I fem artikler fram mot valget skal vi gå gjennom i hvilken grad de politiske partiene er enig med Human-Etisk Forbund på fem områder. Alle partier får terningkast på hvert område.

Partiprogrammene vurderes av livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Han tar for seg disse fem HEF-meningene:

• Stat og kirke må skilles helt
• I skolen må mangfoldet av religioner og livssyn behandles likeverdig
• Vi trenger likebehandling i offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn
• Prinsippet om livssynslikestilling må også gjelde død og gravferd
• Våre felles verdier må være inkluderende, ikke ekskluderende

Dette er første artikkel i serien, og tema er:

I hvilken grad er partiene enige i HEFs standpunkt om at stat og kirke ikke er skilt ennå, og at adskillelsen må fullføres.

Terningkast seks: Venstre og SV

– Begge partier er tydelige i partiprogrammet på at de ønsker å fullføre skillet mellom stat og kirke, og hvordan det skal gjøres. De er klare på at vi ikke er i mål ennå, noe Human-Etisk Forbund er helt enig i.

Terningkast fem: Frp og Rødt

– Her blir det en terningprikk mindre. Årsaken er at Rødt og Frp bare skriver at de ønsker å skille stat og kirke. Det er vel og bra, men de er ikke presise på om de mener vi er i mål ennå, eller om det fortsatt er et stykke å gå før stat og kirke er skilt. Rødt og Frp formulerer bare idealet, men sier ikke hva det bør føre til konkret.

Terningkast fire: Høyre og MDG

– MDG er veldig generelle. De omtaler ikke stat og kirke direkte. De skriver at tros- og livssynssamfunn «er viktige samfunnsinstitusjoner og har en naturlig plass» og at de skal likebehandles. Det kan selvsagt tolkes til at det i praksis betyr at MDG ønsker et skille mellom stat og kirke, men det blir for uklart. Det er helt greit i seg selv, men alt for uforpliktende til at de kan få noe mer enn en firer.

Høyre får også en 4-er av Lars-Petter Helgestad.

– Høyre har fortsatt et prinsipprogram fra 2008 der det står at de vil «løse opp i kirkens grunnlovstilknytning». Samtidig skriver de at kirken nå er skilt fra staten. De anser seg altså som ferdig med prosessen. Det prinsipielle er mer presist enn hos MDG, men når de mener jobben er gjort, så trekker det selvsagt ned. Dermed ender vi opp med en firer.

Terningkast tre: Krf

– Krf understreker Den norske kirkes særstilling og sier de vil ha mer penger til kirken. Deretter skriver de at «nå er ikke Den norske kirke lenger en statskirke» og at det fortsatt skal være en egen lov bare for Den norske kirke. Dernest er de opptatt av en rekke indrekirkelige forhold som at Den norske kirke skal være en «folkekirke» og slikt. Alt dette er minuspoeng.

Men Helgestad mener det også er noe som trekker opp.

– Krf presiserer også at alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje. De er heller ikke helt avvisende til videre endringer i adskillelsesprosessen. Dette er fint. Men samtidig som de skriver om likebehandling, så presiserer de også at Den norske kirke skal særbehandles. Dermed ender vi opp med en lunken treer.

Terningkast to: Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Senterpartiet er det partiet som har kjempet sterkest for å beholde statskirkeordningen som den var før 2012, så at de kommer dårlig ut her bør ikke overraske. Nå har de gitt opp den kampen, men det er fortsatt lite å glede seg over hvis man ønsker et tydelig skille mellom stat og kirke, mener Lars-Petter.

– Senterpartiet tar i programmet sitt til orde for en institusjonell likebehandling, men ønsker samtidig særbehandling av Den norske kirke i en egen kirkelov. Sp er tydelige på at de ikke ønsker ytterligere endringer i forholdet mellom stat og kirke og dermed blir det en terningprikk mindre enn KrF. Det eneste som berger dem fra en ener, er formuleringen om «institusjonell likebehandling».

Så var det vårt største parti, Arbeiderpartiet Problemet med dem er at de nesten ikke sier noe om saken.

– Dette er begredelige greier. Jeg finner ingenting hos Ap om de overordnede prinsippene for stat og kirke, men så kommenterer de plutselig en detalj som at kirkevalg skal avholdes sammen med offentlige valg, noe Human-Etisk Forbund er uenig i. Det trekker selvsagt ned.

Det er lite som trekker opp.

- En velger som leser programmet til Ap vil ikke finne noe svar på hva de vil med stat og kirke. Av de tingene som nevnes, er det bare ting som trekker ned. Grunnen til at de ender opp med en toer, og ikke en ener, er at de ikke skriver noe til forsvar for statskirkeordningen heller. Det kan altså selvsagt tenkes at de ønsker å fullføre skillet, men det er umulig å vite. Det er dårlig politisk håndverk av Ap å ikke si hva de vil gjøre i en så omdiskutert sak.

Les neste artikkel i serien, om livssyn i skolen