Vil lovfeste kirkelig valgsamrøre

Fra valglokale i Molde i 2011: ingen tvil om at det var kirkevalg på gang. Ja, også var det visst også et annet valg. FOTO: Kine Barbala

Vil lovfeste kirkelig valgsamrøre

Forsøksordningen med kirkevalg samtidig som stortings- og lokalvalg blir nå permanent, hvis Kirkedepartementet får det som det vil. Fagsjef i HEF, Bente Sandvig, advarer mot lovfesting av valgsamrøret. (18.12.2012)

Tekst:

Publisert:

Med høringsfrist i juletider, har kirkedepartementet nå foreslått å endre Kirkeloven for å sikre at Den norske kirkes interne valg på fast basis skal avholdes på samtidig med og i umiddelbar nærhet til kommune- og fylkestingsvalget. Under Stortingsvalget i 2009 og Kommune- og fylkestingsvalget i 2011 har dette vært en prøveordning.

Kirkedepartementets forslag kommer i en revidering av Kirkeloven for å gjøre kirkevalgene til en fast ordning. Departementet har ikke vurdert hva som taler mot felles valgdag og nærliggende valglokaler.

I departementets notat heter det at «Mange vil hevde at en av de viktigste grunnene til at valgdeltakelsen i forsøksvalgene ble hevet fra 3–4 pst. til i overkant av 13 pst., var at de kirkelige og de borgelige valgene ble samordnet i tid og sted. Dersom man ønsker å etablere et trygt grunnlag for at en slik praksis kan opprettholdes også i framtida, bør det vurderes å lovregulere dette. Dette har sammenheng med at en slik ordning ikke bare berører de kirkelige organene».

I forslaget til ny formulering i Kirkelovens § 4 er «Kirkelige valg avholdes samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet til, kommune- og fylkestingsvalget».

Human-Etisk Forbund er kritisk og advarer sterkt mot forslaget:

– Dette er en utidig sammenblanding med en sterk signaleffekt om at det å være norsk er ensbetydende med å høre til et bestemt trossamfunn, sier Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund.

Kirkevalget skapte problemer for Stortingsvalget

Etter valget i 2009 rapporterte hele 156 norske kommuner om at kirkevalget skapte problemer for avviklingen av stortingsvalget. Fritanke.no har tidligere dokumentert rot som følge av sammenblandingen av kirkens valg og de offentlige valgene.

Human-Etisk Forbund reagerer også på at departementet ikke avventer forslagene fra utvalget som har utredet en mer samordnet og helhetlig religions- og livssynspolitikk, før man i lovs form fastsetter flere bindinger på Den norske kirke. Denne utredningen er ventet ved nyttår. Forbundet mener at dette forslaget i mellomtiden forkludrer utviklingen i retning av et klarere og menneskerettslig ryddigere forhold mellom stat og kirke.

– Dette forslaget er på en og samme gang en umyndiggjøring av Den norske kirke, en grov forskjellsbehandling av landets borgere og et uheldig internasjonalt signal til vaklende nye demokratier som strever med å skjelne mellom menneskerettigheter for alle og religion som nasjonal identitetsmarkør, poengterer Sandvig.

Forslaget ble sendt ut på høring i midten av november med høringsfrist 31. desember 2012.

Her kan du lese hvordan kirkevalget i Trondheim forstyrret andre velgere.

Siste nytt i Nyheter

Human-Etisk Forbund protesterer mot undertrykking av Jehovas Vitner

– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Folk med lang utdannelse er mindre religiøse

Men hvis man først er kristen, spiller ikke utdannelse noen rolle for hvor aktiv man er.

Framskritt for humanister i det amerikanske militæret

– Vi takker Forsvardepartementet for å anerkjenne de tapre og hengivne humanistene i våre væpnede styrker, sier Roy Speckhardt i American Humanist Association.

 
Høyre sa nei til K-en i 2013 av frykt for usikkerhet rundt faget

Mens partiet i 2017 er redde for signaleffekten hvis man fjerner bokstaven.

Saudi-Arabia inn i FN-kommisjon for likestilling, SV og Frp krever svar fra Brende

Men verken Norge eller Sverige vil svare på hva de stemte.

Motstanden mot K-en i KRLE var massiv bare for tre år siden. Hva har skjedd?

Ap gikk samlet imot. Høyre ville ikke ha KRLE. Flertallet av biskopene og tunge kristne miljø sa nei. Nå virker det som KRLE er uløselig knyttet til «den norske kulturarven». Hva har skjedd?

Annonse
Annonse
Annonse