Mest fornøyd med den sterke veksten

Roy Speckhardt tar imot på trappa til American Humanist Association. FOTO: Even Gran

Mest fornøyd med den sterke veksten

De ville hatt 5,3 millioner medlemmer hvis de var like store i USA som HEF er i Norge. Det har de ikke. Ikke i nærheten. Men American Humanist Association er ikke den eneste organisasjonen i rørsla.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.05.2015 kl 17:03

WASHINGTON DC: American Humanist Association, Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i USA, har hovedkontor i et en liten murgård i en rolig boliggate i Washington DC. Her styrer ekteparet Roy Speckhardt og Maggie Ardiente skuta, sammen med rundt ti andre ansatte. Roy er generalsekretær og Maggie er informasjonssjef. Organisasjonen har 16 fulltidsstillinger i hele landet, og rundt 30.000 medlemmer landet rundt.

Roy Speckhardt tar imot Fritanke.no på trappa og viser oss rundt i det smale huset på hjørnet av 18. gate og T-street, fem minutters gange nord for t-banestasjonen Dupont Circle. American Humanist Association, eller AHA for å si det litt kortere, har omtrent samme nedslagsfelt som Human-Etisk Forbund. De er en livssynsorganisasjon for humanister, de driver med politisk påvirkningsarbeid, sosialt arbeid og humanistiske seremonier. I tillegg jobber de mye med rettssaker der de forsvarer de sekulære prinsippene i USAs grunnlov.

PR-arbeid viktig

Arbeidet er organisert litt annerledes enn i Norge. De fleste tingene AHA driver med, er organisert i ulike underorganisasjoner. «The Humanist Society» driver med seremonier, «The Appignani Humanist Legal Center» fører saker i retten, mens «Center for Freethought Equality» driver med lobbyarbeid. Blant annet. I tillegg har organisasjonen i skrivende stund over 200 lokallag landet rundt, som for det meste fungerer som sosiale klubber og arrangerer debatter og foredrag.

– Når det gjelder lobbyarbeid, er det juridiske årsaker til at vi ikke kan drive med det direkte, men må gjøre det gjennom en underorganisasjon. Men det handler også om at det er lettere å få inn donasjoner når arbeidsområdene er splittet opp på denne måten, forteller han (vi kommer tilbake til det).

Arbeidet ved hovedkontoret i Washington DC er hovedsakelig konsentrert rundt påvirknings- og lobbyarbeid. AHA legger stor vekt på å være synlig i mediene, både de gamle og de nye. Facebook-siden er viktig. Der har AHA over 400.000 følgere. Selv er Roy Speckhardt fast spaltist i Huffington Post, og de jobber stadig med å få leserbrev og kronikker inn i større og mindre aviser. Den årlige landskonferansen er også et viktig arrangement. Den neste skal holdes i Denver i mai.

Det finnes ikke gode tall på hvor mange seremonier de gjennomfører hvert år, men Speckhardt forteller at de har jevnlige kurs for «celebranter», som det kalles. Lokallagene har altså ingenting med seremoniene å gjøre hos AHA, slik de har i Human-Etisk Forbund. Celebrantene er folk som tar seg av vigsler og gravferder i hovedsak, men som også kan hjelpe til med taler til andre seremonier. I skrivende stund er det 296 av dem, landet rundt.

– Før gjennomførte vi kurs for celebranter på landskonferansen, men nå kommer heller folk hit til Washington DC. Hele systemet er i vekst, og det er vi selvsagt fornøyde med, forteller Roy.

– Hva er de største suksesshistoriene du vil trekke fram?

– Det må være veksten vi har hatt de siste ti-tjue årene. For tjue år siden var American Humanist Association en liten diskusjonsklubb for akademikere som aldri gjorde noe for å bli lagt merke til. Nå er vi i mediene hele tiden. Vi jobber systematisk for å få mer oppmerksomhet og flere støttespillere. Hvis jeg skal nevne et enkelttiltak, så må det være kampanjene vi har kjørt på reklameboards landet rundt, med beskjed om at det er mulig å være «god uten Gud». De har kanskje kostet 5000 dollar hver, men all medieoppmerksomheten kampanjene har gitt oss er verdt millioner. Vi får alltid masse pressedekning når vi setter opp slike reklameboards, forteller han.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Se bildet større

American Humanist Association holder til på denne hjørnet i Washington DC. FOTO: Even Gran

Flere organisasjoner

American Humanist Association er bare én blant en rekke organisasjoner i den amerikanske humanist/ateistbevegelsen. Vi har allerede nevnt hvordan de selv splitter opp virksomheten sin i underorganisasjoner. Men samtidig er det også mange parallelle organisasjoner som jobber med ting som i Norge faller innenfor det Human-Etisk Forbund jobber med; Center for Inquiry, Freedom From Religion Foundation og Secular Coalition for America, for eksempel.

