Gunnar Goes God er ifølge Oslo Kino «en undrende kinodokumentar, som følger en tvilers søken etter svar på livets største mysterier». Filmen viser innledningsvis Gunnar Hall Jensens liv som småbarnsfar, foran sine to Volvo stasjonsvogner, i sitt store hus med hage, med sin svenske kone og med sin golden retriever. Men Gunnar er ikke tilfreds i sin trygge middelklassetilværelse, og han reiser til verdens eldste tempel i Sahara for å finne svar blant koptiske munker. Gunnar Goes God er en oppfølger til Gunnar goes comfortable fra 2003.

- Gratulerer med lansering ny film. Den blitt omfavnet av kirken, som har sendt ut en oppfordring til alle landets 1300 menigheter, med anbefaling om å bruke filmen som utgangspunkt for samtale?

- Tusen takk. Ja, jeg sier jo klart fra i filmen at jeg ikke tror på noen gestaltning utenfor meg sjøl. Men filmen viser også at jeg som ateist har noe å lære, og jeg synes det er en sunn måte å forholde seg til religion på, sier Hall Jensen.

I Sandefjord arrangerer kirken en samtale etter filmvisningen, der en biskop, en filosof og en representant fra Human-Etisk forbund skal sitte i et panel og debattere moderne livssyn og åndelighet. Og dette er reklame- og filmskaperens fremste mål med filmen - å skape et utgangspunkt for at flere stiller seg de «største og vanskeligste spørsmålene», og tar en grundigere kikk på egne liv og verdier.

Vil balansere ut støyen

- I filmen sier du at du ikke tror på noen gud utenfor deg selv, men at du lærte mye fra munkene i det koptiske klosteret?

- Du må ha rom for stillhet og meditasjon i livet ditt. Hvilken form denne meditasjonen skal ta, det blir din egen utfordring, men å ta vare på den åndelige dimensjonen vil balansere ut støyen som ellers dominerer livene våre.
Hall Jensen mener at Nord-Europas middelklassesamfunn mangler en form for sekulær åndelighet, som han håper flere vil få øynene opp for.

- Det er noe som har gått feil feil i sekulariseringsprosessen, at de trodde kristendommen eide spiritualiteten, og det er selvfølgelig bare tull.

- Du har uttalt at man «kastet babyen ut med badevannet» i sekulariseringen av vestlige samfunn. Den åndeligheten du snakker om at vi må finne tilbake til, er det en slags mentalhygiene ved refleksjon og ro, for å finne mening i tilværelsen?

- Jeg tror på å inkludere tre elementer, eller teknikker, i livet ditt - at du har en viss porsjon stillhet, at du iblant har mulighet til å stoppe helt opp og være isolert, og du kan gjøre meditasjon, så gjør det en stor forskjell. Det høres enkelt ut, men det er ikke så enkelt! Da ser du din egen tilstand, for det første. Du ser, ok - det er denne partneren jeg har, det er denne jobben jeg har, dette er det livet jeg valgte. Og jeg er her - nå.

Distanse til drifter gjør fri

Bergenseren Hall Jensen omtaler meditasjon som medisin for sjelen, uavhengig av tro på en gud.

- Du prioriterer visse materielle ting i livet ditt, men du kan få med deg den andre delen også! Jeg liker bløtkake og vin, det er ikke det, men vi behøver begge deler. I filmen speiles vår tilstand her i Vesten, som er ekstrem satt opp mot munkenes tilværelse.

- I filmen kommenterer du at siden de ikke frykter døden, så har de ikke lenger noe å tape. Du ble tiltrukket av den friheten fra frykt for å dø, som du selv føler på etter å ha blitt far?

- Det sies jo i flere religioner, at "du må dø før du dør", ved å få en distanse til din personlighet, dine ambisjoner, dine ønsker, ditt begjær, din seksualitet... Og da er du fri fra det.

- I et intervju med deg publisert på kirken.no, uttaler du følgende: «Selv om det er bra med FNs menneskerettighetserklæring og sånne ting, så behøver vi åndelighet og spiritualitet». Da snakker du kun om vår nordboer-situasjon, der menneskerettighetene er selvfølgelige, og vi kan vie oss helt og holdent til selvrealisering?

- På mange måter sitter vi her som bortskjemte nord-europeere, for oss er veldig mye på plass. Men vi må likevel våge å snakke om disse tingene, for vi skal også dø, og vi må også finne en mening i tilværelsen.

Først fornuft og deretter følelser
Filmskaperen minner om skremmende, historiske overgrep i religionens navn, og advarer mot å hodeløst hengi seg til det spirituelle. Han etterlyser en rasjonell ivaretakelse av vårt indre liv.

- Om man bare kaster seg inn i det åndelige, da er du i prinsippet i en annen virkelighet. En verden som ser annerledes ut. Og det kan være knyttet til en problematisk religion, til problematiske dogmer, og da er det ikke så vanskelig for en å gjøre onde ting, og føle at det er ok. Men i dagens trygge velferdsstat og sosialdemokrati, bør vi kunne utvikle oss i den retning at vi kan ha en intelligent type åndelighet, som ikke er farlig lenger.

- Hvor i samfunnet ønsker du at det skal gjøres mer plass for en slags åndelighet, som du etterlyser?

- Nå skal jeg ikke snakke utenfor mitt kompetanseområde. Men jeg har sett med glede på hvordan de i barnehagen til sønnen min har innført såkalte stille stunder, der de ikke skal høre på musikk eller gjøre noen ting. Religionene eier ikke teknikkene, de er tilgjengelige for alle. Men religion bør holdes adskilt fra det offentlige og skolen, det er helt klart.

Allergisk reaksjon på indremisjon

Gunnar Goes God setter søkelys på baksiden av medaljen ved vårt grenseløst rike og frie samfunn, der den yngre generasjonen har blitt fortalt at man kan gjøre hva man vil, og bli hvem man vil. Fallhøyden blir stor, og Hall Jensen etterlyser alternative verdier til materiell suksess.

- Statistikken viser ødeleggelsene, i form av lykkepiller, alkoholisme, utbrenthet og depresjon. Jeg har ikke lyst til å leve et liv der det eneste det handler om er å prestere, erklærer Hall Jensen, som selv vokste opp i et strengt indremisjonsmiljø i Hordaland. Han omtaler møtene han ble tatt med på som negative, og som forsøk på hjernevask.

- Jeg husker at min onkel dro meg med på teltmøter, med tungetale og hele pakka. Jeg ble tvunget med, det var instinktivt feil, og jeg ble allergisk overfor kristendom i mange år. Men så har jeg vokst opp til å se religion som mer nyansert, selv om jeg fremdeles er ikke-troende.

- Har prosessen med å lage denne filmen ført til noen forandringer i livet ditt, utover demping av uro og økt tilfredshet?

- Vi har faktisk solgt det svære huset, og kjøpt et mindre hus. Dermed har vi kuttet lånet med en million. Vi flytter om noen uker, og naboene kommer til å få sjokk. Det er uhørt, vet du, det frivillig å gå ned i materiell standard.