19. november inviterer Oslo og Akershus fylkeslag av Human-Etisk Forbund til høstens siste temamøte på Litteraturhuset. Innleder da er forfatter Niels Chr. Geelmuyden, og tittelen er: «Så hva skal vi spise? Sannheten om maten vi spiser og hva vi kan gjøre med det».

Dette har vakt debatt blant skeptikere i sosiale medier, og blant dem som reagerer er den profilerte skepsisbloggeren og forfatteren Gunnar Tjomlid.

– Det er fryktelig syn at Human-Etisk Forbund inviterer ham til å holde foredrag, når dette er en mann som absolutt ikke trenger mer oppmerksomhet. Det han sier henger ikke på greip, sier Tjomlid, som selv er medlem i forbundet.

Tjomlid har på sin blogg Saksynt skrevet et par bloggposter der han gjennomgår Geelmuydens påstander om norsk mat. Han fant at det var en feilaktig fremstilling sett opp mot hva forskning på matfeltet viser. I tillegg til disse innleggene har også Mattilsynet og Bioforsk gått aktivt ut i media og kritisert forfatteren.

– En kan sammenlikne dette med om en ville invitert en vaksinemotstander til å stå og fortelle at vaksiner er farlige og at folk derfor ikke burde vaksinere seg. Det er omtrent på det nivået Geelmuydens kritikk ligger, sier Tjomlid.

Dårlig forarbeid

Etter hans syn har fylkeslaget gjort for dårlig forarbeid når de har valgt foredragsholder. Han tror at arrangørene har gått i fella fordi Geelmuyden får mye medieoppmerksomhet.

– De har sikkert tenkt at dette er en foredragsholder som trekker folk. Og det er riktig. Han forteller folk det de vil høre. Ingenting selger mer aviser enn at maten du spiser er farlig, eller at noe vil gi deg kreft. Dette fenger selvfølgelig, men de burde sjekket om det faktisk er vitenskapelig hold i det han sier.

Human-Etisk Forbund har i forbindelse med kampanjen «Ingen liker å bli lurt» vært veldig tydelig på hvor viktig det er med kritisk tenkning og vitenskapelig evidens. Tjomlid understreker at det derfor er flere enn ham som reagerer på at Geelmuyden blir invitert av nettopp Human-Etisk Forbund til å formidle sine kontroversielle synspunkt uten at dette gjøres i et debattformat hvor han får møte motstand på scenen.

– Tror du dette har noe å si for Human-Etisk Forbunds omdømme?

– Det vil jo virke begge veier. Det er klart at de alternative miljøene elsker Geelmuyden, så dette er kjempegod PR overfor de miljøene som normalt kritiserer forbundet. De må jo få en kognitiv dissonans når de oppdager at Human-Etisk Forbund inviterer en de setter pris på. Sånn sett kan det jo sies å vise at Human-Etisk Forbund er åpen for flere sider. Men vitenskapen fungerer ikke sånn. Den er ingen populartietskonkurranse.

Ingen paneldebatt

I programmet for temamøtet står det at arrangøren «håper på godt oppmøte og debatt der alle synspunkter blir ivaretatt. Møtet er åpent for absolutt alle, så ta gjerne med dine synspunkter som spørsmål til forfatteren.» Tjomlid mener at dette ikke veier opp for manglende invitasjon av en kritiker. Men han har forståelse for at det nå kan være for sent for fylkeslaget å endre formatet.

Leder av temamøtekomiteen i Oslo og Akershus, Sverre Landaas, kan være enig i at en paneldebatt kunne vært et alternativ.

— Det ble diskutert før vi satte møtet på programmet. Men vi har ikke ubegrenset med tid til rådighet, så derfor vil vi heller invitere kritikere til å stille spørsmål etter foredraget. Temaet er så bredt at det ville blitt veldig mange i panelet, og vi mener det vil bli et morsommere møte når han får presentere sine funn først, sier Landaas

Han ser ingen paralleller til å skulle gi samme scene til en vaksinemotstander. Men understreker samtidig at han ikke har lest Geelmuydens bok ennå.

— Møtet er ikke motivert av noe ønske om en bred debatt om matsikkerhet. Det er heller ikke ment som et opplysningsmøte. Det har sitt utspring i boklanseringen, og vi synes det er et spennende tema.

Selverklært skeptiker

Niels Chr. Geelmuyden ser frem til møtet på Litteraturhuset. Han er ikke overrasket over at det er Human-Etisk Forbunds lokallag som har invitert ham.

– Det virker naturlig at humanetikere er opptatt av hvordan maten – kroppens drivstoff – blir produsert, sier Geelmuyden.

– Du møter kritikk for å tilhøre alternativfeltet, og ikke basere deg på kritisk tenking?

– Jeg forstår ikke den virkelighetsoppfatningen at det skulle tilhøre alternativfeltet å ville utsette seg selv og andre for minst mulig gift i maten. Jeg ser på seg selv som skeptiker. Både som journalist og human-etiker mener jeg at kritisk tenkning særlig bør rettes mot makthaverne og det rådende system, sier han.

– Til forskjell fra andre skeptikere velger jeg å vende skepsisen mot den dominerende konvensjonelle matproduksjonen som promoteres tungt av myndigheter og mektige næringsinteresser i uskjønn forening. Jeg synes det er ukritisk og underlig å vende all skepsis mot den ene avmektige prosenten av jordbrukere som gjør alt de kan for å unngå bruk av sprøytemidler, antibiotika og kjemikalier.

På spørsmål om han også ville deltatt dersom det var et rent debattformat og ikke bare åpent for spørsmål fra salen etter innledning, svarer Geelmuyden positivt.

– Jeg holder opptil flere foredrag i uken, og det er alltid debatt etter foredragene. Paneldebatt kunne være aktuelt, det er ikke jeg som setter rammene.