Statens avgifter på alkoholfri drikke samt sjokolade og sukkervarer diskuteres høyt om dagen, blant annet på Frps landsmøte sist helg. Mange kritiserer at avgiftene ikke rammer all mat og drikke med mye sukker, men bare det som grovt sett kan sies å være brus og godteri.

I tillegg er mange opptatt av at slike norske særavgifter fører til økt svenskehandel.

En annen ting, som ikke får like mye oppmerksomhet, er at avgiftene ikke skiller mellom sukker og kunstige søtningsmidler. Dermed rammer den også for eksempel lettbrus som Pepsi Max, Cola Zero, Solo Pluss og så videre.

Sukkerfri brus er uskadelig

Det provoserer skepsis-blogger og forfatter Gunnar R. Tjomlid. Han frykter at noe av motivasjonen bak er en uvitenskapelig holdning om at «sukkerfri brus er like skadelig som sukkerholdig brus».

– Det er rett og slett ikke sant. Kunstige søtningsmidler er frikjent i all forskning. Å drikke sukkerfri brus med kunstige søtningsmidler som Aspartam og Acesulfam K er omtrent som å drikke vann. Den eneste ulempen er at lettbrus er vesentlig surere enn vann og derfor øker sjansen for syreskader på tennene, men det er det eneste, sier han.

Tjomlid legger til at også appelsinjuice fører til syreskader på tennene.

– Da er det vel bedre at folk drikker vann? Så kan de spare litt penger også?

– Ja selvsagt, men det er ikke realistisk å tro at det vil skje. Hvis folk skal slutte å drikke sukkerholdig brus, så må de få et godt alternativ. Det er nettopp det sukkerfri brus er – et uskadelig alternativ til den helseskadelige sukkerbrusen, sier han.

Tjomlid understreker at sukkerkonsumet i Norge allerede har falt kraftig, og at dette blant annet skyldes at folk har begynt å drikke mye mer sukkerfri brus.

– Hvis man ønsker å fremme denne positive helseutviklingen, burde avgiftene på de sukkerfrie alternativene senkes, mens man kan økte avgiftene på produkter med høyt sukkerinnhold, sier han.

Frykter dagens avgift øker sukkerkonsumet

Tjomlid frykter at samme avgift på sukkerholdig og sukkerfri brus kan føre til at det totale sukkerinntaket øker. Det er nemlig ikke avgift på visse andre sterkt sukkerholdige produkter som for eksempel enkelte typer saft, fruktjuice eller smakstilsatt melk.

– Hvis man tenker på kalorimengden, spiller det liten rolle om man drikker sukkerholdig brus, appelsinjuice eller melk. De 16 sukkerbitene man hele tiden får høre finnes i en flaske Cola, finner man kalorimessig i omtrent samme mengde i saft, fruktjuice eller melk. Hvis sukkerfri brus blir like dyrt som sukkerbrus, vil folk heller gå over til iste eller fruktjuice, og da tar man et helsemessig skritt tilbake. Avgiftene bør heller rigges inn mot å få folk til å drikke uskadelig lettbrus, sier han.

Tjomlid er klar over at for eksempel appelsinjuice eller melk er langt mer næringsrikt enn sukkerfri brus, men kommenterer at det jo generelt sett ikke er noe problem at folk får i seg for lite næringsstoffer.

– Det er også vesentlig sunnere å spise frukt enn å drikke frukt, poengterer han.

Myte at søtsuget øker

Det er vanlig å argumentere med at sukkerfri brus lurer kroppen til å tro at den får sukker. Dermed øker søtsuget når kroppen ikke får sukker likevel, og man ender opp med å spise noe annet søtt og usunt.

Tjomlid avviser dette argumentet.

– Det høres jo ganske logisk ut, men det er en myte. I kontrollerte tester har man ikke greid å påvise denne effekten. Det forskningen forteller oss, er at kroppsvekten reduseres hvis man erstatter sukkerholdig brus med sukkerfri brus. Så enkelt er det, sier han.

– Samtidig er det jo mange overvektige personer som drikker mye lettbrus?

– Ja, men det er ikke et argument. Hvis du tror det, blander du sammen årsak og virkning. En statistisk, epidemiologisk sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng. Når man tester dette i kontrollerte omgivelser viser forskningen at overgang til lettbrus isolert sett fører til vektnedgang, sier han.

Går i «naturlighetsfella»

Tjomlid tror bedre kunnskap rundt dette kunne ha gjort at politikerne kom fram til nye og bedre løsninger når det gjelder avgifter på denne typen produkter.

– Jeg vet ikke hva som ligger bak. Jeg har hørt det skal være praktiske problemer med å skille avgiftsmessig mellom sukkerbrus og sukkerfri brus. Det høres merkelig ut, men jeg vet for lite om dette til å uttale meg bastant, sier han.

Samtidig tror Tjomlid det er mye misforståelser og uvitenskapelighet ute og går i folks holdninger til sukkerfri brus og kunstige søtningsmidler generelt.

– Jeg er redd noe av dette handler om den kjente «naturlighetsfella», der alt som er «kunstig» eller høres «kjemisk» ut, oppfattes som skadelig, mens ting som er «naturlig» som for eksempel ferskpresset appelsinjuice, oppfattes som sunt og riktig. Forskningen viser imidlertid at en person som er overvektig definitivt bør velge Pepsi Max foran ferskpresset appelsinjuice, slår han fast.

– Men likevel, det sunneste og beste alternativet både for livvidde og tenner er selvsagt vann fra springen, understreker han.

Sjekker påstander opp mot forskning

Gunnar R. Tjomlid har skrevet en rekke kritiske artikler der han tar for seg problematiske påstander rundt ernæring framsatt av mediene og/eller enkeltpersoner og sjekker disse opp mot den best tilgjengelige forskningen:

Her kan du lese noen av dem:

• Sukker-oppspinn og kostholdsmyter fra Berit Nordstrand
• Har du lest om lettbrus på TV2.no? Da bør du lese dette.
• Hva skjer egentlig i kroppen når du drikker en boks Coca-Cola?
• Professor sprer unødvendig frykt om aspartam

Tjomlid anbefaler også en artikkel av ernæringsekspert Erik Arnesen. Her går Arnesen gjennom forskning som sier noe om hvilke effekter ulik avgiftspolitikk kan ha på ernæringsområdet.

OPPDATERT 4.5.18:
En tidligere versjon av denne artikkelen hadde en upresis omtale av "sukkeravgiften" i innledningen. Artikkelen er nå oppdatert mht. dette.