Bare sju prosent av kommunene uten kirke på 17.mai

Det er svært vanlig å koble gudstjenester og andre kirkelige handlinger til Norges felles nasjonaldag. FOTO: Even Gran

Bare sju prosent av kommunene uten kirke på 17.mai

Den norske kirke har fortsatt et sterkt grep om vår felles nasjonaldag. En ny KIFO-rapport viser at 72 prosent av landets kommuner har gudstjeneste som en del av den offentlige 17. mai-feiringen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.05.2013 kl 16:16

Se bildet større

I 41 prosent av de spurte kommunene, starter eller slutter 17. maitoget ved kirken.Les hele KIFO-rapporten her.

Stiftelsen Kirkeforskning publiserte i går en ny rapport om 17. mai-feiringen her til lands. Undersøkelsen ble gjennomført som en web-enquete. 47 prosent av kommunene i Norge har svart.

Av disse svarer kun sju prosent, eller 14 kommuner, at Den norske kirke ikke er involvert i den felles 17. mai-feiringen på noen måte. Alle de andre har en eller annen form for kirkeinvolvering i fellesfeiringen. 72 prosent av kommunene har gudstjeneste en del av den offentlige feiringen.

I tillegg har en del kommuner andre former for kirkeinvolvering enn gudstjeneste. Dette kan være at barnetoget starter eller slutter ved kirken, at det er arrangement på kirkebakken utenfor kirken, at det er markeringer på kirkegården, eller "annen" kirkeinvolvering.

KIFO finner at det er få konflikter knyttet til religiøse gruppers plass i 17. mai-feiringen. 90 prosent av kommunene svarer at det ikke har vært noen konflikt, mens tre prosent oppgir at det har vært konflikt. Resten vet ikke.

Les hele undersøkelsen her

– Like unaturlig som partimøter i Ap

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, understreker at det ikke er problematisk at kirken arrangerer gudstjenester på 17. mai. Problemet er at gudstjenestene er en del av fellesarrangementet.

– Vi må ha et skille mellom det som skal være felles og samlende, og det som bare gjelder noen. Derfor er det feil at gudstjenester i Den norske kirke er en del av fellesopplegget på 17. mai. Spesielt kritikkverdig er det selvsagt når man gjør som på Kråkstad i Ski kommune og legger gudstjenesten midt i barnetoget. Da er det ikke en gang mulig å velge bort gudstjenesten, sier han.

Brun-Pedersen mener statistikken fra KIFO nok en gang viser at Norge har langt igjen før vi er i stand til å takle mangfoldet.

– Det finnes ikke lenger noen unnskyldning for å drive på denne måten. Stålsett-utvalget har gitt oss en veiviser på hvordan vi skal håndtere mangfoldet og skape likeverd. Det burde egentlig ha vært like unaturlig å legge gudstjenester inn i det felles 17. mai-programmet som partimøter i Arbeiderpartiet, sier han.

Siste nytt i Nyheter

Ti år siden i dag!

I dag er det ti år siden Norge gikk på en smell i Strasbourg. Den 29. juni 2007 ble en historisk dag for religionsundervisning i norsk skole.

Nå skal Human-Etisk Forbund finne Kristin Miles etterfølger

Ny generalsekretær i Human-Etisk Forbund skal være på plass innen 1. januar 2018. Hvem ønsker folk seg?

Feltprestsjefen svarer Kosberg: – Vi må ta ett skritt av gangen

– Så lenge 96 prosent av samtalepartnerne i Forsvaret er prester, er vi ikke i mål. Det har Kosberg rett i, sier Alf-Petter Hagesæther, sjef for Feltprestkorpset.

 
Korset må ned innen 30 dager

Byen tapte rettssaken. Nå må det digre korset fjernes.

Kosberg med kritisk sluttrapport etter to år i Feltprestkorpset

I desember leverte Norunn Kosberg en rapport til Feltprestkorpset, etter sine to år som humanist i Forsvaret. Den har ikke vært offentlig fram til nå.

Innsettelse av felthumanist: 40 militærprester sang «Tenke sjæl» tostemt

Ida Helene Henriksen, Norges første felthumanist, ble formelt innsatt i en høytidelig seremoni i går.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse