Indonesia opprettholder religionsforbud

Den indonesiske sektlederen Lia Eden hevder han er reinkarnasjonen av Jesus Kristus og Muhammed. Han skal også ha møtt Enkeengelen Gabriel. Slikt kan man ikke påstå uten å havne i fengsel.

Indonesia opprettholder religionsforbud

Hvis du bekjenner deg til en forbudt religion i Indonesia, risikerer du opp til fem års fengsel. Et forslag om å innføre religionsfrihet i landet har nylig blitt avvist.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
23.04.2010 kl 14:36

Se bildet større

Det er bare seks tillatte religioner i Indonesia; Islam, protestantisme, katolisisme, buddhisme, hinduisme og konfusianisme.

Indonesia tillater bare seks religioner: Islam, protestantisme, katolisisme, buddhisme, hinduisme og konfusianisme. Tilhører du en av Indonesias mange stammereligioner, eller "forbudte" versjoner av de store verdensreligionene kan du ende i fengsel.

Det har for eksempel skjedd med Lia Eden, grunnleggeren av trossamfunnet Salamullah. Han har blitt dømt til fengselsstraffer flere ganger for "blasfemi mot islam".

I 2008 fikk landets Ahmadiyya-muslimer beskjed om å avvikle all offentlig religiøs aktivitet fordi Ahmadiyya-retningen ikke er en anerkjent versjon av islam. I 2007 ble en gruppe kristne dømt til opp til fire år i fengsel for å ha fornærmet islam. Se flere eksempler i Wikipedia.

Loven opprettholdes

Denne diskrimineringen og undertrykkelsen av religionsfriheten har en gruppe menneskerettighetsaktivister søkt å få slutt på.

De har saksøkt staten og fått saken opp i Indonesias grunnlovsdomstol (Constitutional Court). Der har de argumentert for at dagens lovgiving er i strid med Indonesias grunnlov og internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.

Den 19. april kom det skuffende svaret fra dommerne; Dagens lovverk består. Blasfemiloven (loven som hjemler diskrimineringen) er ikke i strid med grunnloven. Åtte dommere stemte for, bare én imot.

Frykter sosialt kaos uten loven

Det mest brukte argumentet for å beholde loven, er at den er nødvendig for å opprettholde sosial orden.

- Hvis loven hadde blitt opphevet, ville religiøse minoriteter ha blitt angrepet av voldelige gjenger, uttalte både Indonesias minister for religiøse spørsmål, Suryadharma Ali, og lov- og menneskerettighetsminister Patralis Akbar etter at dommen ble kjent.

Dette ble også påpekt i selve dommen.

- Hvis blasfemiloven oppheves kan religiøse minoriteter bli angrepet av intolerante mennesker som ikke er tilstrekkelig utdannet til å støtte et religiøst mangfold, mente dommerne.

Den eneste dommeren som stemte imot, Maria Farida Indrati, mener at blasfemiloven er i strid med grunnloven fordi den eksplisitt diskriminerer mellom religioner, og dermed kan få enkeltpersoner til å forlate livssynet sitt mot sin vilje.

- Indonesia må beskytte de som på fredlig vis uttrykker sin religion, og straffe de som truer med vold. Hvis regjeringen vil hindre vold, bør de sende en klar beskjed om dette nettopp ved å straffe vold, sier Indratis.

- En direkte trussel mot minoritetene

Menneskerettioghetsgruppene som har kjempet for å fjerne loven, er naturlig nok skuffet. Elaine Pearson, Asia-ansvarlig for Human Rights Watch, sier i et uttalelse at dommen er en direkte trussel mot minoritetsreligionene i Indonesia.

- Hvis president Susilo Bambang Yudhoyono virkelig mener det han sier om å fremme religiøst mangfold, bør han sørge for å få fjernet denne loven umiddelbart. Loven henger som et Damoklessverd over hodet på alle religiøse minoriteter i Indonesia, sier hun.

Kilde: Human Rights Watch

Les mer i denne Fritanke.no-saken: Kjemper mot streng indonesisk blasfemilov

Siste nytt i Nyheter

Vil gi norske elever kunnskap om antisemittismens historiske røtter

Antisemittisme er mer enn Nazi-Tysklands Holocaust og forsvant ikke etter andre verdenskrig. Med en ny nettbasert kunnskapsressurs ønsker Jødisk museum å bedre norske skoleelevers forståelse.

– Vi tar gjerne initiativ til et møte

Aktivist Paul Omar Lervåg kritiserer HEF for ikke å møte de sekulære organisasjonene av eks-muslimer og sekulære muslimer. Kristin Mile svarer at forbundet er åpent for et møte.

Et flertall mener kommunene bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen

Og færre enn femti prosent av de under femti år ønsker gravferd i regi av Den norske kirke, viser en ny undersøkelse gjort for Human-Etisk Forbund.

 
Humanistisk uke med døden som tema

I dag går startskuddet for årets Humanistiske uke i regi av Human-Etisk Forbund. Med omkring 200 arrangement de neste par ukene, blant annet undringsløyper, debattmøter, bokbad, filosofikvelder, en rekke foredrag – og dødskafeer. For døden er ett av temaene det fokuseres på i år.

HEFs hovedstyre delt om nasjonalt niqab-forbud

Styreleder Tom Hedalen ønsket at HEF skulle støtte regjeringens forslag til nasjonalt forbud mot niqab i utdanningsinstitusjoner, men ble nedstemt av flertallet i Hovedstyret. Før HEF har levert sin høringsuttalelse delte han sin mening på Facebook.

Hva betyr valgresultatet for livssynspolitikken?

At det ikke ble regjeringsskifte kan bety at det fortere kommer ny lov om tros- og livssynssamfunn, tror livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.