Straffelovens "dødshjelpparagrafer" er utdaterte

70 % av befolkningen er for rett til legeassistert selvmord. Kari Vigeland mener tiden er moden for å endre "dødshjelpsparagrafene" når Straffelovens tredje del nå skal behandles.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.05.2009 kl 12:48

Straffeloven av 1902 er under revisjon. I slutten av mai skal Stortinget behandle den tredje og siste delen, hvor de såkalte "dødshjelpsparagrafene" - § 235 om medlidenhetsdrap (eutanasi) og § 236 om medvirkning til at noen berøver seg livet (assistert selvmord) - er med. Odelstingspreposisjonen (nr. 22) legger ikke opp til noen større endringer, men gir en liten åpning for at nødrettshensyn skal kunne tillegges vekt.

I forarbeidene til loven av 1902 ble de to paragrafene begrunnet med at livet er et uavhendelig gode, og at den enkelte ikke kan gi avkall på retten til liv. Det ble vist til et pliktetisk forbud om ikke å ta liv, som en del av den vestlige verdens felles kulturarv.

Før 1902 hadde man ingen særregel om medvirkning til selvmord, og slik medvirkning ble regnet som straffri. Da § 236 ble innført i 1902, ble også konsekvensorienterte vurderinger lagt til grunn. Man ønsket ikke å straffe den som forgjeves hadde forsøkt å begå selvmord (noe som ble straffet i England helt frem til 1961). Men man ville ramme medvirkeren for derigjennom å stemple selvmord som en uønsket handling: Den som skyter seg et skudd for pannen eller tar en dose gift for å unndra seg ansvar for slette handlinger (min utheving), han har vist "en slet og feil Moral", som omgivelsene plikter "at afholde sig fra al Fremme af".

Dette var en begrunnelse rettet mot kriminelle, som ved hjelp av selvmord kunne unnslippe den tids brutale straffereaksjoner. En begrunnelse som er helt uten relevans for vår tid, og for uhelbredelig syke og døende mennesker som ønsker aktiv dødshjelp for å befris fra sine lidelser. I dag støtter en stor majoritet av befolkningene over hele den vestlige verden aktiv dødshjelp (assistert selvmord eller eutanasi). Legene har vært mer tilbakeholdende, men de kommer etter. I Nederland, der legene utfører eutanasi med loven i hånd, er støtten hele 90% - de vet hva det handler om.

Noen frykter at legalisering av aktiv dødshjelp vil føre til en praktisering som kommer ut av kontroll - slippery-slope-argumentet. Dette tilbakevises av en omfattende metaundersøkelse, publisert i Journal of Medical Ethics i 2007. Undersøkelsen dekker både eutanasi, slik det praktiseres i Nederland, og legeassistert selvmord, som har vært praktiseret i den amerikanske staten Oregon gjennom en tiårs periode. Den solide dokumentasjonen har virket overbevisende også på nestoren innenfor norsk medisin, professor Peter F. Hjort. Han har tidligere vært en profilert motstander av aktiv dødshjelp, men har nå gått i tenkeboksen.

I Sverige er assistert selvmord straffritt. I Norge likestilles det med medlidenhetsdrap (eutanasi). Legeforeningen i Sverige vil imidlertid frata legene lisensen dersom de praktiserer dette. Her, som ellers i verden, er legeforeninger og legeetiske råd prinsippielt i mot enhver form for aktiv dødshjelp, mens undersøkelser der leger kan svare anonymt, viser at oppfatningene er delte.

I en representativ undersøkelse blant svenske leger sist høst, publisert i Scandinavian Journal of Public Health, ble deltagerne spurt om de var for eller i mot legeassistert suicid, forutsatt at dette er legalisert og følgende kriterier oppfylt: Pasienten er døende og lider uutholdelig; er kompetent og velinformert om alternative lindrende muligheter; er ikke under påtrykk fra andre; er i stand til å administrere medikasjonen selv; lider ikke av psykiatrisk sykdom som kan behandles; legen har kjent pasienten over tid; og en annen lege bekrefter at disse kriteriene er oppfylt. (Dette ligger nær opp til Oregons kriterier.)

De svenske legene var delt omtrent på midten i sine svar (34 % for; 25 % i tvil; 39 % i mot, 2 % besvarte ikke spørsmålet). Eldre leger (over 50 år) var oftere for enn yngre, noe som ble sett i sammenheng med en større lydighetsorientering hos de yngre, mens de eldre legene bygde på egen erfaring og autoritet. En tidligere undersøkelse om holdning til aktiv dødshjelp (eutanasi) blant svenske leger viste en klart mer negativ holdning. Det er derfor rimelig å hevde at legeassistert selvmord har sterkere støtte enn eutanasi både hos allmennheten og blant leger. Dette er med og understreker hvor utdatert norsk straffelov er på dette punktet så lenge den ikke har et klart skille i straffereaksjonene for disse to formene for dødshjelp.

Statens medicinsk-etiska råd (SMER) fungerer i Sverige som et serviceorgan for riksdagen og regjeringen. Foruten eksperter på filosofi, jus og teologi, består rådet av representanter for helse- og omsorgsyrkene og riksdagsrepresentanter fra samtlige partier. Høsten 2008 oversendte SMER dokumentet Avgöranden i livets slutskede til sosialministeren. Her utredes en rekke problemstillinger: pasientens autonomi (som ofte innskrenkes); livstestament; terminal sedering (å sove seg inn i døden); og selvvalgt livsavslutning. Rådet anbefalte at legeassistert selvmord eksplisitt skulle legaliseres. Hva har siden skjedd? Ingenting.

Sosialministeren synes å være i ferd med å "smita runt den demokratiska processen" ved å la SMERs anbefalinger vedrørende livets slutt forbli i skrivebordsskuffen, skrev bioetikeren P.C. Jersild i en lederartikkel i Dagens Nyheter (Alliansen och döden, 040409). Han beskriver det politiske spillet i samlingsregjeringen: hvert av partiene "kaprar sig sin hjärtefråga" og prøver samtidig å unngå å tre inn på de andre partienes revir. Kristendemokraterna i Sverige, et marginalt parti som ikke ville nådd over sperregrensen hvis det var valg i dag, har annektert omsorgen ved livets slutt. Men dette er hele regjerningens ansvar, påpeker Jersild. Han har vært medlem av SMER i 20 år og hatt god andledning til å følge med i politikeres behandling av etiske spørsmål.

Ut fra folkemeningen burde tiden være moden, ikke bare for å gjøre hjelp til selvmord straffritt (slik det var før 1902), men også for å innføre en rettighet for døende mennesker til å få hjelp til å avslutte sitt liv når bare håpløs lidelse gjenstår. En stor majoritet av det norske folk (70 %) slutter opp om legeassistert selvmord, slik som det praktiseres i Oregon og andre amerikanske stater.

Kari Vigeland er førsteamanuensis emerita i psykologi og styremedlem i Foreningen Retten til en verdig død.

Les også intervju med Kari Vigeland og Sigrid ga dødspille til en syk i Dagsavisen.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...