Speckhardt forklarer at årsaken til dette delvis handler om penger, samt litt om at organisasjonene har ulike syn på ting.

– Folk spør ofte om hvorfor vi ikke bare slår oss sammen. Det er to grunner til det. For det første skyldes det måten vi finansierer organisasjonslivet på i USA, nemlig gjennom donasjoner. Vi vet en del om hvordan folk donerer penger. De gir gjerne mer penger samlet sett hvis det er flere organisasjoner som jobber med samme sak. Hvis vi var bare én organisasjon, ville bevegelsen bare fått for eksempel 50 dollar fra en person. Når vi er flere, vil denne personen gi mer til bevegelsen samlet sett. Den andre hovedårsaken er at det faktisk er forskjeller på organisasjonene. Vi driver med ulike ting. Det et er ulike tradisjoner, strategier og kulturer. Det er selvsagt mulig å forene alt dette i en stor, samlet organisasjon, og lage en samlet plattform, men det vil kreve masse energikrevende forhandlinger og kompromisser. Så det blir rett og slett ikke prioritert, forteller han.

Ett eksempel på en uenighet, er at American Humanist Association ikke har noe imot å alliere seg med progressive religiøse i saker der for dette er formålstjenlig. For andre er dette helt tabu.

– Dette er bare ett av områdene der det hadde vært slitsomt å arbeide ut et kompromiss, sier Roy.

Nøye med å plukke rettssaker

AHA jobber langt mer med rettssaker enn Human-Etisk Forbund gjør. I Norge er rettsoppgjøret rundt KRL-faget den eneste gangen de siste tiårene at Human-Etisk Forbund har brukt lovverket for å forsvare sekulære prinsipper. På den andre siden av Atlanteren har humanistene til enhver tid en rekke rettsoppgjør gående. Speckhardt forteller at de er ganske nøye på hvilke saker de engasjerer seg i.

– Vi er nødt til å være selektive. Vi kan ikke ta saker vi risikerer å tape. Vi prøver derfor bare å ta saker der det er en tydelig presedens, som for eksempel forkynnelse i offentlige skoler. Her er det veldig klart. Saker der det ikke er tydelig presedens, er skumle å ta, spesielt i Høyesterett. Får man flertallet mot seg, taper man ikke bare den enkelte saken, men det legger prinsipielle føringer framover også, slår han fast.

AHA har nylig brent seg på to saker mot troskapsløftet – The Pledge of Allegiance – som blant annet inneholder ordene «one Nation, under God». AHA mener naturlig nok at dette er i strid med de sekulære prinsippene i Grunnloven. Tapene i Massachusetts og New Jersey kom blant annet fordi dommerne mente troskapsløftet handler mer om historie og kultur enn om religion.

Troskapsløftet har ikke vært prøvd i Høyesterett ennå, og Speckhardt tror ikke det er så lurt å prøve seg på det heller.

– I dag er det et flertall av konservative dommere i Høyesterett. Hvis vi pusher denne saken, risikerer vi å få en høyesterettsdom mot oss. Det vil være svært uheldig. Vi leter derfor etter den rette saksøkeren – en person som opplagt har vært utsatt for så grov trakassering at domstolen ikke kan avvise saken på grunn av at saksøkeren ikke har «standing», og der troskapsløftet opplagt har hatt en religiøs, og dermed utvilsomt grunnlovsstridig, intensjon, sier Speckhardt.

Han legger til at det viktigste når det gjelder troskapsløftet er å få folket til å se på tradisjonen med nye øyne.

– Vi har undersøkelser som viser at folk får et annet syn på saken når de får høre at «under God» ikke kom inn i troskapsløftet før i 1952, under en bølge av konservative holdninger, forteller han.

For å bøte på dette, har AHA satt i gang kampanjen «Boycott the Pledge», der hensikten er å informere om at troskapsløftet slett ikke har så lange, tradisjonelle røtter som folk tror. Kampanjen oppfordrer skoleelever og andre landet rundt til å bruke sin lovmessige rett til å nekte å delta så lenge «one nation, under God» skal være en del av tradisjonen. «Sit down the pledge», er slagordet.

– Vi får meldinger hver dag om enkeltstudenter som gjør dette. En god del av dem som sier at de har nektet, rapporterer at det gikk helt fint og at ingenting galt skjedde. Så får vi høre om noen lærere som reagerer, men som gir seg når de får se hva loven sier. Til slutt har vi noen skoler som prøver å tvinge elevene til å delta. Da reagerer vi, og til slutt er skolen nødt til å gi seg, fordi det ikke er noen som helst tvil om at ingen kan tvinges til å avlegge løftet. Boycott the pledge er en svært vellykket kampanje. Her gjør vi virkelig en forskjell. Jeg tror vi kommer til å fortsette med dette i lang tid, sier han.

Roy Speckhardt forteller at nesten alle offentlige skoler i USA har opplesning av troskapsløftet hver morgen, kanskje med unntak av noen i de mest liberale områdene på vest- og østkysten.

Rekrutterer unge

En stadig utfordring for organisasjoner er å trekke til seg unge. AHA jobber med det også, men sliter med å rekruttere ungdom inn som betalende medlemmer. Han er likevel ikke pessimist.

– De som er betalende medlemmer er gjerne eldre, mens de som følger oss på Facebook og andre sosiale medier er, ikke så overraskende kanskje, mye yngre. Noen steder har vi lokallag som har eksistert lenge. Der er det mange gamle, men på nettet er det en helt annen historie. Når det gjelder unge, jobber vi også mye med Secular Student Alliance som har veldig stor oppslutning blant unge studenter.

Problemet er egentlig ikke de unge, sier Roy, det er småbarnsfamiliene. Der har AHA et hull.

– Vi prøver å gjøre noe med det. Konferansene våre har ikke brukt å være så familievennlige. Det er foredrag på foredrag, og så holder vi på til langt på kveld. Nå i mai prøver vi å få til en ordning med barnevakt, så vi får se hvordan det går. En annen viktig ting vi støtter opp om er Camp Quest – vitenskapelige sommerleire for barn, forteller han.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Se bildet større

Roy Speckhardt sier at denne annonsen kun er myntet på barn som allerede har gjort seg opp en mening om livssyn.

Kids without God?

En annen ting AHA gjør som er rettet mot unge, er kampanjen «Kids without God» - der de appellerer til barn uten gudstro. Fritanke.no skrev om denne saken i 2012. Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, likte den ikke og kalte det barnemisjonering.

Roy Speckhardt svarer nå, som den gangen, at de ikke har hatt til hensikt å overbevise barn om å bli humanister.

– Kampanjen henvender seg til barn som allerede har bestemt seg for hvor de står. Vi prøver ikke å overbevise noen, men bruker et direkte språk som bare appellerer til de som allerede har gjort seg opp en mening. Dette er tydelig i slagord som for eksempel «du er ikke den eneste», sier han.

Speckhardt forteller at «Kids without God» fortsatt er oppe og går, men utelukkende i form av en nettside der folk kan se og laste ned informasjon. Den blir oppdatert en gang i blant, men AHA gjør ikke noe aktivt med saken ut over det.

– Til slutt: Du er gift med informasjonssjefen i organisasjonen du leder, Maggie Ardiente. Slikt byr jo gjerne på problemer. Hvordan løser dere det?

– Det er mange som spør om det, og det er et viktig spørsmål. Da vi ble sammen for noen år siden begynte Maggie å rapportere til president Rebecca Hale istedenfor meg, slik at det ikke blir noe tull. Jeg er altså ikke sjefen hennes. Mange spør oss om det ikke hadde vært bedre å ha litt mer avstand, men vi liker å være sammen så det går helt fint. Jeg har ikke inntrykk av at noen andre har problemer med det heller. Det er jo gjerne slik at folk møtes på arbeidsplassen, og her er vel ikke humanistbevegelsen noe unntak, sier generalsekretær i American Humanist Association, Roy Speckhardt.

Se bildet større

Maggie Ardiente har jobbet i American Humanist Association siden 2005, og nå er hun informasjonssjef. Hun er en av tre som representerer organisasjon i mediene, blant annet på Fox News i mars.

– Vi er progressive ateister. Vi kjemper ikke bare mot religion. Vi er også opptatt av å gjøre det som er bra. Vi har et eget, unikt perspektiv, sier hun til Fritanke.no FOTO: Even Gran

Siste nytt i Reportasje

Livsfarlig å være ikke-troende

Mens FNs menneskerettserklæring slår fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.

Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe

Zehra Pala mistet jobben etter å ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.

Finnes humanistisk musikk?

Det er ingen tvil om at det finnes religiøs musikk, men hva har livssynshumanismen å stille opp med?

Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen

Lorentz Kvammen tror det er bra for alle å tenke på at døden kommer.

Ateist med bok om kvinnelig Jesus

Bjærn Stærk mener vi har tatt vare på det verste fra kristendommen, og glemt det beste.

Håp for nydøde ateister

Filosofene pirket borti det kristne idealet om betingelsesløs kjærlighet i Arendal i går.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!