Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Sør-Afrikas store frigjøringshelt Nelson Mandela ble 95 år.
 Foto: Ap/Scanpix

Sør-Afrikas store frigjøringshelt Nelson Mandela ble 95 år. Foto: Ap/Scanpix

– Han viste oss dialogens kraft

Nelson Mandela 1918 - 2013

– Nelson Mandelas livsverk er et lysende eksempel på hvordan ikke-voldelige metoder som politisk press, dialog og tilgivelse kan løse alvorlige konflikter, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Publisert:

Sist oppdatert: 06.12.2013 kl 14:51

Nelson Mandela døde i går kveld, 95 år gammel. Hele verden hedrer nå minnet til den personen som kanskje mer enn noen andre symboliserte menneskerettighetenes første artikkel: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter».

Det var nettopp dette den tidligere apartheid-politikken i Sør-Afrika brøt grunnleggende med. Mandela satt fengslet i 27 år for å ha kjempet mot dette rasistiske systemet. Etter sterkt internasjonalt press ble han løslatt i 1990. Han startet da aktive forhandlinger med Sør-Afrikas apartheid-styre som var under hardt press både nasjonalt og internasjonalt. I 1994 ble det for første gang holdt frie valg i landet – det første valget der alle hadde stemmerett, både svarte og hvite.

Resultatet ble at Mandelas parti ANC vant, og Nelson Mandela ble president. Dermed var apartheid-regimet var avskaffet.

– Mandela greide å bli kvitt et rasistisk og menneskefiendtlig system uten bruk av vold, og har blitt stående som et humanistisk ikon. Avskaffelsen av apartheid-regimet falt sammen med at Afrika ble kvitt de siste restene av den undertrykkende kolonialismen. Mandela føyer seg nå inn i historien på linje med Mahatma Gandhi, en annen ikke-voldelig frigjøringshelt, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Forsoning vitner om storhet

Under apartheid-regimet ble det begått uhyrlige overgrep som ikke bare kunne feies under teppet. Som president startet Mandela straks et forsoningsarbeid. Mandela forstod at det ikke hadde noen hensikt å tiltale og straffe overgriperne. Isteden etablerte han en sannhetskommisjon som skulle kartlegge hva som hadde skjedd. Deretter fikk overgriperne tilbud om å møte sine ofre og be om tilgivelse mot at de skulle slippe tiltale og fengselsstraff.

Kristin Mile mener dette forsoningsarbeidet taler sitt tydelige språk om Mandelas storhet.

– Mandela forstod at den eneste veien til forsoning er at overgriperen tar inn over seg det fulle alvoret og tyngden i hva man har gjort, og ber offeret oppriktig om unnskyldning. Dette ble gjort i stor skala i Sør-Afrika, og er et svært godt eksempel på en forsoningsprosess som hjelper en hel nasjon til å sette en strek over det gamle og starte på nytt, uten at det spilles blod, sier hun.

Mile håper Nelson Mandelas død kan hjelpe oss til å bli mer bevisst på de verdiene han stod for.

– Å fortsette kampen for fred, menneskerettigheter, likeverd og ikke-diskriminering over hele verden er den beste måten å hedre Mandelas minne på, understreker hun.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.