Å gjøre gravplassforvaltningen livssynsnøytral, det vil si å overføre den fra Den Norske kirke, som har dette fellesansvaret i dag, til kommunene, er en viktig sak for Human-Etisk Forbund. Gravplassforvaltning er de offentlige oppgavene knyttet til drift av gravplasser, krematorier og felles kapeller.

I tillegg ønsker forbundet at det skal bygges flere seremomirom som kan tilpasses ulike religioner og livssyn.

I denne gjennomgangen får partiene full score hvis de går inn for at kommunene skal overta gravplassforvaltningen fra kirken, samt hvis de ønsker å få bygget flere livssynsnøytrale seremonirom.

Terningkast seks: MDG, Rødt

MDG og Rødt kommer ut på topp her. MDG skriver at de vil gi kommunene ansvaret for organisering av gravplasser, samt legge til rette for etablering av flere livssynsfleksible seremonirom. Det gir uttelling på begge kriteriene og full pott.

Rødt får også sekser. De formulerer seg litt annerledes enn MDG, men det er samme innhold. Det gir seks prikker på terningen.

Terningkast fem: SV

SV skriver at kommunene bør overta ansvaret for drift av gravlundene, men har fjernet punktet de tidligere hadde med i partiprogrammet om å få bygget flere livssynsnøytrale seremonirom.

– Det er skuffende at dette punktet er fjernet, og da kan det ikke bli full score, sier Lars-Petter.

Terningkast fire: Ingen

– Her er det såpass stor forskjell på de tre øverste partiene og resten, at fireren får stå som et skille mellom dem, sier Lars-Petter.

Terningkast tre: Krf og Høyre

Krf skriver at de vil legge til rette for at det kan bygges flere livssynsnøytrale seremonirom. Det er et stort pluss. Her går de inn for det samme som SV, og burde dermed havnet på en femmer. Men samtidig skriver de at Den norske kirke fortsatt bør ha ansvaret for gravplassforvaltningen. Det siste trekker så mye ned at det ikke kan bli mer enn en treer.

– Politikken når det gjelder gravplassforvaltning veier tyngre enn gode ønsker om seremonirom, fordi det handler om et konkret veivalg, kommenterer Lars-Petter.

Høyre får også tre på terningen. De skriver at de vil «sikre gravferdsordninger for alle trossamfunn, også for humanistiske eller sekulære samfunn».

– Det er selvsagt en klar positiv vilje her som trekker opp. Det er hyggelig at de nevner «humanistiske eller sekulære samfunn». Samtidig blir dette veldig ullent. Hva mener de egentlig med dette? Dette er jo sikret allerede i dag. Innebærer det en endring? Vil de ha kirkelig eller kommunal forvaltning? Vil de bygge flere seremonilokaler? Det er umulig å vite basert på dette programpunktet, sier Lars-Petter.

Han synes det er skuffende at Høyre har hatt kulturministeren i fire år, og dermed ansvar for regjeringens livssynspolitikk, uten at de klarer å være mer konkrete enn dette.

Terningkast to: Venstre, Ap, Frp

Det som er overraskende her, er at Venstre kommer så langt ned.

– De er jo normalt gode på tros- og livssynsområdet, men her svikter de. Partiet nevner ikke gravferd eller seremonirom med et ord. Det er for dårlig. Jeg synes det må være rimelig å forvente noe på dette området fra et parti som ellers har gjennomtenkt politikk når det gjelder religion og livssyn, sier Lars-Petter.

Heller ikke Ap og Frp har noe om gravferd i programmene sine.

– Igjen; dette er for dårlig. Det er kjent at Kulturdepartementet jobber med hvem som skal ha ansvaret for gravplasssforvaltingen i fremtiden, og da er det rart at to så store partier ikke har gjort seg opp en mening om dette.

Under Stoltenberg-regjeringen satte Ap i gang et prøveprosjekt med tilskudd til seremonirom som alle kunne bruke, men det står ikke noe om seremonirom i Aps nye program.

Grunnen til at Venstre, Ap og Frp slipper unna en ener, er at det er bedre å si ingenting enn å mene noe som Human-Etisk Forbund er uenig i.

Terningkast én: Senterpartiet

Sp skriver at de vil «videreføre lokalsamfunnets ansvar for kirkebygg og gravplass».

– Det kunne jo forstås som at Senterpartiet mener det er lokalsamfunnet ved kommunen som bør ha ansvaret for gravplassene. I så fall er det svært positivt. Men det er ikke rimelig å tolke det slik. Her er vi nødt til å ta hensyn til hva vi vet at Sp ellers mener om forholdet mellom stat, folk og kirke, og da blir det rimelig å tolke dette som at Sp mener gravplassforvaltningen skal fortsette å være kirkelig. Det trekker selvsagt ned, sier Lars-Petter.

Partiet sier heller ingenting om livssynsnøytrale seremonilokaler, som de hadde i sine partiprogram fra 2009-2017.

– Da blir det bare ting som trekker ned og ingenting som trekker opp. Dermed kan vi kåre Senterpartiet til taper av dagens politikkevaluering. Det blir terningkast én, sier Lars-Petter.

• Forrige artikkel i serien: Ap og Høyre på bunn i finansiering
• Neste del, om våre felles verdier, kommer onsdag 6.9.