Human-Etisk Forbund og andre som vil ha et skille mellom stat og kirke, klager stadig over motpartens mangel på prinsippiell tenkning. Vi har spurt to av de mest sentrale personene i "Forum for statskirken" om hvilke prinsipper de synes bør ligge til grunn.

Tekst: Even Gran
Publisert: 8.11.2006

Forum for statskirken ble dannet i mai 2006. På nettsidene deres kan vi lese at forumets formål er å "arbeide for en konstruktiv, åpen og bred debatt der også de positive og umistelige sidene ved statskirkeordningen vies stor oppmerksomhet".

Forum for statskirken poengterer videre at det er "viktig å løfte fram den enestående rollen statskirken har som tradisjon - og kulturbærer i en ny og moderne tid."

To hatter samtidig passer helt utmerket

Inger Enger er stortingsrepresentant for Senterpartiet, og medstifter av Forum for statskirken. Hun reagerer når Fritanke.no spør om det ikke er uryddig av henne som representant for staten, å blande seg inn i hvilken retning et spesielt trossamfunn bør utvikle seg.

- Nei, det synes jeg ikke dette er problematisk. Slik jeg ser det representerer jeg ikke bare "staten" som stortingsrepresentant. Jeg er også kirkemedlem. Og siden vi faktisk har en statskirke i Norge, er dette to hatter som passer veldig godt sammen, sier Enger.

- Jeg er uenig i utgangspunktet til Human-Etisk Forbund. De mener at Kirken bare er et trossamfunn som er løsrevet fra staten, på linje med en hvilken som helst organisasjon. Da kan jeg forstå innvendingen. Men mitt utgangspunkt er jo nettopp at stat og kirke er ett, og da er det ikke noe prinsipielt i veien med mitt standpunkt. Det er jo nettopp dette vi er uenig om.

- Hva er de prinsipielle argumentene du bruker for å forsvare statskirkeordningen? Mener du for eksempel at det vil være en fordel for enhver nasjonalstat å knytte statskirkelignende bånd til det enhver tid største trossamfunnet, blant annet for å sikre samhold og fellesskap?

- Nei, det vil jeg ikke si. Dette får være opp til hvert land. Noen steder vil det passe med et skille, mens i andre land bør man kunne videreføre en statskirkeordning. Jeg vil si at det i hovedsak bør være slik at man legger stor vekt de tradisjonene som finnes i ethvert land.

Greit med krav om kirkemedlemskap for statsråder
Enger legger til at for henne er det et viktig poeng at regjeringen, gjennom det kirkelige statsrådet, dekker opp det demokratiske underskuddet som finnes i kirken.

- Finnes det situasjoner der du kunne tenkt deg å skille stat og kirke?

- Under krigen hadde vi en slik situasjon. Da nektet kirken heldigvis å bøye seg for tyskerne. Ellers kan jeg ikke komme på noen situasjon der jeg ville endre syn.

- Hva hadde du sagt hvis KrF eller Frp kom i regjering og brukte statsmakt til å dreie kirken i en mer konservativ retning?

- Nei, da ville jeg heller ha jobbet for at de skulle miste denne makten i neste valg. En mørkemannskristen regjering er ikke nok

- Ser du noen problemer med regelen som sier at minst 50 prosent av regjerningen må være medlemmer av kirken?

- Det er mange faktorer som spiller inn når man skal bestemme hvem som skal sitte i regjeringen. Kjønn, geografi og alder, blant annet. Jeg synes ikke det er urimelig at også trostilhørighet skal kunne spille en rolle når over 80 prosent av innbyggerne i Norge faktisk er medlemmer i statskirken.

- Folk må sikres åpen tilgang til organisert religiøsitet

Erik Hillestad var også med på å stifte Forum for statskirken. Han er til daglig leder av plateselskapet Kirkelig kulturverksted. Hillestad framholder at det viktigste prinsippet han støtter seg til i sitt forsvar av statskirken, er at samfunnet må være i stand til å tilby "en kostnadsfri, åpen tilgang til organisert religiøsitet som reflekterer visdom og erkjennelsesdyp som er oppsamlet over lang tid i kulturen vår."

Hillestad mener videre at statskirken begrenser skadevirkningene av religionslivets "kvakksalvere og sjarlataner".

- På samme måte som jeg tror samfunnet må beskytte enkeltindivider mot useriøse aktører innen helsesektoren, må vi også ha ordninger som sikrer noe tilsvarende på det religiøse området, sier han.

Hillestads viktigste bekymring i denne sammenhengen er at en privatisert religion ofte fungerer som plattform for manipulering av mennesker. Han er også bekymret over den tette koblingen mellom religion og økonomi som man ofte får i fristilte kirkesamfunn. Dete er noe man unngår i statskirken.

Har tro på en "pragmatisk-prinsipiell" tenkning
Hillestad beskriver seg selv som en pragmatiker, og er delvis enig i at statskirkemotstandere som HEF nok legger mer ensidig vekt på prinsipper enn ham selv. Han mener likevel at det er en prinsipiell tankegang som ligger til grunn også for hans forsvar av statskirkeordningen.

- Jeg er prinsipielt sett opptatt av at samfunnet må vedstå seg sin historiske tradisjon. Vi anerkjenner ikke nye nordmennes religiøsitet ved å fornekte vår egen. Det er bedre med et samfunn som defineres verdimessig utfra sin tradisjon, enn løsrevet fra den. Å prøve å forholde seg nøytralt til den blir som å forsøke å løpe fra sin egen skygge, sier Hillestad.

- Mener at at det vil være en fordel for enhver nasjonalstat å knytte statskirkelignende bånd til sitt største trossamfunn, for bl.a. å sikre samhold og fellesskap?

- Jeg tror ikke det finnes noen gitt "besteløsning" på disse spørsmålene som er universell. Veldig mye avhenger av histori, tradisjon og kontekst.

- Kan det tenkes situasjoner der du mener det beste hadde vært å skille stat og kirke?

- Ja, dersom flertallet av folket ikke ønsker statskirke.

- Hvis vi f.eks. fikk ren Krf- eller Frp-regjering som var dominert av konservativt kristne? Hva ville du mene om statskirkeordingen da?

- Fremdeles vil jeg gå inn for statskirke, dersom flertallet av folket ønsker det.

- Politikerne kan ikke gjøre hva de vil

Hillestad poengterer at en Frp-regjering som ønsker å dreie kirken i en konservativ retning, vil få problemer.

- Det vil være like vanskelig for dem som for Ap å gå fullstendig på tvers av et kirkelig votum. Når det gjelder KrF vil de så langt øyet rekker prinsipielt alltid følge det kirkelige votum, og da blir resultatet det samme når det gjelder bispeutnevnelser som det hadde blitt ved en fristilt kirke, slår han fast.

Hillestad understreker at nåværende kirkeordning sikrer en balanse mellom selvstyre og offentlig styre som gjør at kirken er i stand til å opptre kritisk mot myndighetene. Han tror det skal ekstreme situasjoner til, for eksempel Quislings forsøk på å styre kirken direkte under andre verdenskrig, før det oppstår en situasjon der ikke presteskapet innenfor kirkeordningen våger å ta til motmæle mot regjeringens poitikk.