Er fremtiden religiøs?

I årene som kommer vil vi støte på en lang rekke problemstillinger knyttet til religion som vil få direkte konsekvenser for hvordan vi organiserer samfunnet vårt. Hvilke begrensninger eller friheter skal for eksempel legges på bruk av det religiøse plagget niqab? FOTO: NTB Scanpix/Microstock

Er fremtiden religiøs?

Tall fra KIFO viser at et flertall i Norge er motstandere av å krenke «det andre oppfatter som hellig» i offentligheten. Er vi vitne til at religion igjen er i ferd med å kreve større makt over menneskers liv?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.05.2015 kl 12:13

I disse dager lanseres boken Religionenes tilbakekomst i offentligheten? av Inger Furseth. På vårt frokostmøte i morgen 6. mai vil vi diskutere denne problemstillingen med blant annet forfatteren.

Vårt utgangspunkt er at svaret på boktittelens spørsmål er både ja og nei.

Mer sekulære enn noen gang

På den ene siden er vi mer sekulære enn noen gang før. Bare 38 prosent av befolkningen svarer ja på spørsmål om de tror på gud, medlemstallet i statskirken synker jevnt og trutt og antallet kirkelige handlinger befinner seg på et historisk lavmål.

På den andre siden ser vi at religiøse konflikter er langt mer tydelige i samfunnet enn før. I tillegg til at kristne går til store anstrengelser for å tviholde på gamle privilegier har vi et samfunn med et større mangfold av religioner. På samme måte som kristendommen har sloss for at det offentlige skal tilpasse seg deres religion i århundrer ser vi nå at også andre religioner stiller krav til offentlig tilpasning. Slikt blir det støy av.

Spørsmålet som melder seg blir hvordan en stadig økende sekulær befolkning skal forholde seg til mer høylytte religiøse stemmer og krav.

Usikkerhet overfor religiøsitet

Foreløpig ser det ut til at nordmenn forholder seg ganske passivt til den nye virkeligheten. Når nesten halvparten av oss mener at man «skal unngå å si ting i offentligheten som andre opplever at krenker det som er hellig for dem» kan det være et tegn på usikkerhet i møte med en ny virkelighet.

Når religion kritiseres utløser det ofte stor kontrovers og skyttergravene blir dype. Når vi i tillegg har angrepene i Paris og København friskt i minne er det lett å forstå at mange tenker at det er et mer behagelig alternativ å la være å provosere.

Tydelige konfliktlinjer

I årene som kommer vil vi imidlertid støte på en lang rekke problemstillinger knyttet til religion som vil få direkte konsekvenser for hvordan vi organiserer samfunnet vårt. Allerede ser vi tydelige konfliktlinjer i saker som omskjæring av guttebarn, bønnerom på skoler, religiøse symboler i offentlige yrker og nikab på høyskolene.

Når disse sakene får politiske løsninger vil de som er opptatt av ikke å krenke «det andre oppfatter som hellig» få satt synet sitt på prøve. Det er nemlig lett å se for seg at mange religiøse vil bli krenket av eventuelt å miste muligheten til å ha kjønnsdelt svømmeundervisning for barna sine eller ikke ha mulighet til å benytte seg av religiøse hodeplagg i for eksempel politiyrket.

Utfordre hverandres overbevisninger

For at et mangfoldig samfunn skal fungere er vi helt avhengige av at vi kontinuerlig utfordrer hverandres overbevisninger. Det er et tegn på at alle grupper er en del av demokratiet og at vi respekterer hverandre. Det mest nedlatende vi kan gjøre er å unnta miljøer og kulturer fra kritikk og debatt. I offentligheten fremstår ofte de religiøse miljøene ensartet og like. Det er kun gjennom kontinuerlig debatt vi får vist frem at de religiøse miljøene ofte er like mangfoldige innad som de vi ikke-troende er.

Offentlighetens møte med disse problemstillingene og de potensielle konfliktene er tema for vårt frokostmøte førstkommende onsdag.

Religiøse konflikter kan være gift for samfunn når kløftene blir for dype. Det er opp til oss, i fellesskap, å finne organiseringer av samfunnet som gjør at vi kan leve side om side også i fremtiden.

Se bildet større

Kristin Mile er generalsekretær i Human-Etisk Forbund og jurist.

Frokostmøte om religion i offentligheten

HVA NÅ, RELIGION?

Onsdag 6. mai arrangerer Human-Etisk Forbund frokostmøte på Dattera til Hagen i Oslo:

«Det blir stadig færre troende og flere ikke-troende i Norge. Hva betyr det for staten og samfunnet?

Skal likeverd mellom livssyn i Norge realiseres ved at andre religioner og livssyn skal få muligheter på linje med kristendommen og Den norske kirke, eller må kirken og kristendommen gi avkall på gamle privilegier? Hvordan håndterer vi økende anti-semittisme i befolkningen? Hvor langt strekker religionsfriheten i møte med det nye mangfoldet? Hva må til for å få et livssynsåpent samfunn?

Vi prøver fremdeles å finne ut av forholdet mellom stat, samfunn og religion. Regjeringen gjeninnfører K’en i KRLE, muslimer ønsker kjønnsdelt svømmeundervisning, innvandringsmyndighetene mistror konvertitter, sykehus tilbyr rituell omskjæring av guttebarn, Den norske kirkes prester er enerådende på sykehus og i fengsler, og niqab tillates på høyskoler – lignende problemstillinger vil vi møte flere av i et mer mangfoldig samfunn.»

Innledere:
Professor Inger Furseth (UiO og Kirkeforskning) innleder om sin nye bok: Religionens tilbakekomst i offentligheten?
Nestleder Kristin Gunleiksrud Raaum i Kirkerådet innleder om KRL-RLE-KRLE og Den norske kirkes syn på samfunnsutviklingen på religions- og livssynfeltet.

Paneldebatt:
I tillegg til innlederne vil panelet bestå av:
Generalsekretær Sylo Taraku, LIM (Likestilling Inkludering Mangfold)
Anders Garbom Backe, leder i Humanistisk Ungdom og innstilt som ny nestleder i Human-Etisk Forbund

Møteleder: Livsynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, vil fungere som møteleder.

For mer informasjon - se arrangementets facebook-side.

Siste nytt i Kommentar

Forskjellsbehandling i gjære - uttalelser lover ikke godt

KOMMENTAR: – Er Kulturdepartementet i ferd med å skrote likebehandling av tros- og livssynssamfunn? spør Even Gran.

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

KOMMENTAR: – Når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret.

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

KOMMENTAR: – Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i HEF.

Korstog mot kristendommen? Seriøst, Listhaug?

KOMMENTAR: Det smaker kraftig av populisme når Human-Etisk Forbunds prinsipielle motstand mot religiøs forkynning i skolen blir betegnet som en kamp for å rense samfunnet for religion.

En viktig stemme
Å benytte skolen som misjonsmark for å nå utover egne rekker, er ikke akseptabelt

KOMMENTAR: «Beklemmende og respektløs» er blant ordene Bente Sandvig velger å bruke når hun skal omtale biskop Helga Haugland Byfuglien holdning til skolegudstjenester.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!