Det er et faktum at spørreundersøkelser (intervjuundersøkelser, surveyer, meningsmålinger) er den mest brukte datainnsamlingsmetoden i samfunnsvitenskapene.

Publisert: 19.5.2010

Morten Horn skriver at gjentatte spørreundersøkelser har vist at et flertall i befolkningen - omkring 70 % - er positive til legalisering av aktiv dødshjelp. Men siden han selv er innbitt motstander av dødshjelp voluntær aktiv dødshjelp, setter han seg til doms over intervjuobjektene og sier at selv er han usikker på hvor stor vekt man skal legge på disse meningsmålingene. Legalisering av aktiv dødshjelp er et svært komplekst spørsmål, som kanskje ikke egner seg så godt for enkle spørreundersøkelser, er hans postulat.

Når slike undersøkelser gir stor oppslutning som i dette tilfellet der hensikten var å kartlegge nordmenns holdninger til dødshjelp, så stiller Horn et retorisk spørsmål om vi kan vi stole på disse spørreundersøkelsene?

Det er imidlertid et faktum at spørreundersøkelser (intervjuundersøkelser, surveyer, meningsmålinger) er den mest brukte datainnsamlingsmetoden i samfunnsvitenskapene. I kvantitative spørreundersøkelser stilles de samme spørsmålene til et forholdsvis stort utvalg personer (respondentene), gjerne med faste svaralternativer som de skal velge mellom. Intervjuene kan foregå ansikt til ansikt der intervjueren stiller spørsmålene og noterer svarene, over telefon, eller slik at respondenten selv leser spørsmålene og angir svarene, i et spørreskjema sendt i posten eller over internett.

Når en seriøs aktør foretar undersøkelser er det mange hensyn som det må tas hensyn til. Det blir diskutert hvilke metoder som fungerer best når det gjelder å oppnå mest mulig sann kunnskap om forhold undersøkelsen skal belyse. Dette dreier seg om metoder for hvordan utvalg skal trekkes for at resultatene sikrest mulig kan generaliseres til befolkningen en ønsker å si noe om, hvordan spørsmål skal utformes for å gi mest mulig valid informasjon om et saksforhold, og hvordan svarene kan behandles, analyseres og tolkes for å gi et mest mulig korrekt bilde av fenomen som undersøkes.

TNS Gallup har klare rutiner for hvordan spørreundersøkelser skal gjennomføres for å få troverdighet. Det samme har Synovate.

Først og fremst er det viktig at formålet med undersøkelsen er klart spesifisert, at målpopulasjonen er definert og at registeret utvalget skal trekkes fra dekker hele målpopulasjonen.

Når spørreskjemaet utformes er det viktig at spørsmålene og skalaene konstrueres slik at de fanger opp problemstillingen som skal belyses.

Hensikten med en utvalgsundersøkelse er å kunne generalisere fra et utvalg til en populasjon. For å kunne gjøre det må utvalget være et sannsynlighetsutvalg, dvs. alle enhetene i populasjonen har en kjent og positiv sannsynlighet for å bli trukket ut. Kun sannsynlighetsutvalg gir mulighet for å beregne feilmarginer til resultatene.

En vellykket utvalgsundersøkelse forutsetter at punktene ovenfor blir fulgt. TNS Gallup har en egen Statistikk og Metode avdeling som har et overordnet ansvar for de rutinene som benyttes i dette arbeidet.

Synovate som utførte spørreundersøkelsen for Foreningen Retten til en verdig død, forklarer innledningsvis at formålet med undersøkelsen var å kartlegge nordmenns holdninger til dødshjelp. Målgruppen var alle bosatte i Norge i aldersgruppen 15 år og eldre. Utvalget var landsrepresentativt og tilfeldig trukket og ble gjennomført med telefonintervju.

Horn sier at ordvalget betyr mye i spørreundersøkelser om etiske problemstillinger ved livets slutt. Derfor vil jeg nevne et par eksempler på spørsmål som Synovate brukte i vår spørreundersøkelse:

"Hvor enig eller uenig er du i at en døende pasient, etter grundig overveielse, skal kunne få utskrevet en dødelig dose medisin av sin lege som vedkommende selv kan velge å ta for å unngå store lidelser? Er du..." Så fulgte noen alternativer som helt enig, delvis enig, delvis uenig og helt uenig eller vil ikke svare.

Et annet spørsmål var: "Sett at den dødende pasienten også er for syk til selv å svelge den dødelige dosen med medisin. Hvor enig eller uenig er du i at en lege da bør ha rett til å sette en dødelig injeksjon hvis pasienten selv ber om dette? Svaralternativene var som ovenfor.

Ettersom resultatene i undersøkelsene i mange sammenhenger vil brukes som
beslutningsgrunnlag for oppdragsgiver, er kvalitetssikring av alle faser i undersøkelsen essensielt, sier Synovate. Organisasjonen har et omfattende system for å sikre kvaliteten i de undersøkelser som gjennomføres i Synovates regi.

Synovate har erfarne konsulenter med kompetanse innenfor ulike bransjer, problemområder og metoder, og i samarbeid med oppdragsgiver foretar Synovates konsulenter grundige problemanalyser for å sikre seg at undersøkelsen som gjennomføres er formålstjenlig. Spørreskjemaet utformes i tett samarbeid med oppdragsgiver, og pretesting (pilottester) gjennomføres. Eventuelle uklarheter eller mangler rettes opp før feltarbeidet iverksettes. Kvaliteten sikres her ved at ansvarlig konsulent foretar en grundig gjennomgang av spørreskjemaet med intervjuerne før feltarbeidet iverksettes.

Synovate har en praksis som går ut på at intervjuere gjennomgår et grundig opplæringsprogram for å forberede seg for utfordringene de vil møte i sitt arbeid. Videre har Synovate egne intervjuledere som kontrollerer at intervjuene gjennomføres i henhold til fastsatt norm. Hver dag kontrolleres minst 10 % av intervjuene ved avlytting av intervjuerne.

Det er utarbeidet egne evalueringsskjema hvor supervisor evaluerer intervjuers prestasjoner innenfor kategoriene: presentasjon, spørsmålsstilling, kommunikasjonsevne og totalinntrykk.

Likevel er det sånn at resultater som presenteres i slike undersøkelser er beheftet med en viss statistisk usikkerhet. Dette skyldes at man har kun observert et utvalg av enheter, og ikke hele populasjonen. Denne usikkerheten kan imidlertid beregnes. Generelt i denne undersøkelsen gjelder at tall i totalkolonnen er beheftet med en feilmargin på +/- 1,4-3,3 prosentpoeng.

Mot denne bakgrunnen finner jeg ingen store grunner til å tvile på at det store flertallet av norske menn og kvinner over 15 år er positive til legalisering av voluntær eutanasi.

Horn hevder at vi som er for aktiv voluntær eutanasi ser ut til å bruke dette at folket er "for" som et selvstendig argument for legalisering, omtrent som om dette spørsmålet burde avgjøres ved folkeavstemning. Da vil jeg stille Horn spørsmålet: Norge er et demokrati, og hvem bestemmer hva som er legalt i et demokratisk land som Norge?

Synovates spørreundersøkelse viser oss at et klart flertall av norske velgere i samtlige partier - bortsett fra Kristelig Folkeparti - mener at aktiv dødshjelp bør tillates. Høyres og Fremskrittspartiets velgere topper listen over dem som mener at døende skal kunne velge dødshjelp for å unngå store lidelser, med henholdsvis 77 og 78 %. Men venstresiden ligger ikke langt bak. Blant Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartis velgere er tallet 70 %.

Undersøkelsen viser også at nordmenns holdning til dødshjelp gradvis endres i bekreftende retning, slik tilfelle er i hele Europa.

Ole Peder Kjeldstadli

Leder, Foreningen Retten til en verdig død