- Løsningen kan være en ny, nasjonal biskop som tar ansvar for de prestene som nekter å underordne seg en liberal biskop, sier Dag Øyvind Østereng. Han er talsmann for et opprop mot liberalisering av Dnk, underskrevet av 109 statskirkeprester.

Tekst: Even Gran
Publisert: 20.11.2007

Kirkemøtets vedtak før helga om å oppheve forbudet mot å tilsette homofile i vigslede stillinger i Den norske kirke (Dnk), fører til opprør i den konservative leiren.

- Vi kommer ikke til å oppfordre til utmeldinger, men på ett eller annet punkt må vi bryte. Jeg håper Kirken kommer oss i møte før det går så langt, sier Dag Øyvind Østereng til Fritanke.no.

Han er pressetalsmann for Carissimi-oppropet. Dette er så langt underskrevet av 109 statskirkeansatte i vigslede stillinger, for det meste prester. Underskriverne er personer som vil videreføre Kirkens tradisjonelle restriktive syn på homofili. Det er hemmelig hvem som har skrevet under, men navnene vil bli partsoffentlig i møte med biskopene, står det på nettsiden www.carissimi.nu.

Håper Kirkemøtet mente alvor
Ett av de sentrale kravene til Carissimi-underskriverne er at konservative prester må slippe å være underlagt en liberal biskop. De vil ha et "alternativt tilsyn".

- Vi ber om og arbeider for et alternativt tilsyn slik at vi får etablert et legitimt rom og en ledelse som kan bekrefte kirkens apostoliske karakter og vitnesbyrd, skrives det i oppropet.

Dag Øyvind Østereng sier at et slikt alternativt tilsyn for eksempel kan være en biskop som går på tvers og tar ansvar for de prestene som nekter å være underlagt de liberale biskopene.

- Vi skal ha et møte med bispekollegiet ganske snart, hvor målet er å komme fram til ordninger vi kan leve med. Hvis ikke biskopene er villige til å komme oss i møte, kan dette føre til splittelse, understreker Østereng.

Han vil likevel ikke oppfordre noen til å melde seg ut nå.

- Det er vanskelig å komme med absolutte krav. Likevel må vi prøve å komme fram til en eller annen ordning. Hvis ikke blir situasjonen uakseptabel for mange, sier Østereng.

Han skyter inn at det allerede er to sentrale figurer i Kirken som har meldt at de kommer til å melde seg ut.

- Både tidligere kirkerådsmedlem Berit Helgøy Kloster og delegat til årets kirkemøte, Tania Randby Garthus, har sagt fra at de kommer til å melde seg ut på grunn av vedtaket. Det er forøvrig interessant at det er to moderne kvinner som går ut på denne måten. Det er altså ikke bare "mørkemenn" blant oss, legger han til.

Østereng håper Kirkemøtet mener alvor mener alvor med sitt vedtak om at Kirken nå har "to likestilte syn på homofili".

- Hvis dette er ment alvorlig, må vi som står for et restriktivt syn bli behandlet likeverdig, poengterer han.

Biskoper i strid med Augsburg

Carissimi-underskriverne mener at det ikke er opp til enkeltmennesker å overprøve det Bibelen sier om homofil praksis. Oppropet kritiserer liberale biskoper for å legge noe annet til grunn for sitt syn enn skriften og bekjennelsen.

- Det er ødeleggende for kirkens oppdrag om vi som fellesskap skal måtte stå for noe annet enn det som kan begrunnes i skrift og bekjennelse, heter det i oppropet.

Når underskriverne nekter å underordne seg liberale biskoper og ber om "alternativt tilsyn", begrunnes dette i ett av Kirkens vedtatte bekjennelsesskrifter, den Augsburgske trosbekjennelsen. Ifølge Carissimi-underskriverne gir denne formaninger om ikke å lyde biskoper som fastsetter noe som strider mot evangeliet.

Dag Øyvind Østereng tror det går mot en politisk styrt avvikling av hva Kirken tradisjonelt har stått for. Han tror de liberale vil kjempe hardt for at Kirken også skal akseptere homofil adopsjon, samt å likestille hetero- og homofilt ekteskap.

- Jeg er redd vi får en liberalisering også på disse områdene, selv om Kirkemøtet denne gangen videreførte en restriktiv linje. Kampene er allerede varslet. Da kan det bli vanskelig for mange å bli værende i Den norske kirke, tror Østereng.