Klargjør siden...

Kort notert

Burkinistrid kan gi fransk grunnlovsdebatt

Publisert: 29.08.2016 kl 10:21

Den heldekkende burkinien provoserer franskmenn, som mener at synlige religiøse symboler strider mot republikkens prinsipper, sier den danske forskeren Henrik Prebensen.

Prebensen er seniorforsker i fransk ved Københavns Universitet.

– De sier: Vi er et verdslig land. Grunnloven gir rett til å utøve religion, men det skal være diskret, sier seniorforskeren. Han tror utviklingen går i retning av mindre og mindre aksept for muslimske klesdrakter i det offentlige rom.

Flere franske byer har i løpet av de siste ukene innført forbud mot den heldekkende burkini-badedrakten på sine strender. I Cannes begrunnes forbudet med at drakten ikke respekterer sosiale normer og det sekulære samfunnet.

Lovstridig

Men fredag konkluderte den franske grunnlovsdomstolen med at det omdiskuterte forbudet «klart bryter med grunnleggende rettigheter». Domstolen vurderte konkret forbudet i Villeneuve-Loubet i nærheten av Nice, og har opphevet dette inntil videre.

Det er ventet at avgjørelsen vil skape presedens, men borgermesterne i flere av de andre byene med forbud har sagt at de likevel vil opprettholde det.

Tidligere president Nicolas Sarkozy har erklært at han vil innføre et nasjonalt forbud mot burkini hvis han vinner neste års presidentvalg.

Henrik Prebensen mener det kan være flertall i nasjonalforsamlingen for et nasjonalt forbud. En eventuell ny lov vil imidlertid også måtte vurderes av grunnlovsdomstolen.

– Så kan man for eksempel endre grunnloven. Det er ikke umulig at dette ender med en grunnlovsstrid, sier han.

Sekulær stat

Den franske grunnloven slå fast at landet er en sekulær stat. I 2010 var landet det første i Europa som forbød slør som skjuler ansiktet i det offentlige rom.

Seks år tidligere forbød myndighetene muslimske hodeslør og andre religiøse symboler i statlige skoler.

– Dette er virkelig blitt en debatt. Muslimene krever anerkjennelse av sin religion. Det oppleves som provoserende av mange franskmenn, fordi de har noen ytre symboler på sin religion, sier Prebensen.

– At man ikke kan bære religiøse symboler i offentlige institusjoner, blir respektert. Spørsmålet er om lignende regler skal gjøres gjeldende i det offentlige rom generelt. Det synes nok mange franskmenn er rimelig, mener han. (©NTB)

Vis alle notiser