Fri Tanke fikk ulne svar da vi tidligere spurte Skattedirektoratet om deres kontroll av trossamfunns tilgang til fødselsnummer i Folkeregisteret.

Flere av spørsmålene ville ikke Skattedirektoratet svare på i det hele tatt, som om politiattest blir krevet av dem som blir gitt tilgang til den norske befolkningens fødselsnummer. Da vi spurte om trossamfunns søk i Folkeregisteret blir lagret for ettertiden, ble vi henvist til dataleverandøren, som sendte oss tilbake til Skattedirektoratet. Omsider ble spørsmålet avvist med at temaet var unntatt offentlighet.

– Uheldig og problematisk

– At Folkeregisteret og andre offentlige organer stadig svarer «ingen kommentar» eller «unntatt offentlighet» når pressen spør, er både uheldig, problematisk og ofte i strid med offentlighetsprinsippet, sier Per Edgar Kokkvold, tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Også han har fått lese Skattedirektoratets svar på Fri Tankes spørsmål.

– Maksimal åpenhet i forvaltningen er en av forutsetningene for at demokratiet skal kunne fungere tilfredsstillende, sier Kokkvold, som når er leder av Kringkastingsrådet.

– Gir signaler om en lukket etat

Lederen av Pressens offentlighetsutvalg, Siri Gedde-Dahl, mener Skattedirektoratet for eksempel må kunne redegjøre for reglene for innsyn i Folkeregisteret.

– Det er dokumenter som eventuelt er «unntatt offentlighet», hvis det er hjemmel for det, og ikke uttalelser, sier hun.

– Hva er din vurdering av at en offentlig etat svarer pressen på denne måten?

– Jeg synes det gir signaler om en lukket etat. Pressen har ikke noe rettskrav på svar på sine spørsmål, men i mange tilfeller kan det være dårlig forvaltningsskikk å ikke svare. Taushetskulturen står sterkt i Skatteetaten. De sitter på personopplysninger som må skjermes, men etatens praksis for å holde munn går dessverre mye lenger enn det lovpålagte, sier Gedde-Dahl, som er journalist i Kapital.

– Kunnskap kan gjøre folk til aktive borgere

Kokkvold understreker at maksimal offentlighet ikke er til for pressens skyld, men for publikum. Det handler om å sikre at folk gjennom mediene skaffer seg kunnskap som kan gjøre dem til aktive borgere.

Kokkvold mener det i denne saken kan være grunn til å minne om at Grunnlovens paragraf 100 har fått et nytt ledd, der det heter: «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for en aapen og oplyst offentlig Samtale.»

– Men det er ikke slik – for å si det forsiktig – offentlige organer alltid opptrer. De opptrer oftere i tråd med departementsråd Sir Humphrey Applebys (fra den britiske tv-komiserien Javel, herr statsråd) motto: «Åpenhet i forvaltningen er en selvmotsigelse. Enten har man åpenhet, eller så har man en forvaltning», svarer Kokkvold.

– Økt åpenhet gjør samfunnet til en medhjelper

Taushetskulturen i Skatteetaten har tidligere vært omtalt i Norsk Øko-forum (NØF), en tverrfaglig interesseorganisasjon med formål om å bekjempe økonomisk kriminalitet. «Taushet og hemmelighold sitter i ryggmargen på ligningsfunksjonærer», heter det i en artikkel i NØF-Forum i februar, der temaet var skattekriminalitet.

«selvfølgelig er det mange personopplysninger som skal beskyttes med taushet. Men taushetsplikten er til for å beskytte den opplysningene gjelder, og ikke ligningsfunksjonærer som kan bli utsatt for kritisk søkelys. Skatteetaten blander kortene her», mener artikkelforfatterne Siri Gedde-Dahl og Aftenpostens Einar Haakaas.

Journalistene ser flere indikasjoner på at hemmeligholdet går for langt.

«Det må reises en politisk debatt om taushetspliktens grenser. Men skatteetaten må også selv diskutere om den drar hemmeligholdet lenger enn det den må etter loven», mener de.

Konklusjonen er: «Økt åpenhet vil gjøre det lovlydige samfunnet til medhjelper i kontrollen med dem som jukser.»

Les også:

Kontrollrutiner er ikke i offentlighetens interesse