Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Mona Følstad føler ikke at hennes sorg og hennes barn er inkludert i den nye minnelunden over dødfødte barn på Stalsberghagen gravlund.

Mona Følstad føler ikke at hennes sorg og hennes barn er inkludert i den nye minnelunden over dødfødte barn på Stalsberghagen gravlund.

- Her er jeg ikke velkommen

Mona Følstad mistet et barn i dødfødsel i 1977. Hun ble glad da ideen om en minnestein over dødfødte barn ble lansert i fjor høst. Men det hele endte i skuffelse.

Publisert:

Sist oppdatert: 30.10.2012 kl 11:54

- Jeg skal holde meg langt unna på innvielsen. Her er ikke alle inkludert, og det synes jeg er veldig synd, sier Mona Følstad.

For 33 år siden mistet hun den ene av to tvillinger i dødfødsel. Episoden er fortsatt vond for henne.

- Det sitter hardt i ennå. Det er lenge siden, men sorgen slipper aldri helt taket. Det jeg vil vite, er hvor ungen min ble av. Jeg vet at hun ligger her et sted på Stalsberghagen, sier hun til Fritanke.no.

Fram til rundt 1985 ble alle dødfødte barn og fostre fra Akershus universitetssykehus (Ahus) begravet i andre menneskers graver på Stalsberghagen gravlund mellom Lillestrøm og Strømmen. Ingen pårørende fikk vite om det.

Følstad maktet ikke å dra til gravlunden de første tolv årene etter dødfødselen.

- Jeg klarte ikke å være i nærheten engang. Til slutt måtte jeg dit i forbindelse med en gravferd i familien. Det ble en veldig sterk opplevelse. På vei gjennom gravlunden så jeg en grav med dødsdatoen til datteren min. Jeg fikk en kjempereaksjon og tenkte at det sikkert var der hun lå. Jeg tror det fortsatt, men jeg vet det jo ikke. I dag er graven slettet, forteller hun.

Ble veldig glad for tiltaket

Mona Følstad ble glad da hun leste om Bjørg Wenås' initiativ til å få reist en minnestein over alle de dødfødte barna på Stalsberghagen.

- Jeg husker fortsatt jordmoren rett etter fødselen kom og sa iskaldt til meg at "ungen din ligger på kjøla, og er ikke noe vakkert syn". Jeg fikk aldri se henne. Da jeg hørte om dette minnesmerket, følte jeg det var en håndsrekning. Endelig skulle alle de anonyme barna på Stalsberghagen få sitt eget monument, sier Følstad.

Ønsket livssynsnøytral formulering

Det ble raskt en diskusjon om hvordan minnesmerket skulle utformes. Kirkelig fellesråd i Skedsmo, som fikk det praktiske ansvaret, ba om innspill.

Mona Følstad, som også er aktiv i Nedre Romerike lokallag av HEF, sendte inn flere forslag til ord og dikt som kunne graveres inn på minnesteinen. Hun kontaktet også HEF sentralt som også sendte inn forslag.

Både Følstad og HEF sendte inn dikt uten religiøst innhold, og understreket overfor fellesrådet hvor viktig det er at et slikt minnesmerke utformes slik at ingen føler seg utestengt.

Slik skulle det ikke gå. I forrige uke kom svaret fra Kirkelig fellesråd. Det blir et religiøst vers på minnestøtten. Steinen er allerede satt opp på gravlunden, men skal innvies formelt den 27. mai med en "enkel liturgisk markering" med biskop Helga Haugland Byfuglien tilstede.

Teksten på steinen er et dikt at Eivind Skeie: "Aldri fikk vi se ditt ansikt. Aldri røre ved din hud. I et lukket rom du levde. Skjult for alle. Sett av Gud."

- De har laget et monument over seg selv

Mona Følstad er skuffet og oppgitt over beslutningen.

- Jeg synes dette er veldig sårt. Minnesteinen har regelrett blitt kuppet av de kristne. De har lagd et monument over seg selv, både kirkevergen og presten. Det er den følelsen jeg dessverre sitter med nå. Hva er poenget med å lage et opplegg som utestenger noen? Poenget må jo være å minnes de døde barna. Hvorfor skal Gud trekkes inn? spør hun.

Fritanke.no er med Følstad ut til Stalsberghagen, og ute ved den nye minnestøtten viser Følstad fram de to diktene hun selv har foreslått overfor Skedsmo kirkelig fellesråd:

"Vi ventet på deg. Din plass ble aldri fylt. I hjertet vårt har du plass. Et sted som er forgylt" (Magne Berg)

og

"Du fikk ikke sette spor. I sand, i snø, på jord. Men du fins i våre sinn. Der går sporene dine inn. " (Eirik Lien)

- Jeg synes dette er fine vers som treffer alle dette angår, uansett livssyn, sier Følstad.

- Massiv støtte til kristent vers

Det er kirkevergen i Skedsmo kommune, Reidar Kavlie-Borge, som har hatt det praktiske ansvaret for minnesteinen. Han sier det religiøse verset ble valgt rett og slett fordi det var best.

- Verset av Eyvind Skeie ble foreslått i en høring vi sendte ut til de som hadde meldt sin interesse, i oktober i fjor. Vi fikk positive tilbakemeldinger fra alle, unntatt fra én person, Mona Følstad, forteller han.

Han understreker at det er et enstemmig kirkelig fellesråd som har tatt beslutningen, og at den er tatt på bakgrunn av de innspillene som har kommet.

- Har det vært et argument for dere at noen kan føle seg utestengt på grunn av det religiøse innholdet?

- Vi har vært klar over at noen kan føle seg støtt. Det beklager vi. Men vi fikk likevel så stor støtte for dette verset, at vi valgte det til tross for den ene motforestillingen vi fikk. Vi hadde en diskusjon, tok en totalvurdering og fattet en beslutning, sier Kavlie Borge.

- Hvilke ulemper ville det ha medført å velge en livssynsnøytral tekst?

- Det er ingen ulemper med det, men tilbakemeldingene pekte som jeg sier helt klart i en annen retning.

Kavlie Borge forteller at det til og med har kommet en henvendelse fra en person som har valgt å melde seg ut av Human-Etisk Forbund, og inn i kirken, på grunn av arbeidet med denne minnesteinen.

- Også Bjørg Wenås, ildsjelen som tok initiativet til minnesteinen, er komfortabel med formuleringen, understreker han.