Even Gran er journalist i Fritanke.no

Er det mulig å underkjenne religiøse overbevisninger?

Publisert 20.9.2006 Med jevne mellomrom får landets fylkesmenn inn søknader fra "nye religioner" som vil inn på lista over støtteberettigede trossamf...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.09.2006 kl 12:03

Publisert 20.9.2006

Med jevne mellomrom får landets fylkesmenn inn søknader fra "nye religioner" som vil inn på lista over støtteberettigede trossamfunn.

Sist ut i rekka av kreative "ny-religioner" er "Pi-ismen". Pi-ismen tilber ifølge dem selv tallet Pi (?). Som noen kanskje husker fra grunnskolen, er Pi lik 3,141592 med en uendelighet av desimaler bak. Tallet uttrykker forholdet mellom en sirkels diameter og omkretsen.

Pi-ismen ser på Pi som "den første universalkraft", eller "jordens første og mest robuste naturlov". Alt er iboende i Pi, ifølge det nye trossamfunnet, og det er sirkelen som symboliserer denne urkraften. Også mennesket og hele naturen er sammensatt av "mindre sirkulære partikler", leser vi på nettstedet www.pisonearth.com. Dette avføder ritualer der medlemmene daglig oppfordres til å "gå rundt en ellipse fem ganger mens man fokuserer inn mot sentrum av ellipsen samtidig som man forsøker etter beste evne å gjøre ellipse-gangen til perfekt sirkel-gange". Hver uke bør også medlemmene delta i høymesse, der man oppfordres til å "gi 3,141592 prosent av sitt ukentlige budsjett i tiende". Pengene går blant annet til "å spre Pi-ismens glade budskap".

"Pi-ismens vennekrets", som er trossamfunnet til Pi-ismen, ble i fjor tilkjent 11.174 kroner av Fylkesmannen i Telemark. I år har imidlertid Fylkesmannen kommet på andre tanker. I midten av august i år ble det avslag, og pengene som ble utbetalt i fjor, kreves tilbakebetalt. "Pi-ismens vennekrets" er altså ikke lenger å anse som et støtteberettiget trossamfunn. Dette har de naturlig nok protestert mot i et langt, seriøst og velformulert brev, der de imøtegår Fylkesmannens begrunnelse for avslag punkt for punkt.

Nå skal man kanskje være forsiktig med å karakterisere pi-istene i for sterke ordelag. De har allerede meldt Porsgrunn Dagblad til PFU for nedsettende omtale i en leder, men jeg tar sjansen likevel: Pi-ismen er åpenbart en spøk. Skal jeg være litt fordomsfull, minner det om en typisk studentløye som skaper høy stemning på vorspiel og gjerne appellerer til den innebygde show-off-mentaliteten til skriveføre, kranglevorne unge menn, ofte med en litt mer enn gjennomsnittlig interesse for data. At websidene er publisert under "GNU public lisence" tyder på sistnevnte, mens den nesepekende nettadressen "pisonearth.com" og humoristiske slagord som "la sirkelen rulle" peker klart i retning av førstnevnte. Oppsummert: Lite tyder på at ligger noen dyptfølte, religiøse overbevisninger bak dette.

Likevel: Sett som religionssatire er Pi-ismen høyst prisverdig og underholdende. Det er morsomt å lese hvordan saksbehandleren hos Fylkesmannen prøver å vri seg unna med lovhjemler og "statlige definisjoner av religion" for å forsvare at Pi-ismen ikke lenger skal være støtteberettiget. Prinsipielt sett har imidlertid pi-ismen retten og paragrafene på sin side. Pi-ismen har ingen problemer med å tilfredsstille de formelle statlige kravene for å bli godkjent, og kler i sitt svar ganske effektivt av Fylkemannens begrunnelse for avslag. Avslaget er i hovedsak begrunnet i "inntrykk skapt gjennom mediene" og utlegninger som kan minne om de jeg kommer med i forrige avsnitt. Selv om det er lett å forstå Fylkesmannen, og selv om det er mulig å skrive slikt i en kommentar som denne, er det likevel en for tynn begrunnelse for å avslå søknaden.

For hvordan skal egentlig staten kunne overprøve folk når de hevder en seriøs religiøs overbevisning, som "Pi-ismens vennekrets" faktisk gjør? Pi-ismen kan synes latterlig og absurd, javisst, men det samme kan sies om de fleste religioner. Pi-ismens ritual om å gå i ellipser og sirkler rundt på gulvet er ikke i utgangspunktet noe mer tåpelig enn kristne ritualer som går ut på å spise Jesu legeme og drikke hans blod, eller muslimsk bønnevandring rundt den svarte steinen i Mekka.

Staten står overfor et dilemma når åpenbart tøvete påfunn som Pi-ismen kommer og vil ha penger fra den potten som egentlig er tiltenkt de med en dypfølt og seriøs religiøs tro. Hvis Pi-ismen bare er et useriøst påfunn, er det åpenbart i strid med de politiske intensjonen bak støtteordningen å gi dem penger.

Men hvordan skal man finne ut hvem som er "useriøse"? Vi har religionsfrihet i dette landet, og det er problematisk i forhold til denne grunnleggende menneskerettigheten at det offentlige opphøyer seg til dommer over hvilke påståtte alvorlige religiøse overbevisninger som er "seriøse". Spesielt gjelder dette i et land som holder seg med en autorisert statsreligion. Sjansen for å trå feil er tilstede.

Det finnes ingen enkel vei ut av dette uføret, men den bør i første omgang basere seg på så objektive og formelle kriterier som mulig. Er det deretter behov for skjønnsmessige vurderinger for å avdekke graden av seriøsitet, må disse gjøres på en langt mer systematisk og etterprøvbar måte enn det Fylkesmannen i Telemark har utvist i dette tilfellet.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon