Den britiske forfatteren Julian Baggini skrev den 19. mars i Fritanke.no at den såkalte nyateistiske bølgen virker mot sin hensikt. Han mener nyateismen styrker fordommen om at en ateist uten en biskop å denge løs på, er som en fisk uten vann. Han er også bekymret for at den skarpe religionskritiske linja kan hindre dialog mellom ateister/humanister og moderate religiøse.

Nå slår den kanadiske filosofen George Williamson tilbake. Han er PhD fra Universitetet i Warwick i Storbritannia, og underviser i filosofi ved University of Saskatchewan, Canada.

Williamson mener at Bagginis kritikk ikke skiller seg særlig fra all den andre, misforståtte kritikken som nyateistene blir utsatt for.

- Baggini bruker en rekke forvirrede og sammenraskede argumenter mot nyateistene. Kritikken hans er unøyaktig og irrelevant. Resultatet føyer seg dessverre inn i rekka av typiske innvendinger man ofte hører, skriver Williamson.

Urimelig og forfeilet angrep

Filosofen kritiserer Bagginis åpenhjertige innrømmelse av at han slett ikke har lest noen av bøkene han kritiserer, og at han heller baserer seg på inntrykket som er skapt av nyateismen i mediene.

- Jeg kan tildels være enig med Baggini i at inntrykket av nyateistene kan ha en negativ effekt. Men Baggini nøyer seg ikke med det. Han går fra å kritisere det medieskapte inntrykket av nyateistene, til å kritisere det de står for i virkeligheten. Det synes jeg er uredelig av ham, så lenge han ikke har lest bøkene deres, mener Williamson.

Han mener også Baggini roter det til når han anklager nyateistene for å tro at de har "monopol på rasjonalitet".

- Nyateistene hevder at deres standpunkt er best begrunnet i eksisterende viten og logikk, og utfordrer de som har et annet syn om å legge fram sin sak. Dette kan vel ikke kalles å kreve et "monopol på rasjonalitet". Det er bare å gjøre det man anser som mest intellektuelt ansvarlig, nemlig å feste lit til det man mener er de best begrunnede påstandene, skriver Williamson.

Synes ikke Dawkins tråkker over streken

Williamson tviler ikke på at det er mulig å finne kritikkverdige uttalelser fra ulike nyateister, men konstaterer at Baggini ikke greier å komme med noen gode eksempler på dette.

- Når Baggini for eksempel trekker fram Richard Dawkins uttalelse om at "religiøse sniker seg unna kravet om å tenke kritisk og begrunne sine meninger rasjonelt", så kan jeg ikke skjønne hvordan dette er å tråkke over streken? Så vidt jeg vet mener jo faktisk svært mange religiøse at deres tro i seg selv ikke trenger noen begrunnelse. Å få høre at dette er "å snike seg unna" er kanskje ikke så behagelig, men er det noe verre enn å kalle en spade for en spade? spør Williamson.

Åpen ateisme fornærmer i seg selv

Han mener Bagginis hovedpoeng kan oppsummeres som følger: "taktløse og ufine kommentarer i mediene har forsuret det ellers så vennskapelige og hyggelige stemningen mellom troende og ikke-troende".

Det synes Williamson er en urimelig anklage, sett i lys av alt det religionen har på samvittigheten.

- Religiøse har forfulgt og myrdet ateister, og de har undertrykket kvinner, homofile og andre avvikere i lang, lang tid. De har konsekvent kjempet imot innføring av liberale og demokratiske verdier, og systematisk motarbeidet framskritt innen vitenskap og teknologi. Likevel mener Baggini av en eller annen grunn at det som virkelig virker mot sin hensikt er at ateister våger seg til å hevde at de har noe å melde om virkeligheten, og at de er er så frekke at de forventer at folk som er uenige med dem svarer rasjonelt for seg, skriver han.

Han framholder at denne forskjellsbehandlingen kun gir mening ifølge samfunnskonvensjoner som sier at det religiøse virkelighetsbildet ikke er noe man trenger å argumentere rasjonelt for.

- Den eneste akseptable måten å være ateist på i et slikt system, er å tie stille og ikke forstyrre de som tror. Den enesten feilen de nye ateistene gjør, er at de nekter å finne seg i dette, skriver han.

Ateistene bør heller bare presse på

Avslutningsvis kommer Williamson inn på en sentral innvending fra Baggini, nemlig at den beske tonen fra nyateistene kan forsure forholdet mellom humanister og moderate religiøse, og slik sett forpurre en nødvendig felles front mot fundamentalisme.

- Dette er et politisk problem som jeg ikke vil mene så mye om. Men jeg vil understreke at det som er moderat ved en troende sjelden har noe med religionen deres å gjøre. Moderasjonen skyldes at de i lang tid har vært utsatt for en moderne, sekulær kultur, og at de har tilpasset religionen sin til denne. Med utgangspunkt i en slik tankegang, er det kanskje best hvis ateistene bare fortsetter å presse på, skriver Williamson.

Les hele innlegget til Williamson

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook