Kort notert

Europas jøder frykter ny antisemittisme

Publisert: 16.06.2014 kl 08:46

Etter nok et angrep roper europeiske jøder et varsku om et mer fiendtlig Europa.
– Jeg pleier å skjule davidsstjernen.
Nicole Dussart sto ved politisperringene ved det jødiske museet i Brussel 24. mai og beskrev mer fiendtlige holdninger overfor jøder i Belgia de siste årene.
En væpnet mann hadde åpnet ild i museet. Fire personer ble drept, politiet skjerpet sikkerheten ved alle jødiske institusjoner, og hovedstadens jødiske miljø var i sorg. Men flere sa de ikke var overrasket.
– Nei. Flere røde linjer er blitt krysset. Det har vært flere uttrykk for hat, sa politikeren Viviane Teitelbaum den kvelden.

Problem

– Det har tiltatt. For en uke side hadde noen skriblet SS, en davidsstjerne og ordet «Juden» ved inngangen til kontoret mitt. Dette ville ikke skjedd for 10– 15 år siden, sa juristen Dussart.
I en undersøkelse EUs kontor for grunnleggende rettigheter (FRA) foretok i fjor, sier to tredeler av en gruppe på 6.000 jøder at de mener antisemittisme er et betydelig problem i Europa.
Tre firedeler mener situasjonen er blitt verre de siste fem årene. Nesten 40 prosent sier de ofte unngår å vise jødiske symboler.

Radikalisering

Den antatte gjerningsmannen i Brussel er fransk borger. Mehdi Nemmouche skal ha blitt radikalisert i fengsel og tilbrakt over ett år med jihadister i Syria.
Angrepet har likhetstrekk med en skyteepisode for to år siden. Da ble sju personer, fire av dem jøder, drept av al-Qaida-inspirerte Mohammed Merah i Toulouse i Frankrike.
Europa står foran en utfordring med radikalisering. Anslagene sier at mellom 1.000 og 1.500 europeere kjemper i Syria, og frykten er at de retter blikket mot nye mål når de vender hjem, skriver nyhetsbyrået AFP.
– Det er flere titalls menn som Merah og Nemmouche, sier Frankrikes statsminister Manuel Valls ifølge BBC.

Ytre høyre

I tillegg synes noen gamle strømninger å gjøre seg gjeldende i Europa.
Partier på ytre høyre fløy har gjort et godt EU-valg. Det gjelder blant annet franske Nasjonal front og ungarske Jobbik, som begge er blitt anklaget for antisemittiske holdninger.
– Gjenværende antisemittisme av den gamle, kristenbaserte sorten er nå blandet med radikal islamisme blant desillusjonerte muslimer, kommenterer tidsskriftet The Economist.
– Angrep på jødiske mål i Europa skjer ikke i et vakuum, men er del av et generelt klima av hat og oppildning mot jødiske samfunn, sa Moshe Kantor i European Jewish Congress etter angrepet i Brussel.

Retorikk

Samtidig peker både kommentatorer og politikere på at et mindre tolerant Europa vil gå ut over flere minoriteter enn jødene. Høyrefløypartienes retorikk er i stor grad rettet mot muslimer, og Nasjonal fronts ledelse er blant dem som har fjernet seg fra antisemittisk ordbruk.
– Populistenes sinne er mer rettet mot muslimer enn jøder, skriver The Economist og mener Europa tross alt ikke er i ferd med å synke ned i «voldelig antisemittisme».
– Beskyttelse av jøder er en viktig test av Europas demokrati, og det er behandlingen av andre lovlydige minoriteter også. Inkludert muslimer. (©NTB)

Vis alle notiser

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...