Jostein Gaarder slår et slag for miljøet i romanen Anna. I går kveld leste han fra den på Ibsenhuset i Skien under Humanistisk uke. Foto: Even Gran

– Humanister må sette miljøkampen først

- Vi er nødt til å basere miljøkampen på oss selv - på oss mennesker, sa Jostein Gaarder da han ble bokbadet under Humanistisk uke i Skien i går kveld.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.09.2013 kl 10:31

Humanistisk uke er i gang over hele Norge, og i går var det bokbad med forfatter Jostein Gaarder på Ibsenhuset i Skien. Han ble utspurt av forfatteren Mette Karlsvik.

Tema var Gaarders nyeste bok "Anna - en fabel om klodens klima og miljø". Anna er miljøaktivist, og i boka møter vi henne som barn, ungdom og voksen.

Gjennom å veksle mellom Annas drømmer, samtaler med sin psykiater og hennes virkelige liv, prøver Gaarder å forklare miljøengasjementet hennes. En viktig del av boka er Annas møte med sitt eget oldebarn Nova i drømme, der Anna får klar beskjed om hva framtiden kan bringe hvis vi fortsetter som i dag.

Optimist tross alt

Det er først og fremst sitt eget miljøengasjement Gaarder ønsker å argumentere for gjennom Anna, og det var dette mye av møtet i går kveld kom til å handle om.

– Klimakrisen er som et lite dyr som kommer inn i huset, og som man ikke orker å fjerne. Så vokser det seg større, og til slutt er det så stort at man ikke får det ut. Og nå begynner det å bli veldig stort! slo Gaarder fast.

Han viste til professoren og klimaaktivisten Jørgen Randers som gjennom arbeidet i lavutspillsutvalget fant at Norge kan redusere klimagassutslipp med 60 prosent innen 2050, men at det vil koste 2000 kroner per nordmann i året.

– Det er ikke mye penger. Det har vi godt råd til. Det står bare på viljen. Men regningen stiger for hvert år vi ikke gjør noe. Til slutt greier vi det ikke. Derfor er det viktig å handle så raskt som mulig, sa Gaarder.

Han konstaterte tross dette at han er optimist, ettersom det å være pessimist bare er å gi opp. Og det er det siste Gaarder ønsker å gjøre.

Han leste utdrag fra boka Anna og trakk spesielt fram et sitat om at alle mennesker som noensinne har levd, og som skal leve, er våre medmennesker.

– Vi kan ikke leve som om vi er de aller viktigste, som om det eneste som betyr noe er vår egen levetid. Det er kanskje det viktigste budskapet i boka, sa Gaarder.

– Humanisme handler om å sette mennesket og det ene menneskelivet vi har i sentrum. Vi har utelukkende et ansvar overfor hverandre, og ikke overfor overnaturlige makter.

Miljøkampen må være humanistisk

Gaarder fortalte at han ser på seg selv som en naturromantiker - en slags panteist.

– Jeg opplever naturen som noe hellig. Jeg klarer ikke å bevege tankene uten å bevege kroppen. Jeg liker å tenke på at jeg er et pentadaktylt virveldyr. Jeg føler meg hjemme i universet. Jordkloden vi bor på er 4,5 milliarder år – en tredjedel av hele universets alder. Virveldyr som meg har eksistert på jordkloden i bare ti prosent av klodens liv. Det er slike ting jeg går og tenker. Det fyller med med mening og en følelse av å være del av noe veldig stort, sa Gaarder.

Dette inspirerte en av tilhørerne til å spørre forfatteren om han ser for seg religion som en kilde til et forsterket miljøengasjement?

Det avviste Gaarder bestemt.

– Miljøkampen må basere seg på human-etikk. Det er bare vi mennesker her på jorda som har ansvaret for dette overfor hverandre og overfor kommende generasjoner, konstaterte han.

Gaarder mente religioner er skumle fordi de kan fungere passiviserende.

– Hvis man går rundt og tror at verden er en jammerdal og mennesket er syndig, og det egentlige målet med alt sammen er livet etterpå, etter døden, så er det ikke akkurat noe som inspirerer til miljøengasjement. Jeg har snakket med biskoper som medgir at dette er et problem. Nei, nå har jeg lyst til å markere hvor viktig humanismen er i dette. Vi er jo tross alt her på humanistisk uke. Vi er nødt til å basere denne kampen på oss selv - på oss mennesker. Og jeg vil også si at miljøkampen er den aller viktigste humanistiske kampen. Det må vi ikke glemme, slo Gaarder fast.

– En humanist må avvise overnaturlige makter

Gaarder er klar på at humanisme for ham innebærer at man avviser ideer og tanker om noe overnaturlig.

- Jeg tror ikke på tusser og troll, og da avviser jeg ånder, guder og engler også. En humanist må ta utgangspunkt i mennesket – og mennesket alene. Det er et standpunkt jeg har kommet fram til. Jeg mente noe annet før, men nå ser jeg at det blir feil å blande disse tingene. Humanisme handler om å sette mennesket og det ene menneskelivet vi har i sentrum. Vi har utelukkende et ansvar overfor hverandre, og ikke overfor overnaturlige makter. Og det ansvaret må vi ta. Det er kanskje det viktigste poenget mitt, slo Gaarder fast da Fritanke.no spurte ham om dette etter møtet.

Samtidig konstaterte Gaarder at Jesus var en stor humanist.

– Det Jesus gjorde da han for eksempel trosset det religiøse forbudet mot å arbeide på sabbaten var en dypt humanistisk handling, poengterte Gaarder.

Nøkkelord

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon