– Samme regler bør gjelde for prester som frisører

– Noe av poenget med [i]Faithonomics[/i], er å si at religion ikke er noe grunnleggende forskjellig fra andre markeder, forteller Torkel Brekke, som er professor i religionshistorie, men nå har begått en økonomibok om religion.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 17.03.2017 kl 09:23

Det er ikke mange akademikere som lar seg friste til å sette seg på skolebenken igjen etter å ha oppnådd en stilling som professor. Religionshistorieprofessor Torkel Brekke gjorde nettopp det da han tok bacheloremner i økonomi for bedre å kunne forstå religion ut fra et markedsperspektiv. Det har resultert i boken Faithonomics, som har vakt oppsikt internasjonalt og blitt anmeldt i flere engelskspråklige aviser.

Les også: Brannfakkel fra Brekke – Humanists anmeldelse av Faithonomics

Faithonomics er et forsøk på å se på religion globalt og historisk ved hjelp av økonomisk teori, og den springer veldig mye ut av mitt eget behov for å skjønne økonomisk teori bedre. Fordi jeg har alltid selv jobbet som filolog og humanist, forteller Brekke.

For det frie marked

I boken tar Brekke til orde for et fritt religiøst marked. Ikke bare i Norge eller i Vesten, men i hele verden. Er det forskeren Brekke, eller liberaleren som er aktiv i tenketanken Civita, og som står på Høyres stortingsliste, som mener dette er en god idé?

– Det er nok både liberaleren som privatperson, og forskeren som står bak denne boka her. Jeg ser det sånn at som forsker så går jeg mer og mer i to retninger. Den ene er å skrive artikler som bygger på empiri, teori, og som publiseres i tidsskrifter. På den andre siden så kan man også tillate seg å skrive bøker som både bygger på ordentlig forskning, men som også blander inn en stor del egne meninger og egne erfaringer.

– Hvorfor trenger vi et fritt religionsmarked?

– Hvis man ser på de beste dataene vi har om forholdet mellom stater og religion i dag, så ser vi at regjeringer blander seg mer i religiøse forhold. Det blir flere og flere forbud, begrensninger og inngrep i dette religiøse markedet, forteller Brekke.

Visse reguleringer må til

Brekke peker på forbud mot religiøse plagg og misjonering som eksempler på denne illiberale utviklingen, og mener det er viktig å opplyse om behovet for å gi religionen fritt rom. Innenfor visse grenser, naturligvis, for som på alle andre markeder bør det være visse reguleringer på plass. For eksempel bør ikke trossamfunn tillates å diskriminere mot eksempelvis kvinner og homofile i større grad enn private firmaer og offentlige institusjoner.

– Vil ikke det være mindre liberalt enn i dag, og kanskje også være et brudd mot religionsfriheten, særlig dersom diskrimineringen begrunnes teologisk?

– Noe av poenget med Faithonomics, er jo å si at religion ikke er noe grunnleggende forskjellig fra andre markeder. Dersom vi ikke godtar diskriminering i andre typer markeder, for andre typer produkter, for eksempel hårklipp eller biler, så er det ikke noen umiddelbar grunn – så vidt jeg kan se – for å tillate diskriminering i det religiøse markedet heller. Så kan man snakke om teologi, og at diskrimineringen er teologisk begrunnet, men fra et regulatorisk, offentlig, statlig ståsted er jeg ikke så sikker på at det bør ha så mye å si.

Vant til å tenke religion og nasjon

Brekke forklarer at det er historiske grunner til at det å tenke på religiøse tjenester som varer og tjenester føles så unaturlig i Europa sammenlignet med i USA. I Europa er man vant til å tenke på religion som noe som er forbundet med nasjonen. Man er heller ikke like vant til å betale direkte for de religiøse tjenestene, men har i stedet gjort det indirekte, gjennom skattesystemet. Brekke er imidlertid overbevist om at religionen vil overleve, og sannsynligvis klare seg bedre, uten statsstøtte.

– Det er fordi jeg tror religion har en viktig funksjon for mennesker helt generelt. Hvis man tenker seg hva gjør man når man får barn, eller man gifter seg, eller når foreldre eller slektninger dør. Jo, man trenger noen ritualer. Disse tjenestene er det faktisk noen som må produsere, legitimere, stå inne for.

Best med én statsstøttet religion?

At religionen vil kunne styrke seg i et samfunn hvor fri konkurranse mellom trossamfunnene råder høres jo ikke nødvendigvis ut som en god ting i alles ører. Kan det ikke tenkes at mange vil foretrekke fortsatt statlig favorittisme og økonomisk støtte for å holde prestene «late», slik David Hume formulerte det?

– Hume mente at den beste måten å ha fred på var å ha statstøtte av én statsreligion, fordi da ville prestene bli late og ikke ha mer aktivitet enn nødvendig. Det er selvfølgelig egentlig samme filosofi som ligger bak mye av de sosialdemokratiske ideene som har styrt religionspolitikk blant annet i Skandinavia i mye av det tjuende århundre. Vi ser for eksempel at Arbeiderpartiet har helt eksplisitt ønsket statskirke for å holde en slags kontroll over religion, forklarer Brekke.

Ikke alle trossamfunn ville kommet bedre ut av det i et likestilt frimarked. Den norske kirke ville overlevd, men trolig opplevd en betydelig avskalling av medlemmer, mener Brekke.

– Hvordan ville Human-Etisk Forbund klart seg?

– Jeg tror at Human-etisk forbund i Norge, og lignende sekulære humanistiske organisasjoner i andre land, kommer til å fortsette å vokse. Hvor raskt det vil skje vet jeg ikke, men jeg tror de kommer til å fortsette å være en viktig del av landskapet fordi jeg tror det blir stadig økende bevissthet rundt det å være sekulærhumanist, spår Brekke, som mener at flere vil være villige til å betale for dette ikke-religiøse identitetsalternativet i tiden fremover.

HEF-koden er sammensatt

Human-Etisk Forbund er verdens uten sidestykke største livssynsorganisasjon. Hva mener Brekke «HEF-koden» består av?

– Norge har en veldig interessant historie med Human-Etisk forbund. Det er klart at delvis handler det om personer. Viktige personer som har formet den historien, men det handler om andre ting også. Det handler om støtteordningene i Norge som har gjort at man kan vokse. Og så handler det om at veldige mange i Norge, spesielt i byene, har vært mottakelige for et alternativ til kirken. Så både tilfeldigheter som har med ledelse å gjøre, men også økonomiske og samfunnsmessige forhold forklarer det. HEF-koden er sammensatt.

Et globalt religiøst frimarked er en radikal tanke, med store konsekvenser om det en dag skulle bli en realitet. Brekke nevner selv frykten mange i Asia og andre steder har for protestantiske kristne misjonærer, som man tenker seg kan rulle som en dampveivals over verden dersom de får muligheten.

Alternativ politikk

Fri konkurranse kan føre til konflikt, anerkjenner Brekke, men likevel mener han verden vil bli bedre dersom religionsmarkedet liberaliseres. Hvorfor det?

– Det vi jo vet, ut i fra de beste dataene vi har nå, er at det i dag går i feil retning. At det blir mindre og mindre liberalt, og noe av konsekvensene av det er jo forfølgelse av religiøse minoriteter. Det er en typisk konsekvens av illiberal politikk, hvor man ser religion som nært forbundet med nasjonale identiteter og så videre. Jeg ønsker å tenke på en alternativ måte å formulere politikk på, forklarer Brekke.

– Nei vi vet ikke konsekvensene av det, men vi vet mange av de negative konsekvensene av dagens utvikling.

Dette intervjuet er et samarbeid med vår søsterpublikasjon, nett-tidsskriftet Humanist.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...