Sara Mats Azmeh Rasmussen fortalte VG om svært grove episoder av utskjelling og fysiske angrep under aksjonen i Dublin i sommmer. Foto: Faksimile fra VG 2.7.11

Tidligere Islamsk råd-leder:

- Joda, vi sendte brev til fatwarådet

Det europeiske fatwarådet sier at de aldri fikk noe brev om dødsstraff for homofili fra Islamsk Råd Norge. – Joda, vi sendte brevet, sier Shoaib Sultan.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.08.2011 kl 20:12

I sommer demonstrerte Sara Mats Azmeh Rasmussen utenfor lokalene til Det europeiske fatwarådet i Dublin. Kravene var de samme som da hun demonstrerte utenfor lokalene til Islamsk Råd i Oslo i februar; respekt og anerkjennelse av homofile og transpersoner. Det europeiske fatwarådet og dets leder Yusuf al-Qaradawi regnes som den høyeste muslimske teologiske autoriteten i Europa.

En del av bakgrunnen for Azmeh Rasmussens aksjon er at Islamsk Råd Norge (IRN) så langt ikke har ønsket å ta spesifikt avstand fra dødsstraff for homofili i Iran. Etter mye bråk om dette på slutten av 2007, fortalte IRN at de hadde sendt et brev til Det europeiske fatwarådet for å få råd om hvordan en muslim bør forholde seg til spørsmålet. Tre år senere rapporterte Fritanke.no at de fortsatt ikke hadde fått noe svar.

Men kanskje dette skyldes at brevet aldri ble sendt? I et møte i sommer med Hussein Mohammed Halawa, generalsekretæren for Det europeiske fatwarådet, fikk nemlig Azmeh Rasmussen høre at fatwarådet aldri hadde fått noe brev fra Islamsk Råd Norge om denne saken.

– Jeg fikk totalt sjokk. Jeg trodde de bare sa det for å bli kvitt meg, men da jeg fikk møte generalsekretæren og hørte han si at de aldri har mottatt et slikt spørsmål, så tror jeg faktisk på det, sier Azmeh Rasmussen til magasinet Blikk.

– Joda, vi sendte brevet

Daværende generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Shoaib Sultan, har ingen forklaring på hvorfor Det europeiske fatwarådet hevder at de ikke har fått noe brev.

– Jeg kan bekrefte at vi sendte brevet, og jeg aner ikke hvorfor fatwarådet ikke har fått det. De får vel mange spørsmål, regner jeg med, og det kan kanskje være vanskelig å holde orden på alt.

– Jeg kan bekrefte at vi sendte brevet, og jeg aner ikke hvorfor fatwarådet ikke har fått det. De får vel mange spørsmål, regner jeg med, og det kan kanskje være vanskelig å holde orden på alt, sier Sultan til Fritanke.no.

Han vil gjerne presisere at det aldri har vært tvil om hva IRN mener om dødsstraff på generelt grunnlag. Problemet har vært at Islamsk råd ikke ser det som sin oppgave å mene noe om andre lands politikk.

– IRN tar avstand fra alle former for dødsstraff. Dermed har Islamsk Råd også hele tiden implisitt vært mot dødsstraff i Iran, uansett årsak. Problemet er at det er en viss motvilje i IRN mot å mene noe om politikken i enkeltland. Islamsk Råd ser det ikke som sin oppgave. IRN virker i Norge og uttaler seg om forhold her. Islamsk råd driver med religion, ikke politikk, sier den tidligere generalsekretæren.

Frp-utspill mot sin hensikt

Han legger til at IRN, i 2007, var på nippet til å gå ut med en fordømmelse av dødsstraff. Årsaken til at dette ikke ble noe av, var at Frp rett i forkant gikk ut og krevde at IRN måtte ta sterk avstand fra dødsstraff for homofili i Iran, hvis ikke burde de miste statsstøtten, mente partiet.

– Det fikk mange til å sette seg på bakbeina. Hvis vi rett etter en slik trussel fra Frp hadde gått ut med en fordømmelse, ville det ha framstått som om vi hadde latt oss presse. Det kunne vi ikke akseptere, og dermed ble det ikke noe av. Uttalelsen ble imidlertid publisert to år senere, i 2009, som kronikk i Ny tid, forteller Sultan.

De offisielle uttalelsene om dette fra IRN sier pr. i dag at ”Islamsk Råd Norge søker ikke, har ikke søkt og kommer ikke til å søke dødsstraff for homofili” og at ” Vi tar avstand fra hetsing, trakassering og vold mot homofile.” Samtidig understrekes at homofili anses som en synd i islam.

I tillegg til dette har Shoaib Sultan, som generalsekretær i IRN, uttalt til Fritanke.no og andre medier at dødsstraff er feil på prinsipielt grunnlag.

Trakassert og mobbet

Sara Mats Azmeh Rasmussen høstet svært sterke reaksjoner fra muslimer under aksjonen i Dublin i sommer. Til VG forteller hun om meget grove episoder, langt verre enn det hun opplevde under aksjonen i Oslo i februar.

I en sms til VG skriver hun som følger:

”En mann truet meg nå. Han sa at jeg selvfølgelig bør bli drept. Så gjentok han det tre ganger med trykk på ordet drepe. Han sa at jeg var syk. Jeg svarte kort og ba ham bare om å la meg være i fred. Han fortsatte. Før han gikk inn sa han igjen: Du bør bli drept. Han var aggressiv.”

Azmeh Rasmussen forteller også om at en mann kjørte rett mot henne med bil i stor fart. En halv meter unna bråbremset han. Mannen gikk ut av bilen og sa: ”Ble du redd nå?”

Hun ble også utsatt grov trakassering av en større gruppe.

– En mobb har samlet seg rundt meg. De rev fra meg plakaten min, kalte meg for en gris, spyttet på meg og truet meg. To menn kom ut fra senteret og sa "Du er et dyr, ikke et menneske, forteller Azmeh Rasmussen til VG.

Hun er skuffet over det irske politiet. Etter å ha fått flere drapstrusler og blitt fratatt plaketene sine, ringte hun politiet og ba om beskyttelse. Da de endelig dukket opp, sa de at det ikke var rart muslimene ble sinte. Det var jo tross alt deres bønnedag.

– Jeg har ikke møtt på et så ineffektivt politi. Den etiske innstillingen til politikvinnen er heller ikke noe jeg assosierer med etikken til politiet. Det sa jeg også til henne og da gikk hun bare mens mobben fortsatt omringet meg, sier Azmeh Rasmussen til Blikk.

– Ikke som det bør være

Shoaib Sultan synes ikke alt er som det bør være når det gjelder muslimers forhold til homofili.

– Nei, det synes jeg ikke. Det finnes absolutt utfordringer i islam når det gjelder homofili, men det har jeg ikke lyst til å gå inn på her, sier Shoaib Sultan.

Før hun dro til Dublin, sendte Azmeh Rasmussen et brev til fatwarådet

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil kutte all støtte til muslimske trossamfunn.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...