gjesper av HEFs religionskritikk og mener den er et utdatert gufs fra det positivistiske 50- og 60-tallet.
Even Gran
Publisert: 19.06.2013 kl 14:47
Sist oppdatert: 19.06.2013 kl 14:51
Trygve Wyllers utspill kom på debattmøtet om Torkel Brekkes "parasitt"-kritikk mot HEF sist mandag. Wyller, som er dekanus på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, mener Human-Etisk Forbund ikke har fulgt med i timen.
Wyllers mente forbundet burde ta til seg ideene til franske postmoderne filosofer som Emmanuel Levinas, Jaques Derrida og Michel Focault.
– De driver ikke med religionskritikk, men med rammende kritikk av den vitenskapen HEF bekjenner seg til, mente han.
Wyller blir trøtt av kritikk mot religionenes tro på det overnaturlige.
- Når jeg hører HEF sette "vitenskapen opp mot det overnaturlige" så gjesper jeg helt til jeg legger meg. Hvor har HEF vært de siste 40 årene? Jeg synes de representerer et gufs fra positivismen på 50-60 tallet. Da fantes det noe man kunne regne ut og sånn var det. Og så fantes det noe overnaturlig som man ikke kunne regne ut, og sånn var det, og det var HEF imot, sa Wyller.
Han viste til det han omtalte som den mest omfattende intellektuelle revolusjonen i Europa. Den stammer fra postmodernistiske filosofer som Focault, Derrida og Levinas, mente Wyller.
Han understreket at ingen av disse drev med religionskritikk, men med kritikk av det vitenskapssynet HEF står for.
- Det handler om at vitenskapen i all sin tro på fornuften går glipp av alt det vitenskapen ikke kan ta tak i. Og det handler ikke om det overnaturlige, men om sporene av menneskelig fornedrelse, konstaterte TF-dekanen.
Wyller mente at Human-Etisk Forbund går i en felle med det naive positivistiske vitenskapssynet sitt.
- I de 30 årene siden Focault startet, har intellektuelle i Europa og USA drevet med en helt annen type vitenskapskritikk. Dette er en kritikk med humanistisk klangbunn. Dette er noe HEF bør ta tak i. Det er en intellektuell utfordring jeg synes dere bør ta. Da vil også humanistisk religionskritikk bli interessant, lovte Wyller.
Han mente at den grunnleggende kritikken blant dagens intellektuelle, er kritikken mot modernitetens iboende voldelighet, og at HEF risikerer å havne på feil side i denne kampen.
- Kritikken går ut på at det er noe iboende voldelig i moderniteten og vitenskapeligheten. Her står HEF i fare for å representere denne moderniteten, mens postmodernismen og poststrukturalismen egentlig er et helt annet sted. Derfor trenger HEF fornyelse. Og det sier jeg i beste mening. Jeg synes dette er mye viktigere enn hvor mange skolegudstjenester det er her og der. Det blir ubetydelig sammenlignet med dette store intellektuelle bildet, sa Wyller.
Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, var den eneste som kommenterte Wyllers utspill under møtet. Han avviste at postmodernismen har noe å bidra med, ut over å være en metode for å forsvare irrasjonalitet.
– Den moderne teologiske tenkemåten, som tror det er noe å hente på postmodernistisk irrasjonalitet når man skal forsvare religiøs tro, er dårlig tenkning. Postmodernismen representerer ingen spesielle nyvinninger i kunnskapen. Det er metode for å kunne forsvare fortsatt tro på det irrasjonelle, slo Gule fast.
Han protesterte på Wyllers framstilling av vitenskapssynet til Human-Etisk Forbund.
– Humanister baserer ikke livssynet sitt på klinkekulerasjonalisme. Har man peiling på moderne naturvitenskap, vet man at dette er et utrolig fascinerende felt, fylt med masse metafysiske tilnærminger, slo Gule fast.
Livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Didrik Søderlind, forklarer at humanistbevegelsen gjennomgående har hatt en tendens til å være kritisk til postmodernismen fordi denne tanketradisjonen har blitt brukt av mange som et verktøy for å løse opp skillet mellom sant og usant.
– Det er litt merkelig at Wyller kommer trekkende med dette nå. Kritisk teori på 70-tallet, og postmodernismen noe senere, kom med verdifulle korrektiver til 50- og 60-tallets ureflekterte tro på vitenskapens og rasjonalitetens ufeilbarlighet. Men dette er vi jo ferdige med nå. Jeg synes dette virker litt utdatert av Wyller. Mitt inntrykk er at vitenskapen i stor grad har tatt opp i seg det som var verdt å ta vare på av den postmodernistiske kritikken, og bevegd seg videre, sier Søderlind.
Han advarer mot den normoppløsningen og vulgærrelativismen som postmodernistisk tenkning inspirerer til hvis den dras ut til sin ytterlighet.
– Dette er tenkning som opplagt er i opposisjon til det Human-Etisk Forbund står for. Hvis all sannhet konstrueres i hodet til den som betrakter, så er det jo ikke noe poeng å drive forskning. Vitenskapelig forskning må nødvendigvis basere seg på et virkelighetssyn som sier at det finnes en sann, felles virkelighet som vi kan forske på, sier Søderlind.
Han avviser at Human-Etisk Forbund har et naivt og ureflektert forhold til vitenskap.
– HEF baserer seg på at vitenskapelig rasjonalitet er den beste måten å oppnå kunnskap om virkeligheten på, på de områdene der vitenskapen har noen å si, konstaterer Søderlind.
Samtidig er han enig med Wyller i at livet selvsagt handler om mer enn dette.
– Jeg er et humaniora-menneske selv. Det som fyller mitt liv med innhold er irrasjonelt og svevende så det holder, men spørsmålet blir om det er riktig å basere virkelighetssynet sitt på dette, sier han.
– Hva mener du om Wyllers uttalelser om at Human-Etisk Forbund bør passe seg for «modernitetens iboende brutalisering»?
– Det er en så generell uttalelse at det kan jeg umulig ta stilling til, sier Søderlind.
Fritanke.no tok en telefon til Wyller for å spørre hva han egentlig mente med at Human-Etisk Forbund bidrar til modernitetens iboende brutalitet.
– Det jeg prøver å si, er at det de siste 30 årene har vært en generell trend i samfunns- og humanioraforskningen om at nettopp det vitenskapssynet jeg opplever at HEF forfekter, med sitt ideal om «den rasjonelle mannen», er noe av årsaken til overgrep som for eksempel kolonihistorien, kvinneundertrykking og til og med Holocaust. Sosiologen Zygmunt Baumann er blant de som hevder dette, i tillegg til de franske postmodernistene jeg nevnte og mange flere. Det er også sentralt i feministisk, kritisk teori, forteller Wyller.
Han skulle ønske at også Human-Etisk Forbund ble mer bevisst på at en overdreven tro på rasjonalitet kan gi seg slike destruktive utslag.
– Dette er jo ikke en spesielt teologisk kritikk. Dette handler om grunnleggende trender i internasjonal samfunnskritikk, som Human-Etisk Forbund ikke later til å ha fått med seg. Vitenskap og rasjonalitet har en slagside som ingen bør være blinde for, sier han.
– Handler ikke dette mer om moral, etikk og menneskesyn, enn det handler om vitenskap og rasjonalitet?
– Ideen er at vitenskap og rasjonalitet i seg selv, med sitt ideal om den rasjonelle mannen, bidrar til å skape aksept og begrunnelse for vold. Derrida og Focault var svært opptatt av dette – å få fram de tause ofrene, alle de overgrepene som forsvinner når det rasjonelle får rulle av gårde. Jeg skulle ønske Human-Etisk Forbund kunne ta dette mer på alvor, sier Wyller på telefon fra Berlin.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.