Regjeringen ønsker å forby det heldekkende hodeplagget nikab i skolen. FOTO: Even Gran

HEF avventende til nasjonalt forbud mot nikab og burka i skolen

– Nå må vi lese innstillingen nøye, sier fagsjef Bente Sandvig.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.06.2017 kl 10:02

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, sier HEF vil lese regjeringens forslag nøye før man kommer med en uttalelse. FOTO: Human-Etisk Forbund

Regjeringen la i går fram forslag til et nasjonalt lovforbud mot ansiktsdekkende plagg i skolen. Det vil si nikab, burka og alle andre hodeplagg som dekker ansiktet. Forslaget ble lagt fram av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og fungerende integrerings- og innvandringsminister Per Sandberg (Frp).

Det nasjonale forbudet skal gjelde fra barnehage og skole og helt opp til universiteter og høyskoler, både for ansatte og elever. Ifølge kunnskapsministeren er utdanningssystemet en spesiell arena der det er ekstra at viktig elever og lærere kan se hverandres ansikt.

– Plaggene hindrer god kommunikasjon, noe som er avgjørende for at elever og studenter skal kunne lære godt, sier Torbjørn Røe Isaksen til NTB.

– Det er en viktig verdi å kunne se ansiktet på dem man treffer og snakker med. I vårt samfunn bør vi møtes ansikt til ansikt med et åpent sinn. Vi foreslår ikke et nasjonalt forbud, men i barnehager og utdanningsinstitusjoner, hvor det er til hinder for god kommunikasjon og dermed god læring, skriver statsminister Erna Solberg (H) på sin Facebook-side.

Vil kunne støtte regulering i spesielle tilfeller

Human-Etisk Forbund er ikke tilhenger av noe generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg, men mener bruken kan reguleres i visse tilfeller.

«Det er i tråd med humanistiske prinsipper å legge vekt på enkeltmenneskets rett til å praktisere sitt livssyn og på retten til å ta egne valg, med mindre disse valgene innebærer saklig begrunnede ulemper eller risiko for andre», kan vi lese på Human-Etisk Forbunds nettsider.

Forbundet støtter derfor at alle i utgangspunktet må ha rett til å bære religiøse plagg både i det offentlige rom, i arbeid og under sine studier, men mener også dette må kunne begrenses av hensyn til offentlig helse, sikkerhet og orden.

Ansiktsdekkende plagg som niqab kan være problematisk i en rekke situasjoner, kan vi lese.

«Vi vil derfor støtte regulering av dette plagget i arbeidsforhold, skole- og studiesituasjoner og generelt ved behov for identifisering», heter det på HEFs nettside.

Ikke sikkert HEF vil støtte nasjonalt forbud

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, vil verken støtte eller avvise regjeringens forslag til et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i skolen.

– Nå må vi lese nøye gjennom innstillingen, og så skal vi komme med en høringsuttalelse. Det er ikke selvsagt at vi vil støtte dette. Det som blir viktig for oss, er hvordan dette er forankret menneskerettslig og om et slikt tiltak er nødvendig for å løse et praktisk problem, sier hun.

Sandvig forteller at forbundet støtter dagens adgang til å innføre lokale forbud mot ansiktstildekking. Det vil si at en enkeltskole, kommune, universitet eller høgskole kan gjøre dette.

– Det blir noe annet når man foreslår å innføre et nasjonalt forbud som skal gjelde alle, sier hun.

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse