Kontakt
Et rekordhøyt antall av denne gjengen ønsker hjelp fra "«Gud den Almægtige og Alvidende!». I går kunne vi også lese at bare en av statsrådene står utenfor Den norske kirke.
Ønsket om hjelp fra "Gud den allmektige og allvitende!" har økt kraftig med den nye regjeringen. Hele 76 prosent ønsker slik hjelp. Bare en statsråd står utenfor statskirken.
Even Gran
Publisert: 31.10.2013 kl 14:35
Sist oppdatert: 04.11.2013 kl 11:04
Fritanke.no har gått gjennom alle de drøyt 700 edsavleggelsene som ligger ute på regjeringens nettsider. Grunnloven forplikter Kongen, statsråder, og embetspersoner til å avlegge en ed der man sverger troskap og påkaller hjelp fra «Gud den Almægtige og Alvidende!». Fra 1981 har det vært lov å be om fritak.
Plukker vi ut de som nå for første gang har blitt utnevnt til statsråder og statssekretærer i Solberg-regjeringen, ber hele 76 prosent om hjelp fra oven. Tilsvarende tall for statsråder og statssekretærer som fikk registrert edsavleggelse under den forrige regjeringen, er 33 prosent. Se hele oversikten her.
I snitt ønsker 56 prosent av alle de statsrådene og statssekretærerene som har fått eden sin publisert på Regjeringen.no siden 1990, en kristen ed.
Trekker vi inn alle de andre som også har avlagt ed, embetspersoner som dommere, sorenskrivere, fylkesleger og politimestre mm, synker snittet dramatisk. Da er snittet nede på 30 prosent som ber om overnaturlig hjelp.
Ser vi alle de edspliktige under ett, var byråsjef, senere høyesterettsdommer, Karin Maria Bruzelius den første som fikk fritak fra den kristne eden. Det skjedde i 1976. I årene fram mot 1981, da fritaksretten ble lovfestet, sank kristne edsavleggelser fra 100 prosent i 1978 til rundt 20 prosent i 1981.
Så gikk det litt opp igjen. Det kom en topp på rundt 80 prosent i årene 1984 og 1985, før den sank til 14 prosent i 1986, den inntil da laveste kristenandelen. Neste bunnotering kom i 1991 med sju prosent. Etter den tid har tallet variert mellom 20 og 40-50 prosent, med et toppunkt på 61 prosent i 1998, rett etter at den Krf-ledede regjeringen Bondevik tok over.
De siste fem årene har andelen religiøse edsavleggelser vært eksepsjonelt lave. I 2010 ønsket ingen av de 22 som har fått publisert eden sin på Regjeringen.no å påkalle hjelp fra oven. Tallet for 2009 var åtte prosent. I 2011 og 2012 var tallene på henholdsvis to og sju prosent.
Men så, i 2013, med den nye regjeringen Solberg, øker det meget kraftig. 76 prosent av de nye statsrådene og statssekretærene som har blitt utnevnt etter valget ber om hjelp fra "Gud den allmektige og allvitende". Ingen regjering siden 1990 har hatt så høy andel kristne eder.
Fortsatt har ingen embetspersoner fått registrert sin ed på Regjeringen.no i 2013. Når det skjer, vil kanskje snittet jevne seg ut noe.
Regjeringen Solberg er den første som ikke har krav på seg til å ha minst 50 prosent medlemmer i statskirken. Den ville imidlertid ikke ha hatt noen problemer med å bestå det gamle 50 prosent-kravet.
I går fikk vi nemlig vite at bare en statsråd, Ketil Solvik Olsen, står utenfor statskirken. Han er ikke medlem noe sted og meldte seg ut i 2009 som en reaksjon på at biskopene gikk inn for vern av Lofoten og Vesterålen. Overfor Vårt Land forsikrer han om at han tross dette har "god direktekontakt med vårherre".
– Ingen regjering siden 60-tallet har vært så kompakt folkekirkelig som Erna Solbergs, skriver avisa.
Oversikt over alle kristne/ikke-religiøse embetseder avlagt 1970 - 2013 Oversikt over kristne/ikke-religiøse embetseder for statsråder og statssekretærer avlagt 1990 - 2013, sortert på regjering
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.