Utvalgsleder Inga Bostad har greid å samle utvalgsmedlemmer med svært ulike utgangspunkt om en ny formålsformulering for skole og barnehage. - Fellesforslaget er ikke mitt førstevalg, men jeg er fornøyd med resultatet, sier Kristin Mile.

Tekst: Even Gran
Publisert: 8.6.2007

Forslaget fra
Bostad-utvalget lyder slik:

Barnehagen og skolen "skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene."

- Dette er et stort framskritt i forhold til dagens paragraf, sier HEFs generalsekretær og medlem i Bostad-utvalget Kristin Mile.

Ulike primærholdninger
Mile har i likhet med alle de andre medlemmene i utvalget stemt for forslaget. Likevel går det klart fram av utvalgets rapport at utvalgsmedlemmene har hatt ulike primærstandpunkt.

Et flertall på åtte utvalgsmedlemmer, inkludert Mile, har ønsket seg en helt livssynsnøytral formulering, der det ikke er noen referanser til verken kristendom eller religion.

Et mindretall på tre har ønsket seg en formulering som knytter skole og barnehage sterkere til de "grunnleggende verdier i kristen og humanistisk tradisjon", mens ytterligere tre ser på konsensusforslaget som sitt primærstandpunkt.

På tross av disse ulike primærstandspunktene, har altså alle til slutt valgt å gå for en samlet innstilling.

- Satt langt inne

- Vi har stått langt fra hverandre, og vi har beveget oss alle sammen, sier Mile.

Hun legger til at hun nok har vært blant dem det har vært vanskeligst å få med på konsensusforslaget

- For meg satt dette langt inne, men jeg valgte til slutt å gå for konsensuslinja. Dette forslaget er jo en stor forbedring i forhold til dagens paragraf, sier hun.

Mile synes det viktigste er at de verdiene som skolen og barnehagen skal bygge på nevnes på selvstendig grunnlag i den første setningen, og at man ikke først og fremt er opptatt av verdienes kilder. Det er dette hun og HEF har argumentert for gjennom hele denne prosessen. I tillegg er hun fornøyd med at det presiseres at verdiene skal være "forankret i menneskerettighetene".

- Med utgangspunkt i dette synes jeg det er å leve med at forslaget også slår fast at verdiene skal etterleves "slik de kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, samt ulike religioner og livssyn". Her gis ikke kristendommen på noen måte monopol på disse verdiene, poengterer hun.

Mile forteller at alle utvalgsmedlemmene har ment dagens formålsparagrafer må endres.

- Alle har vært opptatt av at vi ikke må stelle oss slik at formålsformuleringene ikke er i strid med menneskerettighetene, sier hun.

Dagens formålsparagraf for skolen lyder: "Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding".

- Et vakkert stykke prosa

Kunnskapsminister Øystein Djupedal var strålende fornøyd med Bostad-utvalgets innstilling da rapporten ble overlevert fredag 8. juni.

- Jeg ble oppriktig overrasket og glad over at utvalget faktisk har kommet fram til en samlet innstilling, sa kunnskapsministeren under pressekonferansen. Han roste arbeidet som er lagt ned, og betegnet det samlede forslaget til ny formålsformulering som "et vakkert stykke prosa".

Inga Bostad la vekt på at utvalgsmedlemmene har nærmet seg hverandre fra svært ulike utgangspunkt, og at det har vært viktig for dem å synligjøre sine primærstandpunkter, i tillegg til det forslaget som alle til slutt valgte å gå for. Hun mente i tillegg at denne synliggjøringen av de ulike primærstandpunktene i utvalget styrker konsensusforslaget.

Valen tror det vil få konsekvenser

På spørsmål fra Vårt Land om hvilke praktiske konsekvenser endringen vil få, svarte Bostad under pressekonferasen at det neppe vil få noen stor praktisk betydning for landets skoler og barnehager.

Dette var ikke utvalgsmedlem Snorre Serigstad Valen helt enig i da Fritanke.no spurte ham om dette etter pressekonferansen.

- Jeg tror bortfallet av dagens formålsparagraf vil gjøre det langt vanskeligere å argumentere for bordbønn og gudstjenester i skoletida, kommenterte Valen.