Professor ved Menighetsfakultet, Heid Leganger-Krogstad, hadde tatt med seg et lite Jesusbarn i et valnøttskall for å illustrere poenget: Jesus er julen i et nøtteskall. Foto: Arnfinn Pettersen

– Jesus er julen i et nøtteskall

Professor ved Menighetsfakultet, Heid Leganger-Krogstad, lot det ikke være noen tvil om hva julen handler om på Civitas frokostmøte i dag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.12.2017 kl 20:58

Professor Heid Leganger-Krogstad fra Menighetsfakultetet hadde tatt med seg en liten Jesus-figur i et valnøttskall for å illustrere poenget sitt under et Civita-frokostmøte med tittelen «Jul uten Jesus» i Oslo i morges.

– Se her på det lille nøtteskallet jeg har tatt med. Midt oppi der ligger Jesus. Dette er jula i et nøtteskall. Det må barna få lære. Skolen skal ikke være en religionsfri sone. Den skal formidle verdier og skolegudstjenestene er en del av dette. I tillegg er skolegudstjenestene en viktig del av skolens kulturformidling, slo MF-professoren fast.

Prost i Den norske kirke, Trond Bakkevig, var ikke helt enig med MF-professoren i at det er skolen som har ansvar for skolegudstjenesten.

– Det er kirken som holder gudstjeneste, ikke skolen. Skolene blir invitert, men det er kirken som har regien, poengterte prosten.

Han var ellers lite begeistret for Krfs kampanje for å pålegge skolene å legge til rette for skolegudstjenester.

– Jeg synes valgfrihet må ligge i bunnen her. Jeg synes ikke noen bør tvinges. Vi i kirken må holde dørene åpne og invitere, så får de som vil komme, sa Bakkevig.

Han fikk også sagt at juleevangeliet er en grunnfortelling i samfunnet vårt og at det livssynsåpne samfunn er et samfunn der Jesus finnes.

Trond Bakkevig er bekymret for at kirken blir brukt av folk som er opptatt av å bygge en norsk identitet mot de andre. – Da bruker jeg å si at kristendommen er en midtøsten-religion. Den er ikke norsk, slo Bakkevig fast. Foto: Arnfinn Pettersen

– Ikke glem Strasbourg-dommen

– Nå føler jeg meg nesten som en deltager på en julegudstjeneste uten å ha fått lov til å melde fritak, sa fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, da hun fikk slippe til som siste innleder.

Hun minnet forsamlingen om at Norge faktisk er dømt for brudd på menneskerettighetene når det gjelder samrøre mellom skole og religion, og mante til litt større ydmykhet fra de kirkelige representantene.

– Vi har endt opp med en merkelig konstruksjon der vi har et religionsfag i skolen der det ikke er lov til å forkynne, mens det faktisk er lov til å forkynne utenfor dette faget. Og så har vi et innviklet regelverk om fritak fra kirkebesøk og øvinger til kirkebesøk, med tilhørende krav om alternativ likeverdig undervisning. Vi hadde unngått alt dette hvis vi hadde akseptert at religion hører til i privatlivet og holdt det unna skolen, slo hun fast.

Sandvig trakk fram et Civita-notat av Torkel Brekke som konkluderer med at en borgerlig regjering bør overlate trosopplæringen til familiene.

Sandvig protesterte også på de to foregående innledernes premiss om at Den norske kirke har et spesielt ansvar for kulturformidling.

– Det kan nesten høres ut sånn noen ganger, men et slikt ansvar har den ikke. Kirken har et ansvar for å være kirke, ikke for å være kulturformidler. Skolen formidler kultur hver dag hele tiden. Det er en mistillit til skolen hvis man tror at skolen trenger kirkens hjelp for å få til dette, mente Sandvig.

– Jeg feirer jul, bare så det er klart. Med glitter og pynt og alt som hører til, fortalte HEFs fagsjef Bente Sandvig. Foto: Arnfinn Pettersen

Åpning for å legge skolegudstjenesten etter skoletid

Det oppstod også en diskusjon om det er best med av- og påmelding til skolegudstjeneste. Trond Bakkevig hadde ingen sterke meninger om dette, og kom Human-Etisk Forbund i møte på ett viktig punkt, nemlig kravet om at skolegudstjenesten bør legges til etter skoletid.

– Jeg håper HEF aldri får avviklet skolegudstjenesten, men den kan godt legges til etter skoletid. Vi får se om det kommer etterhvert, sa han.

Bakkevig konstaterte videre at han synes Human-Etisk Forbund tar litt for lett på dette med historien.

– Norsk kulturarv kan ikke tenkes uten kristendommen. Ingen er upåvirket av at vi har en luthersk arv i Norge. Historien skrives om hele tiden, men den inneholder alltid en stor andel kristendom, slo han fast.

Venstre-politiker Abid Raja minnet om at norske verdier er ikke en statisk størrelse.

– Det er mye mer liberalt nå. Jeg tror ikke vi hadde kjent oss igjen i de kristne verdiene fra 50, 60 og 70-tallet. Det vi mener med "kristne og humanistiske verdier" i dag, er de verdiene vi har i dag. Ikke de gamle verdiene. «Norske verdier» er stadig i endring, sa han.

Sandvig sliter, Bakkevig sliter ikke

Avslutningsvis fikk Sandvig spørsmål fra Civita-leder Kristin Clemet om hvordan dette praktiseres i andre land.

– De andre nordiske landene sliter med mye av det samme, spesielt Danmark, svarte Sandvig.

– Nei, vi sliter ikke, repliserte Bakkevig

– Jo, jeg sliter, utbrøt Sandvig.

Venstre-politiker Abid Raja mente at julas kristne innhold har blitt nedtonet og at det har gjort jula mer spiselig for muslimene. – Jula har blitt ganske sekulær. Man tenker ikke så mye på Jesus lenger. Det åpner for at flere kan delta i feiringen, sa han. Foto: Arnfinn Pettersen

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Sandvig: – Kunnskapsløst av justisministeren

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil kutte all støtte til muslimske trossamfunn.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

IHEU blir «Humanists International»

IHEU blir «Humanists International»

Den internasjonale humanistunionen IHEU endrer navn til «Humanists International». Navneskiftet trer trolig i kraft i oktober.

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

Enger: – Skuffende at Norge lar Canada stå alene

– Når Canada står opp for liberale rettigheter er det viktig at Norge ikke lar dem stå alene, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger.

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

Kristin Mile inn i styret til den humanistiske verdensorganisasjonen

HEFs tidligere generalsekretær Kristin Mile fortsetter karrieren i humanistbevegelsen.

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

Barn av innvandrere mer integrert enn foreldrene

– Bra det går riktig vei, sier Sylo Taraku.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...