Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Det er først om et par år vi får vite mer detaljert hva staten mener med "kvalifiserte angrep på religion", ifølge statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap).

Det er først om et par år vi får vite mer detaljert hva staten mener med "kvalifiserte angrep på religion", ifølge statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap).

Regjeringen: - Vern av religioner styrker ytringsfriheten

- Vårt forslag om vern mot krenkende religionskritikk styrker ytringsfriheten, mener statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen, til Fritanke.no.

Publisert:

Sist oppdatert: 20.01.2009 kl 09:35

Statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen (Ap), har ingen forståelse for de som mener at det er ytringsfriheten som må lide for regjeringens ønske om å "verne religioner og den enkeltes religiøse følelser mot usaklige og krenkende uttalelser".

- Dagens blasfemiparagraf åpner for langt mer sensur enn dette forslaget, og den foreslår vi å fjerne. Vårt forslag skreller bort det aller meste av den gamle blasfemiparagrafen, men beholder en kjerne, sier Aas Hansen.

Enda vanskeligere å få Øverland dømt nå

Aas-Hansen trekker fram blasfemisaken mot Arnulf Øverland på 30-tallet for å understreke poenget.

- Øverland er den siste som har blitt tiltalt etter dagens blasfemiparagraf. Det skjedde i 1933, og han ble frikjent. Nå lanserer vi en lovgiving som vil gjøre det enda vanskeligere å bli dømt for blasfemi. Jeg synes det illustrerer at det ikke er noen grunn til bekymring, sier hun.

- Kan det ikke tenkes at dette fører til at dagens sovende blasfemiparagraf i praksis blir erstattet av en ny, oppdatert og aktiv paragraf?

- Det er alt for tidlig å svare på, men det er i hvert fall ikke intensjonen fra oss. Poenget er å redusere omfanget av dagens paragraf for å styrke ytringsfriheten, samt beholde det vi ser som en nødvendig rest.

- Hvorfor må dere "beholde en rest"? Kunne dere ikke bare ha fjernet hele blasfemilovgivingen?

- Vi er opptatt av å dempe konfliktnivået i samfunnet, og sikre et debattklima der vi kan føre en dialog mellom ulike samfunnsgrupper og livssyn. Vi har vurdert det slik at denne løsningen bidrar til å forebygge hatske og usaklige angrep som bare virker ødeleggende på det debattklimaet vi ønsker.

- Kan du gi noen eksempler på "kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn" som vil rammes av den nye lovgivningen?

- Nei, det har jeg ikke. Dette vil bli avklart senere, i en ikrafttredelsesproposisjon som sannsynligvis ikke blir lagt fram før om et par år.

- Hva med de mye omtalte Muhammed-karikaturene? Ville de ha blitt rammet, tror du?

- Det kan jeg ikke uttale meg om, for dette har ikke blitt prøvd rettslig etter dagens lovverk heller. Jeg kan ikke gi deg noen eksempler. Denne grenseoppgangen kommer som sagt senere.

- Er du enig i at dere nå ofrer ytringsfriheten i forhold til det mange hadde forventet, nemlig at blasfemilovgivingen ble fjernet fullstendig?

- Nei, man kan ikke tenke slik. Vi må ta utgangspunkt i dagens lovverk. Vi har aldri hatt et lovverk uten noen form for blasfemilovgiving i Norge, så det blir litt underlig å sammenligne vårt forslag med en slik tenkt situasjon.

Personlige følelser skal ikke telle

Aas-Hansen understreker at det absolutt ikke er den enkeltes personlige "krenkede" følelser som skal vektlegges når domstolene skal vurdere om en konkret ytring er straffbar.

- Nei, det vil ikke vektlegges i det hele tatt. Som ellers i strafferetten er det objektive kriterier som vil legges til grunn. Selv om disse ikke er utarbeidet ennå, vil det ikke bli slik at folk bare kan hevde seg krenket, og så får de medhold i retten. De vil ikke få et styrket vern, sier Aas-Hansen.

Hun understreker at det er religioner, livssyn og trosretninger som sådan som gies et vern i den nye loven. Ikke enkeltpersoners følelser.

- Men har religioner som sådan krav på vern? Det er jo mennesker som blir krenket, ikke religionene?

- Joda, men det er slik lovbestemmelsen er bygd opp. Det er ikke enkeltpersoner som har vernet, men religionen som sådan. Selvsagt er det enkeltpersoner som må anmelde og gå til rettsak, men de må hevde en krenkelse på vegne av religionen. Ikke på vegne av seg selv.

- Mange hevder at det foregår en prosess i FN nå, styrt av de muslimske landene, der religion i stigende grad får et vern mot krenkende ytringer. Er det rimelig å tolke dette lovforslaget som en del av dette?

- Jeg kjenner ikke prosessen i FN, så det er det vanskelig å kommentere. Poenget for oss er å sikre dialogen og dempe konfliktnivået, konkluderer statssekretær i justisdepartementet Astri Aas-Hansen (Ap).

Mer om denne saken:

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook